Prestekrage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Prestekrage
Prestekrage
Vitenskapelig(e)
navn
:
Leucanthemum vulgare
Lam., 1779
Norsk(e) navn: prestekrage
Hører til: prestekrageslekten,
kurvplantefamilien,
Asterales
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: eng, tørrbakker
Utbredelse: Europa, Afrika, Asia
For å lese om prestekrage som del av tradisjonell prestedrakt, se pipekrage

Prestekrage (Leucanthemum vulgare) er en flerårig korgplante i prestekrageslekten og er vanlig i hele landet. Prestekrage var et velkjent innslag i tidligere tiders slåtteenger, men er nå vanligst å finne på veikanter og andre tørre, åpne steder.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Prestekrage har opprett stengel, og spredte blad som er smalt lanseformede eller spatelformede. De har tannete rand og kan vært litt flikete nederst ved bladfestet.

Planten har 1-3 blomsterkorger,som er 3-6 cm brede. Korgene blomstrer ikke samtidig, men blomstringen strekker seg over perioden juni-august. Korgene har normalt hvite, hunnlige randkroner (tungeforma), mens de sterkt gule rørkronene i midten er tokjønna.[1]

Korgdekkbladene ligger oftest i 2-3 lag. Om høsten dannes en frukt som 2,5 mm i diameter, og lyst grå eller grågrønn. Fruktene mangler fnokk, men har lister og krage.

Økologi og utbredelse[rediger | rediger kilde]

I prestekrageslekta er prestekrage den eneste naturlig forekommende arten i Norge og arten finnes over hele Norden unntatt indre Nordkalotten. Den trives på enger, skråninger, beitemark, veikanter, jernbanestrekninger, plener, skogbryn og i åpne skoggletter 1220 moh. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge, men den har trolig blitt mindre vanlig mange steder i seinere tid.[1]

Kulturhistorie[rediger | rediger kilde]

Prestekrage har vært en svært utbredt og kjent plante i Norge og har vært brukt til flere barneleker. Mest kjent er spådomsleken som er kjent fra mange land: Man napper ut en og en av randkronene og framsier en ordramse. Det ordet som sies på den siste krona gjelder.[2]. Ordramsene handler oftest om når eller om man skulle bli gift og med hvem: "Iår - neste år - en gang - aldri", "Gift - ugift", "Prest - prost - klokker - skolemester - enkemann - fattigmann - stakker". [3] Til denne leken har forøvrig flere lignende planter også vært brukt; balderbrå, solblom. Prestekrage har også vært brukt til blomsterkranser og som "speilegg" i barneleker.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Prestekrage ble av Linné ført til slekta Chrysanthemum i 1753 med navnet Chrysanthemum leucanthemum som betyr "gullblomst hvitblomst" (fra chrysos - latinsert gresk: gull, leuco- - latinsert gresk: hvit og anthos - gresk: blomst). Arten ble flyttet til en egen slekt av Lamarck i 1778.

Det norske navnet prestekrage er ganske enerådende, men noen steder har også denne arten hatt navnet "slåtteblomst" i betydningen at når denne blomstrer er det tid for å slå enga.[3]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  2. ^ Høeg, O. A. og H. Hjort (1991). Barkebåt og kongleku. Tradisjonelle barneleker med ville vekster. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788200406259. 
  3. ^ a b Høeg, O. A. (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200089304. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]