BP

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skilt foran en BP-stasjon i Portsmouth, England

BP plc, tidligere «British Petroleum» og for en kort tid kjent som «BP Amoco», er et petroleumselskap med hovedkvarter i London, og er et av de fire største oljeselskapene i verden (sammen med Shell, ExxonMobil og Total).

I desember 1998 slo BP seg sammen med det amerikanske oljeselskapet Amoco og dannet «BP Amoco». Men denne sammenslåing ble sett på som et oppkjøp av Amoco av BP, og ble kun kalt en sammenslåing av juridiske årsaker. Etter ett år med samlede operasjoner, slo de to gigantene sammen de fleste operasjoner og «Amoco» ble droppet fra navnet. Den nylig omdøpte «BP» ble en forkortelse som ikke lenger stod for «British Petroleum», og brukte slagordet «Beyond Petroleum». Dets BP Solar-avdeling har blitt verdensledende produsent av solcellepanel.

BP er den ledende partneren i den kontroversielle Baku-Tblisi-Ceyhan oljeledningen.

Historie[rediger | rediger kilde]

1909–1955[rediger | rediger kilde]

I mai 1901 fikk William Knox D'Arcy rett til å lete etter olje av sjahen av Persia, som han fant i mai 1908. Dette var det første betydelige kommersielle funnet i Midtøsten. I 1909 ble Anglo-Persian Oil Company dannet for å utvinne dette funnet. Selskapet vokste sakte frem til første verdenskrig da dets strategiske viktighet førte til at den britiske regjeringen skaffet seg en kontrollerende interesse i selskapet og det ble den kongelige marines hovedkilde til drivstoff under første verdenskrig.

I 1917 tillot krigen selskapet å ta den britiske grenen av det tyske Europaische Union, som brukte varemerket British Petroleum. Etter at krigen tok slutt flyttet selskapet, som den britiske regjeringen nå hadde 51% av aksjene i, til sikre markeder i Europa og andre steder. Men selskapets viktigste interesser var fortsatt i Persia, etter den Anglo-Persiske Avtalen av 1919 fortsatte selskapet å drive med stor profitt i landet.

Der var derimot en voksende misnøye innad i Persia ovenfor den imperialistiske og urettferdige posisjonen som APOC hadde. I 1932 fjernet sjahen APOCs rettigheter. Rettighetene ble gjenopprettet innen et år, men de dekket et mindre område med en økning i den persiske regjeringens profittandel. Persia ble omdøpt til Iran i 1935 og APOC ble AIOC, Anglo-Iranian Oil Company.

Etter omveltningene i andre verdenskrig motstod AIOC og den iranske regjeringen nasjonalistisk press for en fornyet avtale i 1949. I mars 1951 ble den pro-vestlige statsministeren Ali Razmara myrdet og i april ble en lov godkjent i parlamentet som nasjonaliserte oljeindustrien, og AIOC ble tvunget til å forlate landet.

AIOC tok sin sak mot nasjonaliseringen til den internasjonale domstolen i Haag, men tapte saken. Men regjeringene i Storbritannia og USA var bekymret for utbredelsen av sovjetisk innflytelse i området og støttet et komplott mot den iranske administrasjonen. De innsatte den provestlige generalen Fazlollah Zahedi som statsminister i Iran.

19. august 1953 ble den daværende statsministeren, Muhammed Mossadegh tvunget fra embetet og erstattet av Zahedi og sjahen ble hentet tilbake fra et kort eksil. AIOC ble Britisk Petroleum Company i 1954, og gjenopptok for en kort tid operasjonene i Iran med en 40% andel i et nytt internasjonalt konsortium. Men på grunn av store investeringsprogram utenfor Iran, overlevde selskapet tapet av sine iranske interesser på den tiden.

1960- og 70-årene[rediger | rediger kilde]

Fra slutten av 60-tallet så selskapet utenfor Midtøsten til USA (Prudhoe Bay, Alaska) og Nordsjøen. Begge disse feltene førte i midten av 70-tallet til en total forandring av selskapet og gjorde at BP klarte å stå av stormene som de OPEC-påførte oljekrisene i 1973 og 1979 førte til. I 1969 overtok BP oljeterminalen Valdez i Alaska fra chugachene for $1. Noen innfødte mener dette var en ulovlig overføring.

I midten av 70-årene overtok BP Standard Oil of Ohio eller Sohio.

1980- og 90-årene[rediger | rediger kilde]

P.I. Walters (senere sir Peter Walters) var BPs styreformann fra 1981 til 1990. Walters fremmet en begelse mot å dele opp selskapets operasjoner basert kun på økonomiske årsaker: «For meg er der ingen strategi som er skilt fra profitt», bemerket han en gang. Under hans formannskap ledet British Petroleum oljeindustrien bort fra en epoke dominert av vertikal integrasjon og forsyningene som dette krevde til en korporasjonskultur som la vekt på handel og desentralisering.

I 1987 overtok British Petroleum Britoil og aksjene i Sohio som selskapet ikke eide fra før. I 1994 begynte BP og Petroleos de Venezuela SA (PDVSA) å markedsføre Orimulsion®, et bitumen-basert drivstoff. John Browne, Lord Browne av Madingley, som hadde vært i styret som administrerende direktør siden 1991, ble utnevnt til gruppens øverste direktør i 1995.

