Hopp til innhold

Vegard Ulvang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vegard Ulvang
Født10. okt. 1963[1][2]Rediger på Wikidata (62 år)
Kirkenes
BeskjeftigelseLangrennsløper Rediger på Wikidata
EktefelleGrete Ingeborg Nykkelmo (1997–)[3][4]
BarnNora Ulvang[4]
Runa Ulvang
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
SportLangrenn
Høyde180 centimeter

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Langrenn
OLs flagg Olympiske leker
Gull1992 Albertville 10 km (k)
Gull1992 Albertville 30 km (k)
Gull1992 Albertville Stafett
Sølv1992 Albertville 15 km jaktstart
Sølv1994 Lillehammer Stafett
Bronse1988 Calgary 30 km (k)
Langrenn Verdensmesterskap
Gull1991 Val di Fiemme Stafett
Gull1993 Falun Stafett
Sølv1989 Lahtis 30 km (k)
Sølv1993 Falun 30 km (k)
Bronse1987 Oberstdorf Stafett
Bronse1989 Lahtis 15 km (k)
Bronse1991 Val di Fiemme 30 km (k)
Bronse1993 Falun 10 km (k)
Antall totalseire i verdenscupen: 1
Antall enkeltseire i verdenscupen: 9

Vegard Ulvang (født 1963) er en norsk tidligere langrennsløper som var aktiv på internasjonalt nivå i perioden 1985–1997. Fra 2006 til 2022 var han leder for langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet.[6]

Ulvang deltok i Vinter-OL 1988 i Calgary, Vinter-OL 1992 i Albertville og Vinter-OL 1994Lillehammer. I olympiske leker vant han tilsammen tre gull, to sølv og en bronsemedalje. I perioden 19891997 vant han ni renn i verdenscupen og i 1991 ble han tildelt Holmenkollmedaljen og han fikk Finnmark fylkes kulturpris 1992. Etter vinter-OL i Albertville fikk Ulvang Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Han vant verdenscupen sammenlagt i 1989/90 og kom på andreplass i 1988/89 og 1991/92. Ulvang avla utøvernes olympiske ed foran Vinterlekene på Lillehammer 1994. Ulvang ble kalt «The Terminator» av amerikanske sportskommentatorer under lekene i Albertville i 1992.[7] Ulvangs rykk på 2.-etappen i stafetten dette året ble en klassiker. Ulvang satte stor fart inn i en oppoverbakke med Sveriges Christer Majbäck og finske Harri Kirvesniemi rett bak seg. Majbäck og Kirvesniemi klarte ikke å holde samme fart opp bakken som Ulvang, som med dette ga Norges lag et stort forsprang. Terje Langli gikk første etappe, Ulvang gikk andre, Kristen Skjeldal gikk tredje og Bjørn Dæhli gikk fjerde og siste etappe på laget som vant stafettgullet.[6]

Før vinterlekene i Albertville i 1992 hadde Ulvang fått et stempel som den «evige toer». Grunnen til dette var at han ikke vant et eneste renn i verdenscupen det året han vant den sammenlagt. I tillegg hadde han tatt individuelle medaljer i tre strake mesterskap uten å vinne. Med tre gull i Albertville ble Ulvang OL-konge og toerstempelet forsvant.

Ulvang vakte også stor oppsikt i internasjonal media etter han i forkant av Lillehammer-OL i 1994 gikk til angrep på IOC-president Juan Antonio Samaranch. Ulvang uttalte at Samaranch var en uverdig representant for den olympiske bevegelse på grunn av hans bakgrunn fra det fascistiske Franco-regimet i Spania.[6]

Etter skikarrieren

[rediger | rediger kilde]

Etter at Ulvang la opp som skiløper, har han etablert sin egen kleskolleksjon,[7] og var jevnlig på TV2 sammen med Arne Hjeltnes, Arne Brimi og Bjørn Dæhlie i programmet Gutta på tur.[8]

Vegard Ulvang ble i mai 2006 valgt til ny leder av langrennskomiteen i FIS. Sist Norge hadde lederen, var da Odd Martinsen var sjef. Ulvang og daværende renndirektør i FIS, Jürg Capol, var initiativtakerne til Tour de Ski.[6]

