Coop Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Coop Norge SA
Coop Norge SA
Organisasjonsform Samvirkelag
Nøkkelopplysninger 936 560 288
Etablert 27. juni 1906
Produkt Dagligvare, Faghandel
Nøkkelpersoner Ole Dehli
Styreleder Lisbeth Bull Husby
Adm. dir. Geir Inge Stokke
Antall ansatte 22 500
Nettside coop.no

Coop Norge SA (Tidligere kjent som Coop NKL og før dette Norges Kooperative Landsforening) er et norsk selskap som gjennom medlemskap eies av 133 norske samvirkelag [1]. Datterselskapet Coop Norge Handel AS er vareforsyner for samvirkelagene, og driver gjennom egne datterselskaper produksjon av kaffe, bakervarer og konservesprodukter.

Fra 2001 til 2007 deltok selskapet i samarbeidet om Coop Norden. De øvrige samarbeidspartnerne var de tilsvarende organisasjoner KF i Sverige og Coop amba (daværende Fællesforeningen for Danmarks Brugsforeninger) i Danmark. Dette samarbeidet ble imidlertid ingen suksess, hverken økonomisk eller strukturelt. Selskapet slet hele veien og i løpet av siste driftsår gikk de svenske butikkene med over 200 millioner kroner i tap. I tillegg skapte det mye misnøye at sjefen for selskapet fikk en årslønn på 22 millioner kroner.[2] Etter seks år ble organisasjonen oppløst og de tre nasjonale datterselskapene tilbakeført til de forbrukerkooperative organisasjonene.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Coop NKL ble stiftet i 1906. Høyesterettsadvokat Ole Dehli regnes som grunnleggeren av det landsomfattende forbrukersamvirke. Han var formann fram til 1919. Da overtok Andreas Juell som direktør. Han ble i stillingen til 1948, da han var 72 år gammel.

Andreas Juell, direktør i NKL fra 1919 til 1948. Fotografert ca. 1920-1930.

I 1911 overtok NKL Margarinfabrikken Norge, og dette var starten på NKLs industrivirksomhet. Det var flere grunner til at kooperasjonen bygde opp en såpass omfattende industri og egne merker. Kooperasjonens butikker ble boikottet av enkelte private aktører, men minst like viktig var forsøket på å bryte monopoliseringen som gjorde seg stadig mer gjeldende innenfor enkelte områder.

I 1914 ble Julius Haugens Tobakksfabrikk i Kristiania kjøpt. I 1916 ble Kaffebrenneriet satt i gang, i 1923 Såpefabrikken i Stavanger og i 1929 Møllen Nordkronen samt at De Forenede Skofabrikker i Drammen ble oppkjøpt. I 1934 ble Norsk Glødelampefabrikk AS i Oslo overtatt, og produksjonen av Luma-pærene startet. Samme år ble sjokoladefabrikken Cloetta overtatt, og den fikk navnet NKLs sjokoladefabrikk. I 1939 ble Ullvarefabrikken og Lærfabrikken i Verdal overtatt, og i 1946 åpnet NKL eget krydderpakkeri. 1947 ble egen konfeksjonsfabrikk på Hønefoss etablert, og i 1949 ble AS Prior radiofabrikk stiftet. Samtidig ble Termolux fabrikker AS startet for å produsere sykler, elektrovarmeapparter og jernvarer.

I 1918 ble Nordisk Andelsforbund stiftet og det må i historiens lys sees på som forløperen til Coop Norden og dagens Coop Trading AS.[3]

Forbrukersamvirket møtte naturlig nok motstand fra den private handelsstand, og derfor ble Forsikringsselskapet Samvirke Forsikring[4] konstituert i 1921. Dette var et ledd i å møte den omfattende motstanden som kooperasjonen møtte i det private næringsliv. Tanken var å møte behovet for en kapitalkilde for utvikling av forbrukersamvirke. Deretter fulgte etableringen av Livsforsikringsselskapet Samvirke i 1930 og Samvirkebanken i 1932. Begge er i dag en del av Sparebank1-gruppen.

Landets første selvbetjente dagligvarebutikk var eid av Oslo Samvirkelag i 1947.[5]

Etter krigen minket behovet for egen industri. Kooperasjonene hadde fått innpass hos de viktigste leverandørene. I 1960 ble derfor Tobakksfabrikken i Oslo solgt. En ny tid var kommet, og folks forbruksmønster hadde endret seg. Noe industriell satsing var det fortsatt, men mange endringer ble gjennomført. I 1961 ble Ullvarefabrikken og Lærfabrikken i Verdal solgt, men fortsatt ble det jobbet litt med industrielle nyervervinger, og i 1962 overtok NKL aksjemajoriteten i Stavanger Packing AS. Året etter ble Prior AS avviklet, mens det første Gomanbakeriet ble åpnet på Strømmen i 1965. I 1971 ble NKLs sjokoladefabrikk en del av det nordiske samarbeidet, og ble integrert i Nordchoklad. Luma fulgte etter, og i 1972 ble produksjonen overført til Sverige.

I 1975 ble Røra Fabrikker stiftet, mens Såpefabrikken ble integrert i nordiske Nortend i 1976. I 1981 var det definitivt slutt på kooperativ teko-industri i Norge, da Kongress Konfeksjonsfabrikk og De Forenede skofabrikker ble avviklet. I 1995 ble møllen Nordkronen solgt, og året etter fulgte Stavanger Packing og NKLs krydderpakkeri.

