Qajar-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mullaher i hoffet til en safavide-monark, Iran. Malestilen er merket qajari.

Qajar-dynastiet var den herskende familien i Persia fra 1796 til 1925.

Dynastiet ble grunnlagt i 1796 av Agha Muhammed Khan, en evnukk av iransk turkmensk opprinnelse som beseiret den siste herskeren av zand-dynastiet, men han ble selv myrdet bare et år senere. Under qajarenes periode falt Persia inn under økonomisk påvirkning fra de europeiske imperiene der de britiske og russiske imperiene skapte seg en innflytelsessfære i Persia. Under styret til Fath Ali Shah ble Persia tvunget til å avgi sine nordlige områder til Russland, mens britene senere tok effektiv kontroll over den sørlige delen med sine rike olje-forekomster.

Qajar-sjahene gjorde flere vaklende forsøk på modernisering i det 19. århundre og starten av det 20. århundre, med grunnleggelsen av en grunnlov og et parlament i 1906. Dette var en kontroversiell utvikling. Muhammed Ali Shah ble avsatt i 1909 for å angripe grunnloven som ble etablert under hans forgjenger.

I 1917 invaderte britiske styrker Russland fra Persia i et forsøk på å knekke den russiske revolusjonen. Under denne «intervensjonskrigen» gjennomførte en persisk militæroffiser, Reza Pahlavi, et statskupp med britisk støtte som reduserte den siste qajar-herskeren, Ahmed Shah Qajar til en marionetthersker. Pahlavi avsatte shahen i 1925 og erklærte seg som den nye sjahen og etablerte sitt eget dynasti.

De herskende medlemmene av qajar-dynastiet:

År Sjah Merknader
17961797 Agha Muhammed Khan Qajar
17971834 Fath Ali Shah
18341848 Muhammed Shah Qajar
18481896 Nasser-al-Din Shah
18961907 Mozzafar-al-Din Shah
19071909 Muhammed Ali Shah
19091925 Ahmed Shah Qajar

Lederne for det avsatte huset:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]