Seldsjukkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Seldsjukkenes rike, 1092

Seldsjuk(k)-tyrkerne eller seldsjuk(k)ene (tyrkisk: Selçuklular; arabisk: سلجوق Saljūq, السلاجقة al-Salājiqa; persisk: سلجوقيان Saljūqiyān;) var en betydelig gren av oghuz-tyrkerne og et dynasti som okkuperte deler av Sentral-Asia og Midtøsten fra det 11.århundret til det 14.århundret. Seldsjukkene migrerte fra nord inn i Persia der de kjempet og erobret forskjellige stammer i deres Transoxiana.

Seldsjukkene er regnet som forfedrene til de vestlige tyrkerne, dagens innbyggere i Tyrkia og Aserbajdsjan. Seldsjukkene og deres etterfølgere, osmanerne, spilte en betydelig rolle i middelalderen ved å skape en barriere mellom Europa og mongolske erobrere fra øst, forsvarte den islamske verden mot korsfarerne fra vest og erobret Det bysantinske riket.

Under Alp Arslans etterfølger Malik Shah I og hans visir Nizam al-Mulk ekspanderte seldsjukkstaten i forskjellige retninger slik at den grenset til Kina i øst og Det bysantinske riket i vest. Da Malik Shah døde i 1092, ble imperiet splittet, da hans bror og fire sønner kranglet om delingen av riket mellom dem. I 1118 tok den tredje sønnen Ahmed Sanjar, over riket etter at han var misfornøyd med sin del av arven. Hans brødre anerkjente ikke hans krav til tronen og Mahmud II proklamerte seg selv sultan og etablerte en hovedstad i Bagdad. Ahmed Sanjar ble fanget og holdt i fangenskap av tyrkiske nomader fra 1153 til 1156 og døde året etter.

Til tross for flere forsøk til gjenforening i århundrene etter Malik Shahs død, hindret korstogene dem fra å gjenskape sitt tidligere imperium. For en kort tid var Toğrül III sultan for alle seldsjukkene unntatt Anatolia. I 1194 ble Toğrül beseiret av Ala ad-Din Tekish, sjahen av Khwarezmid-imperiet, og seldsjukkene kollapset. Av det tidligere store seldsjukkimperiet, var bare Rum-sultanatet i Anatolia igjen. Da dynastiet gikk nedover i midten av det 13. århundret, invaderte mongolene Anatolia i 1260-årene og delte det i små emirater som ble kalt de anatoliske beylikene, som senere ble erobret av osmanerne.

Innhold

Herskere av seldsjukkenes store imperium 1037 – 1157 [rediger]

År Sjah Merknader
1037 – 1063 Toğrül bin Mikail (Tughril Beg)
1063 – 1072 Alp Arslan bin Chaghri
1072 – 1092 Jalal ad-Dawlah Malik Shah I
1092 – 1094 Nasir ad-Din Mahmud I
1094 – 1105 Rukn ad-Din Barkiyaruq
1105 Mu'izz ad-Din Malik Shah II
1105 – 1118 Ghiyath ad-Din Mehmed I Tapar (Muhammed)
1097 – 1157 Mu'izz ad-Din Ahmed Sanjar
1118 – 1131 Mahmud II
1131 – 1132 Dawud (David)
1132 – 1134 Toğrül II (Tughril Beg)
1134 – 1152 Mas'ud
1152 – 1153 Malik Shah III
1153 – 1160 Mehmed II (Muhammed II)
1160 – 1161 Süleiman (Sulaiman Shah)
1161 – 1176 Arslan Shah
1176 – 1194 Toğrül III (Tughril Beg III)

Seldsjukkherskere i Kerman 1041 – 1187 [rediger]

Kerman var en nasjon i det sørlige Persia. Det falt i 1187, antagelig erobret av Toğrül III av Stor Seljuk.

Seldsjukkherskere i Syria 1076 – 1117 [rediger]

Sultaner/Emirer av Damaskus:

Atabeger av Aleppo:

Seldsjukksultaner av Rüm (Anatolia) 1077 – 1307 [rediger]

Rum-sultanatet, 1097

Se også [rediger]

Eksterne lenker [rediger]

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Seldsjukkene&oldid=12257702»