Master i rettsvitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Master i rettsvitenskap er en akademisk grad (mastergrad) i rettsvitenskap i Norge. Graden «master i rettsvitenskap» er beskyttet og kan kun tildeles av Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.[1] Profesjonsstudiet som fører frem til master i rettsvitenskap er normert til fem år.[1] I dagligtale er det normalt å omtale en person med mastergrad i rettsvitenskap som jurist.[2][3]

Ved norske universiteter har mastergraden i rettsvitenskap erstattet den tidligere juridiske kandidatgraden cand.jur., noen ganger kalt juridisk embetseksamen. Graden cand.jur. var i bruk i Danmark og Norge fra 1736, og ble i Norge utfaset i perioden 2004–2007 samtidig med overgangen fra et seksårig til femårig jusstudium.

Mastergrad i rettsvitenskap kvalifiserer til å praktisere som jurist i en rekke ulike embeter og stillinger. For enkelte norske embeter, stillinger og verv stiller lovgivningen krav om at det kun kan utnevnes, ansettes eller velges personer med master i rettsvitenskap eller cand.jur. Dette gjelder blant annet for embete som dommer,[4] riksadvokat[5] og statsadvokat,[5] for stilling som dommerfullmektig,[4] og for verv som sivilombudsmann.[6] Videre er det som hovedregel kun personer med master i rettsvitenskap eller cand.jur. som kan få norsk advokatbevilling[7] eller autorisasjon som advokatfullmektig.[8] Det er imidlertid også mulig å få norsk advokatbevilling eller autorisasjon som advokatfullmektig på bakgrunn av juridisk utdannelse fra en utdanningsinstitusjon i en annen EØS-stat enn Norge.[9]

Kandidatløftet[rediger | rediger kilde]

For å oppnå graden master i rettsvitenskap må man, i tillegg til å bestå de nødvendige eksamener, avlegge et løfte. Dette løftet kalles gjerne «kandidatløftet» eller «eksamensløftet». Løftet stammer fra en forordning for graden cand.jur. gitt av den dansk-norske kongen Christian VI i 1736.[10] Ved Universitetet i Oslo har kandidatløftet følgende ordlyd:

SitatAldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornøden Trætte eller i anden Maade med Raad eller Daad befordre nogen uretvis Sag eller Idræt.Sitat
– Kandidatløftet ved Det juridiske fakultet, UiO.[3]

Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø benytter en litt annen ordlyd.[11][12] Kandidatløftet er i nyere tid ment å fungere som en profesjonsetisk rettesnor for jurister.[3][13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler». Lovdata. Besøkt 27. juli 2019.  Se særlig §§ 1 til 4.
  2. ^ «Bokmålsordboka – Jurist». Universitetet i Bergen og Språkrådet. Besøkt 27. juli 2019. 
  3. ^ a b c «Hva lærer du?». Universitetet i Oslo. 5. juni 2015. Besøkt 27. juli 2019. 
  4. ^ a b «Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 54». Lovdata. Besøkt 27. juli 2019. 
  5. ^ a b «Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) §§ 56 og 57». Lovdata. Besøkt 27. juli 2019.  Se § 56 om riksadvokaten og § 57 om statsavdokatene.
  6. ^ «Lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannsloven) § 1». Lovdata. Besøkt 27. juli 2019.  Kravet fremgår indirekte av lovteksten «Ombudsmannen må fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer.»
  7. ^ «Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 220». Lovdata. Besøkt 27. juli 2019. 
  8. ^ «Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 223». Lovdata. Besøkt 27. juli 2019. 
  9. ^ «Forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 (Advokatforskriften) kapittel 9». Lovdata. Besøkt 27. juli 2019. 
  10. ^ Astrid Øvre Helland (16. januar 2016). «Truls nektet å uttale 29 ord – nå går han på NAV». Nordlys. Besøkt 27. juli 2019. 
  11. ^ «Vitnemål fra Det juridiske fakultet». Universitetet i Bergen. 20. mai 2019. Besøkt 27. juli 2019. 
  12. ^ «Eksamensreglement for graden master i rettsvitenskap». Universitetet i Tromsø. 23. mars 2018. Besøkt 27. juli 2019.  Se § 15.
  13. ^ «Kandidatløfte». Universitetet i Bergen. Besøkt 27. juli 2019.