2000-årene[rediger | rediger kilde]

British Petroleum fusjonerte med Amoco (tidligere Standard Oil of Indiana) i desember 1998, og det nye selskapet fikk navnet BP Amoco plc. I 2000, kjøpte BP Amoco opp Arco (Atlantic Richfield Co) og Burmah Castrol plc. I 2001 ble selskapet formelt omdøpt som BP plc, og adopterte slagordet «Beyond Petroleum," som fortsatt er i bruk i dag. I mange stater fortsatte BP Amoco å selge branded bensin selv i bensinstasjoner med BP Amoco identitet som ble vurdert den beste petroleum merket av forbrukere i 16 sammenhengende år, og fikk også en av de tre høyeste merkevaren lojalitet omdømme for bensin i USA, sammenlignes bare til Chevron og Shell. I mai 2008, da Amoco navnet ble stort sett faset ut til fordel for "BP Bensin med styrke", fremme BPs nye additive, den høyeste karakteren av BP bensin tilgjengelig i USA var fremdeles kalt Amoco Ultimate.

I april 2004 besluttet BP å flytte de fleste av sine petrokjemiske virksomheter til en egen enhet kalt Innovene i BP Group. BP forsøkte å selge det nye selskapet muligens via en børsnotering (IPO) i USA, og arkivert IPO planer for Innovene med New York Stock Exchange den 12. september 2005. Den 7. oktober 2005 annonserte BP at de hadde avtalt å selge Innovene til Ineos, et privateid britisk kjemiselskap for USD 9 milliarder, og dermed ikke gjennomføre sine planer for børsnotering. I 2005 annonserte BP at det ville forlate Colorado markedet. Mange steder ble re-stemplet som Conoco.

BP har nylig sett å vokse av olje leting i umodne områder som det tidligere Sovjetunionen for sin fremtidige reserver. I Russland eier BP 50% av TNK-BP mens den andre halvparten eies av tre russiske milliardærer. TNK-BP står for en femdel av BPs globale reserver, en fjerdedel av BPs produksjon, og nesten en tidel av den globale fortjeneste.

I 2007, i henhold til noen private BP bensinstasjonsoperatører i Metro Atlanta-området, planla BP å konsumentmarkedet i sørstatene i USA i løpet av de nærmeste årene. Alle BP-eide stasjoner, vanligvis kjent som «BP Connect", skulle selges til lokale forretningsdrivende. Den 12. januar 2007 ble det annonsert at Lord Browne vil pensjonere seg som konsernsjef i slutten av juli 2007. Den nye administrerende direktør, Tony Hayward, hadde vært leder for leting og produksjon. Det hadde vært ventet at Lord Browne vil pensjonere seg i februar 2008 da han fylte 60, den vanlige pensjonsalderen på BP. Browne gikk brått fra BP 1. mai 2007, etter løfte om en rettslig kjennelse hindrer Associated Aviser fra å publisere detaljer om hans privatliv. Hayward overtok etter Browne med umiddelbar virkning. 26. juli 2010 ble det annonsert at amerikaneren Bob Dudley vil ta over som ny administrerende direktør for BP Plc etter Tony Hayward fra 1. oktober 2010.

Etter Deepwater Horizon-utblåsningen falt BPs aksjeverdi med 52% på 50 dager på New York Stock Exchange. Aksjekursen gikk fra $ 60,57 20. april til $ 29,20 9. juni. Dette var det laveste nivå siden august 1996. Noen økonomer foreslo at BP kanskje ville komme til å kutte utbytteutbetalinger, bli slått konkurs eller bli overtatt av et annet oljeselskap som følge av utslippet og tilhørende kostnader. Etter sterkt press fra den amerikanske regjeringen avsto BP fra å utbetale utbytte for 2. kvartal 2010. Etter at BP klarte å gjenvinne kontrollen over den "løpske" oljebrønnen, har aksjekursen tatt seg opp kraftig (fra ca. £ 3 til ca. £ 4). Meldinger om at virkningene av oljesølet trolig ikke vil være så skadelige som de mest pessimistiske anslagene har gått ut på har også bidratt til å styrke aksjekursen.

Rundt 40% av BP aksjer er eid av britiske aksjonærer, og 39% i USA. BPs utbytteutbetalinger representerer om lag en sjuendedel av alle utbyttebetalinger i Storbritannia og danner grunnlaget for mange pensjonsordninger.

BP Norge AS[rediger | rediger kilde]

BP har operert i Norge siden 1920. I 1974 etablerte BP kontor for letevirksomhet i Stavanger. BP solgte sin nedstrømsaktivitet (bensinstasjonsnett etc.) i Norge til Norol (senere Statoil) i 1976. BP Norge AS driver i dag utvinning og leting etter olje og gass fra den norske kontinentalsokkelen. Hovedkontoret ligger i Stavanger.

BP er operatør for feltene Valhall, Hod, Ula og Tambar på norsk sektor i Nordsjøen. Selskapet er også operatør for Skarvfeltet nord for Haltenbanken med produksjonsstart i 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]