Gullfisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gullfisk
Nomenklatur
Carassius auratus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
gullfisk[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseStrålefinnede fisker
OrdenKarpefisker
FamilieKarpefamilien
SlektCarassius
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: ferskvann
Utbredelse: øst i Asia
Gullfisk
Størrelse:opptil 59 cm, normalt 15-30 cm
Vannsjikt:alle
Sosial:ja, men kan sluke småfisk som kommer i veien
Fôr:rik på karbohydrater; plantefôr
Særskilte behov:vil ikke trives i «gullfiskbolle»
Akvariet
Temperatur:10-35 °C
pH:6,0 - 8,0
Hardhet:5 - 20 °dH
Min. vol.:200 l

Gullfisk (Carassius auratus) er en art i gruppen karpefisker.

Det er en populær akvariefisk, og en av de første artene av fisk som ble domestiserte. Tidspunktet er imidlertid fortsatt usikkert.Gullfisken er et relativt lite medlem av karpefamilien, og når en maksimal lengde på 59 cm og en vekt på 3 kg. De fleste individene blir under halvparten så store. Gullfisker har svært bra reaksjonsevne og kanskje en av karpefamiliens beste. Det finnes mer enn 80 former gullfisk.[3] Gullfisk har omtrent 70 000 gener, langt flere enn for eksempel sebrafisk (ofte brukt i vitenskapelig forskning), som har omtrent 26 000 gener.[3]

Siden arten har en lang historie som akvariefisk, har den også vært gjenstand for mye selektiv avl, og det finnes mange avlsvarianter. Flere varianter blir betraktet som etisk tvilsomme; mange har forkortet ryggsøyle, noe som fører til problemer med de indre organene og gjør det vanskelig for fisken å svømme. Slør (forvokste finner) er også en fremavlet egenskap som gjør fisken dårligere egnet til å bevege seg. Andre varianter har utstående øyne som lett blir skadet, og som fisken ikke kan se ordentlig med.

Gullfisk ble introdusert i Europa sent i det 17. århundre. Den er forvillet flere steder i Norge, men forsvinner ofte etter kort tid. I Fremmedartslista er den vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[2]

Levealder og størrelse[rediger | rediger kilde]

Under optimale forhold kan gullfisk leve i over 40 år[4] (verdensrekorden oppgis til 41[4], 43[5] eller 45 år[6]), men de fleste «tamme» gullfisk blir bare seks til åtte år gamle fordi eierne holder dem i akvarier som er for små. Avlsvarianter blir gjerne ikke like store, og sjelden eldre enn fem år.

Adferd[rediger | rediger kilde]

Adferden kan variere fordi gullfisk holdes i varierte miljøer, og fordi adferden kan kondisjoneres av eierne. Det er en myte at gullfisk har tre sekunders hukommelse[7][8]. Vitenskapelige studier har vist at gullfisk har sterke assosiative læreevner, såvel som sosiale læreevner[9]. I tillegg har de et godt utviklet syn[10], noe som gjør dem i stand til å skille mellom forskjellige mennesker. Gullfisk er også det første virveldyret som man har påvist er i stand til å se polarisert lys[11]. Det er fullt mulig at eiere kan observere at fisken reagerer positivt på dem (svømmer frem til glasset eller går opp til overflaten og snuser etter mat), mens den vil gjemme seg når andre personer nærmer seg akvariet. Over tid lærer gullfisken seg å assosiere eieren og andre mennesker med mat.

Gullfisk er også sosiale dyr. Når nye fisk blir satt inn i akvariet, kan man noen ganger se aggressiv adferd fra gullfisken. Dette gir seg vanligvis etter noen dager. Fisk som har levd sammen kan ofte begynne å vise stimadferd. De vil også begynne å bruke de samme strategiene for å lete etter mat.

Gullfisk som har konstant visuell kontakt med mennesker ser ut til å slutte å betrakte dem som en trussel. Når man har hatt en gullfisk i noen uker, blir det mulig å få dem til å komme og spise fra hånden uten å vise frykt. Noen gullfisk har blitt trent opp til å svømme gjennom labyrinter, dytte en ball gjennom en ring, eller til og med synkronsvømme.

Adferden til gullfisk, både som grupper og som individer, stammer fra karpene i naturen. De er en lite spesialisert art med varierte adferder for å lete etter mat, formere seg og unngå fiender. De er relativt fredelige seg imellom, det hender sjelden at en gullfisk skader en annen gullfisk. Det kan imidlertid bli problemer ved fôringstid. Raske varianter kan fort ete opp alt fôret før de mer deformerte variantene når frem. Man bør derfor sørge for at gullfiskene som man har i samme akvarium ligger på omtrent samme nivå når det gjelder kroppstype og svømmeferdigheter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 11. april 2023. Besøkt 11. april 2023. 
  2. ^ a b Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (11. august 2023). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for gullfisk Carassius auratus som HI for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023. 
  3. ^ a b «Scientists crack mystery behind huge variety of goldfish breeds:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2019. Besøkt 16. juli 2019. 
  4. ^ a b (en) Carassius auratus auratus (Linnaeus, 1758) Goldfish - FishBase
  5. ^ UK Oldest goldfish has his chips - bbc.co.uk
  6. ^ Goodbye to Goldie the oldest fish - bbc.co.uk
  7. ^ Schoolboy explodes goldfish memory myth - theage.com.au
  8. ^ Goldfish pass memory test - nootropic.com
  9. ^ Goldfish Memory - abc.net.au
  10. ^ Comparison Essay # 98553 :: Vision in Goldfish and Humans - academon.com
  11. ^ Polarised vision helps goldfish Arkivert 22. oktober 2009 hos Wayback Machine. - channel4.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]