Aserbajdsjan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Aserbadsjan)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 40°20′17″N 47°36′53″Ø

Azərbaycan Respublikası
Republikken Aserbajdsjan

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Azərbaycan Respublikası

Innbyggernavn Aserbajdsjaner, aserbajdsjansk
Hovedstad Baku 2,074,300 innbyggere (census 2003)
Tidssone UTC+4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 112
86 600[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 91
9 164 600[b]
Bef.tetthet 105,83 innb./km²
HDI 0,700 (rangert som nr. 67)
Styreform Republikk
President İlham Əliyev
Statsminister Artur Rasizadə
Offisielt språk Aserbajdsjansk
Uavhengighet fra Sovjetunionen
30. august 1991
Valuta Aserbajdsjansk manat (AZN)
Nasjonaldag 28. mai
Nasjonalsang «Republikken Aserbajdsjans nasjonalsang»
ISO 3166-kode AZ
Toppnivådomene .az
Kart over Republikken Aserbajdsjan
Kart over Republikken Aserbajdsjan

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası) er en republikk i Kaukasus. Landet ligger helt i Europas østlige grense mot Asia og grenser til land som Georgia, Russland, Iran, Tyrkia, Armenia. Landet har også en kystlinje til Kaspihavet.

Aserbajdsjan er en sekulær stat og har vært medlem av Europarådet siden 2001. En majoritet av befolkningen er muslimer og av vestlig tyrkisk nedstamning, kjent som aserbajdsjanere, forkortet aserier. Landet nærmer seg formelt et demokrati, men med sterkt autoritært styre.

I 2012 ble Eurovision song contest arrangert i Baku, hovedstaden i landet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Der er flere hypoteser rundt opphavet til navnet «Aserbajdsjan». Den vanligste teorien er at det kommer av «atropatan». Atropat var satrapen på tiden til det persiske akamenide-dynastiet og som fikk uavhengighet etter at Aleksander den store beseiret akamenidene. Regionen var kjent som Media Atropatia eller Atropatene på den tiden.

Der er også alternative meninger om at begrepet er en tyrkifisering av Azarbaijan som igjen er en arabisert versjon av det opprinnelige persiske navnet Âzarâbâdagân som består av âzar+âbadag+ân (âzar betyr «ild», âbâdag betyr «kultivert område» ân er en flertallsending). Sammensatt blir da meningen ifølge tradisjonen «evige flammers land» eller «ildens rike», som antagelig henspiller på de zoroastriske ildtemplene i dette landet. Noen aseriske historikere hevder at navnet er sammensatt av fire aserbajdsjanske komponenter, az+er+bay+can som betyr «landet til det modige az-folket» eller «et opphøyet sted for de rike og edle».

Historisk er en stor del av territoriet av dagens aserbajdsjanske republikk blitt kalt Arran, oppkalt etter Arran, en legendarisk grunnlegger av Albania i Kaukasus. Men det nøyaktige område som ble identifisert ved dette navnet, har endret seg over tid og henviser for tiden til de lavereliggende Karabakh-slettene som ligger mellom elvene Kura og Araks.


Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Aserbajdsjans geografi

Tre geografiske trekk dominerer Aserbajdsjan: Kaspihavet, der kystlinjen danner den naturlige grensen mot øst, Store Kaukausus i nord og et utstrakt lavland i sentrale områder.

Aserbajdsjan har et totalt landareal på omtrent 86 000 kvadratkilometer, mindre enn 1 % av arealet til det tidligere Sovjetunionen, som landet var en del av. Av de tre transkaukasiske statene har Aserbajdsjan det største landarealet. Aserbajdsjan har to autonome republikker, Nakhitsjevan som ligger sørvest for Armenia og Nagorno-Karabakh, som ligger innenfor Aserbajdsjan. En liten del av Nakitsjevan har også grense til Tyrkia i nordvest. Hovedstaden i Aserbajdsjan er den eldgamle byen Baku, som har den største og beste havnen i Kaspihavet, og som lenge har vært senteret for republikkens oljeindustri.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er tørt steppeklima. Tørkeperioder forekommer.

Historie[rediger | rediger kilde]

De tidligste innbyggerne i dagens Aserbajdsjan var kaukasus-albanere, en kaukaskisk-talende folkegruppe som ser ut til å ha vært i regionen før de utallige folkeslagene som etter hvert skulle invadere Kaukasus.

Den første staten som dukket opp i området var Mannae i 9. århundre f.Kr. og varte til 616 f.Kr. da det ble kastet av Media. Satrapiene Atropatene og Albania i Kaukasus ble etablert i det 4. århundre f.Kr. og inkluderte omtrent territoriet til dagens Aserbajdsjan og de sørlige delene av Dagestan.

Islam spredte seg raskt i Aserbajdsjan etter den arabiske erobringen i de 7. og 8. århundrene. Etter at makten til det arabiske kalifatet avtok, ble det dannet flere semi-uavhengige stater der Shirvanshah-kongedømmet var et av dem. I det 11. århundre ble de erobrende seldsjukkene den dominerende styrken i Aserbajdsjan og la det etniske grunnlaget for dagens aserbajdsjanere eller aseri-tyrkere. I de 13. og 14. århundrene opplevde landet mongolsktatarsk invasjoner.