Han har vært deltaker i flere ekspedisjoner, blant annet i ekspedisjonen til Sørpolen fra oktober 2011 sammen med Stein P. Aasheim, Harald Dag Jølle og Jan-Gunnar Winther. Ekspedisjonen fulgte samme rute som Roald Amundsens ekspedisjon fulgte i 1911-12 og hadde som mål å komme fram til polpunktet 100 år etter Amundsen.[6]

Ulvang er gift med tidligere langrennsløper og skiskytter Grete Ingeborg Nykkelmo.

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]
Leker 10 km 15 km Jaktstart 30 km 50 km 4 x 10 km stafett
Canadas flagg Calgary 1988 7.-plass Bronse 4.-plass 6.-plass
Frankrikes flagg Albertville 1992 Gull Sølv Gull 9.-plass Gull
Norges flagg Lillehammer 1994 7.-plass DNS 10.-plass Sølv

Verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]
Mesterskap 10 km 15 km Jaktstart 30 km 50 km 4 x 10 km stafett
Tysklands flagg 1987 Oberstdorf 6.-plass 5.-plass 7.-plass Bronse
Finlands flagg 1989 Lahtis Bronse Sølv DNF 4.-plass
Italias flagg 1991 Val di Fiemme 4.-plass Bronse 16.-plass Gull
Sveriges flagg 1993 Falun Bronse 4.-plass Sølv 5.-plass Gull
Norges flagg 1995 Thunder Bay 12.-plass 8.-plass

Verdenscupseire

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Distanse
1.7. januar 1989Sovjetunionens flagg Kavgolovo15 km (K)
2.4. mars 1989Norges flagg Holmenkollen50 km (F)
3.16. mars 1991Norges flagg Holmenkollen50 km (K)
4.8. desember 1991Canadas flagg Silver Star10 km (K)
5.9. desember 1991Canadas flagg Silver Star25 km (K)
6.10. februar 1992Frankrikes flagg Les Saisies30 km (K) (OL)
7.13. februar 1992Frankrikes flagg Les Saisies10 km (K) (OL)
8.14. mars 1992Norges flagg Vang i Hedmark50 km (K)
9.12. desember 1992Østerrikes flagg Ramsau am Dachstein10 km (F)

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
Sesong Totalt Distanse Sprint
Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering
1983/841638.
1984/851146.
1985/86438.
1986/87744.
1987/88647.
1988/891542.
1989/901451.
1990/911053.
1991/921962.
1992/935763.
1993/943466.
1994/9520816.
1995/9625312.
1996/978731.6519.2245.

Medaljer i norske mesterskap

[rediger | rediger kilde]
PlasseringØvelseÅr
Gull10 km langrenn1996
Gull15 km jaktstart1996
Gull30 km langrenn1988, 1989, 1991, 1992, 1993, 1995
Gull50 km langrenn1991
GullStafett1992
Sølv15 km langrenn1989, 1991
Sølv15 km jaktstart1992
Sølv30 km langrenn1987, 1997
Sølv50 km langrenn1994
SølvStafett1985
Bronse15 km jaktstart1993, 1995
BronseStafett1986, 1990

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vegard-Ulvang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. www.fis-ski.com, besøkt 3. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 www.vg.no, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 4 5 «Vegard Ulvang 50 år». skihistorie.no. 10. oktober 2013. Besøkt 9. juni 2026.
  7. 1 2 «Ulvang: Jeg er stolt av å ha brakt ull tilbake til folk». aftenposten.no. 24. november 2014. Besøkt 9. juni 2026.
  8. «Millionærgutta på tur». dn.no. 27. oktober 2017. Besøkt 9. juni 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Marja-Liisa Kirvesniemi
Holmenkollmedaljen
Sammen med Trond Einar Elden, Ernst Vettori & Jens Weißflog)

Neste mottaker:
Jelena Välbe
Forrige mottaker:
Johann Olav Koss
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
Norges herrelandslag i fotball