CO2-avgift
CO2-avgift er en særavgift til statskassen.
CO2-avgiften på mineralske produkter ble innført i 1991 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak.[1] Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2. Avgiftsplikten omfatter mineralolje og bensin og oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftens formål er å redusere utslipp av klimagassen CO2 fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.[trenger referanse]
CO2-avgiften på mineralolje og bensin er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift på mineralske produkter, mens CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.[trenger referanse]
Statens inntekter fra CO2-avgift på mineralske produkter og CO2-avgiften på sokkelen var i 2008 på hhv. om lag 4,5 milliarder kroner og om lag 3,4 milliarder kroner.[trenger referanse]
CO2-avgift på mineralolje[rediger | rediger kilde]
Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Den generelle avgiftssatsen i 2010 er 0,58 kroner per liter mineralolje. For mineralolje til bruk i innenriks luftfart er avgiftssatsen 0,68 kroner per liter, mens avgiftssatsen for mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er 0,30 kroner per liter.[trenger referanse]
Det gis fritak for avgiften for produkter som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Etter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt vedtak 16. juli 2008 (502/08/COL) kan fritaket godkjennes så lenge de fritatte virksomhetene minimum ilegges en avgift på 15 euro per 1000 kg mineralolje fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsen i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2017.[2]
Det gis i tillegg avgiftsfritak blant annet for mineralolje som brukes i skip i utenriks fart, i fiske og fangst i fjerne og nære farvann samt i fly i utenriks fart.[trenger referanse]
CO2-avgift på bensin[rediger | rediger kilde]
Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.
Avgiftssatsen i 2010 er 0,86 kroner per liter bensin.[trenger referanse]
Det gis fritak for avgiften for blant annet bensin brukt i fly i utenriks fart og bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).[trenger referanse]
CO2-avgift på naturgass og LPG[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt å innføre CO2-avgift på gass til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007. CO2-avgiften på gass til oppvarming av bygg ble vedtatt som en generell avgift på gass med et fritak for gass som benyttes til annet enn oppvarming. Avgiften har i påvente av godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ikke blitt innført. I vedtak 23. juli 2009 (342/09/COL) har ESA konkludert med at fritaket ikke er i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregelverk.[3]
CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten[rediger | rediger kilde]
CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten ble doblet fra 2012 til 2013. Satsene gikk fra 0,49 til 0,96 kr per sm3 gass og liter olje/kondensat.[trenger referanse]
Fra 2008 er CO2-utslipp fra petroleumsvirksomheten i tillegg inkludert i kvotesystemet.[trenger referanse]