Aserbajdsjan var del av safavide-staten de 15.18. århundrene. Derfor er Aserbajdsjan et av landene i verden med flest sjia-muslimer i befolkningen. Det gjennomgikk også en kort periode med føydal fragmentering i midten av 18.århundre til tidlige 19. århundre og bestod av uavhengige khanater. Etter to kriger mellom Qajar-dynastiet av Persia og Russland ble Aserbajdsjan innlemmet i Russland gjennom Gulistan-traktaten i 1813 og Turkmanchay-traktaten i 1828.

Da det russiske imperiet brøt sammen under første verdenskrig, forsøkte landet først deltakelsen i Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk, men da denne brøt sammen, erklærte Aserbajdsjan seg uavhengig som den demokratiske republikken Aserbajdsjan i 1918. Mars i samme år ble 12 000 asarbajdsjan-tyrkere massakrert i Baku og området rundt armanere og russere i det som også er kjent som Mars-folkemordet eller Mars-massakrene [1]. Asarbajdsjan ble erobret av den røde armé i 1920 og ble sovjetrepublikk. Den første muslimske republikken i verden varte dermed bare i to år. Landet ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens fall. Den tidligere partisjefen Heydər Əlirza oğlu Əliyev ble president, og etter hans død i 2003 tok hans sønn İlham Heydər oğlu Əliyev over presidentstillingen.

Landet er i konflikt med Armenia om området Nagorno-Karabakh. Fra dette området finnes det om lag 800 000 krigsflyktninger i Aserbajdsjan. Området var i Sovjet-tiden en del av Aserbajdsjan, men hadde hovedsakelig armensk befolkning. I 1991 erklærte Nagorno-Karabakh seg som en selvstendig republikk, og siden en krig, som varte frem til 1994, har området i realiteten vært selvstendig med nære forbindelser til Armenia. Ingen land har anerkjent Nagorno-Karabakhs selvstendighet, inkludert Armenia. I tillegg kontrollerer styrker fra utbryterrepublikken området mellom Nagorno-Karabakh og Armenia, til tross for flere FN-resolusjoner fra 1993 som krever tilbaketrekking av utbryterrepublikkens styrker fra okkupert aserbajdsjansk territorium og oppfordrer partene til å finne en forhandlingsløsning på konflikten.[2]

Under konflikten med Armenia ble mer enn 600 sivilie aserbajdsjan-tyrkere drept av armanere i byen Khojaly i 1992 i det som også er kjent som Khojalymassakren[3].

Korrupsjon er meget utbredt og forhåpninger om velstand gjennom utvikling av landets store oljeforekomster har ikke blitt innfridd. Mer enn halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Aserbajdsjan har samme problem med overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi som de andre tidligere sovjetrepublikkene, og konflikten med Armenia om Nagorno-Karabakh har vært ytterligere en hindring i utviklingen. Armenia har siden begynnelsen av 90- tallet okkupert store deler av Nagorno-Karabakh. Under denne konflikten var man blant annet vitne til omfattende massakre på sivile aserbajdsjanere fra armensk side.

Oljeproduksjonen fra Bakuområdet og etter hvert andre deler av Kaukasus ble svært viktig for oppbyggingen av sovjetsamveldet, og det viktigste målet for tyskernes kampanje i 1942, som endte med tyskernes første store nederlag ved Stalingrad (idag Volgograd).

Etter Sovjetunionens fall i 1991 trodde man at oljeresrervene var brukt opp, men ved leteboring i Kaspihavet fant man reserver på opptil 14 milliarder fat under havbunnen. For å utnytte disse reservene tegnet man i 1994 «århundrets kontrakt» mellom aserbajdsjanske myndigheter og 33 utenlandske selskaper, deriblant Statoil. Kontrakten ble verdsatt til 60 milliarder US-dollar og fordelte lete- og utvinningsrettigheter til de forskjellige blokkene. For Shah Deniz-feltet fikk BP og Statoil samlet 51 prosent av petroleumsreservene. I 1999 kom Statoil i gang med ordinær oljeproduksjon og la samtidig frem planer om å bygge en oljerørledning Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) til Middelhavet via Tyrkia.

Senere viste det seg at oljereservene var vanskelig tilgjengelige, mange av prosjektene har blitt kansellert, og i 2002 var det bare en av blokkene som hadde produsert oljemengder av betydning. Ettersom olje har fått økt strategisk betydning har myndighetene i USA og det britiske oljeselskapet BP gått sammen om å øke produksjonen og bygge opp rørledninger.

Aserbajdsjans oljeproduksjon er på om lag 1.1 million fat om dagen.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 94.318 mrd US$ 2011, International Monetary Fund
BNP (vekst) (Verdensbanken) 26,2 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon
Konsumpriser 6,7 % 2004, UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse 2005 −2,59 mrd $ 2005, WTO Trade Profiles
Handelsbalanse 2006 −0,84 mrd $ 2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse 2005
Betalingsbalanse 2006 3,71 mrd $ 2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp 0,19 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innbygger 11.000 US$ 2010, CIA THE WORLD FACTBOOK

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (March 1920) «New Republics in the Caucasus». The New York Times Current History 11 (2).
  2. ^ Sikkerhetsrådets resolusjoner 822 (30. april 1993), 853 (29. juli 1993), 874 (14. oktober 1993) og 884 (12. november 1993)
  3. ^ Recognition of the genocide perpetrated against the Azeri population by the Armenians. Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 25. oktober 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]