Samvirkelagene var først ute med selvbetjening, og i 1968 åpnet det første Obs! Stormarked på Lade i Trondheim (nå City Lade). Dette var det første stormarked i Norge. Det nye bygget var tilholdssted for både Obs! og NKLs engroslager og hadde tilsammen en gulvflate på 42 000 kvadratmeter, hvorav Obs! disponerte 8000 m².[6]

I 1978 ble lageret i Drammen nedlagt. Dette var en følge av at en begynte å merke den nye tiden. Konkurransen økte, og logistikksystemene ble endret til mer kostnadseffektive løsninger. I 1981 ble derfor nye toppmoderne lagre på Grorud og Skien tatt i bruk. På 2000-tallet ble flere lager nedlagt. Blant annet i Bodø og i Ålesund.

I september 2013 åpnet Coop et nytt sentrallager for Østlandet. Dette ligger på Gardermoen og erstatter det tidligere lageret på Grorud.[7]

Coop Norge eide 20 prosent av det fellesnordiske detaljhandelsselskapet Coop Norden fra 2001 til 2007. Dette samarbeidet ble mislykket og den 31. desember 2007 ble de fisjonert, og selskapets tre nasjonale datterselskaper tilbakeført til de forbrukerkooperative organisasjonene i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark.

Sommeren 2008 kjøpte Coop Norge opp kjeden Smart Club med seks butikker på Østlandsområdet. Selskapet ble organisert som et datterselskap. Smart Club i Råde er stengt, men de andre avdelingene er omprofilert til forskjellige Coop-butikker.

I oktober 2014 kjøpte Coop Norge ICA Norge med 553 butikker for 2,5 mrd kroner.[8]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Coop Norge AS er samvirkelagenes representant i offentlige organer. Coop-butikkene drives av selvstendige samvirkelag. Vareforsyning, kjededrift og markedsføring skjer gjennom Coop Norges datterselskap Coop Norge Handel AS. I tillegg eier Coop Norge datterselskapet Coop Eiendom AS, som er et av Norges største eiendomsselskaper. Sammen med sine svenske og danske søstervirksomheter, eier Coop Norge innkjøpsselskapet Coop Trading AB. Dette ble vedtatt stiftet 19. desember 2007.

COOP/NKL utga medlemsbladet Kooperatøren fra 1905. Bladet skiftet navn til Vårt Blad i 1960, og til COOP Litt ditt i 2000. Bladet ble inntil 1990-tallet sendt hjem til medlemmene, men ligger nå til utdeling i forretningene. Alf Prøysen debuterte med diktet «Røde geranier» i Kooperatøren i 1938.

Samfunnsansvar[rediger | rediger kilde]

Coop har etablert Coop Solidaritetsfond, som støtter prosjekter drevet av Norsk Folkehjelp.[9] Gjennom solidaritetsfondet ønsker Coop å bidra til fattigdomsreduksjon og økonomisk bærekraft, samt være en pådriver for en rettferdig og minefri verden. Coop støtter prosjekter i Mosambik, Kambodsja, Bolivia, Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Fondet samler inn penger gjennom Coops panteautomater. Disse er utstyrt med en gul donasjonsknapp som man trykke på dersom man ønsker å donere pantepengene til fondet.

I 2000 var Coop med å etablere stiftelsen Initiativ for etisk handel (IEH).[10] Stiftelsens målsetning er å legge til rette for at norsk import bidrar til en sunn sosial og økonomisk utvikling i opprinnelseslandene.

Coop Norge støtter Frelsesarmeens humanitære arbeid, blant annet gjennom butikkinnsamlinger. I tillegg har Coop Norge Kaffe en samarbeidsavtale med Sally Ann, som er Frelsesarmeens enhet for utvikling av lønnsom, rettferdig handel mellom u-land og i-land.

Coop er hovedsponsor for Rosa sløyfe.[11] Dette er Kreftforeningens årlige aksjon, der formålet er å spre informasjon og kunnskap om brystkreft, og samle inn midler til forskning og bedre behandlingsmetoder.

Kjedekonsepter som eies av Coop[rediger | rediger kilde]

Dagligvarekjeder[rediger | rediger kilde]

  • Obs! (tidligere Coop Obs! Hypermarked) er et hypermarked med ekstra store butikker og med varer fra flere bransjer under samme tak. Kjedens 30 butikker (2012) er først og fremst lokalisert i de større byområdene i Norge.
  • Coop Mega er supermarked med stort utvalg av middagsvarer og ferskvaredisk. Kjeden er etablert på større tettsteder og i de fleste norske byer.
  • Coop Prix er en lavpriskjede med begrenset utvalg.
  • Coop Marked er små nærbutikker og den minste dagligvarebutikken i porteføljen. Den gar preg av landhandelbasert med det mest nødvendige av dagligvarer, og er sjelden å finne i sentrumstrøk.
  • EXTRA (tidligere Coop Extra) er et supermarked med lavpris som hovedfokus, stort utvalg av ferskvarer og et godt utvalg av faghandel.
  • Matkroken er den nyeste kjeden i Coop Norge. Matkroken var tidligere eid av ICA Norge som ble kjøpt opp av Coop Norge i oktober 2014. Matkroken fortsatte i samme form med et unntak av at varesortiment er Coops. Matkroken driver mindre nærbutikker med utvalg av ferskvarer, gourmetmat og gatekjøkkenmat.

Andre kjedekonsepter i Coop Norge SA[rediger | rediger kilde]

  • EXTRA Bygg, (tidligere Coop Extra Bygg), byggevarer.
  • Coop Byggmix, byggevarer.
  • Obs! Bygg, (tidligere Coop Obs! Bygg) byggevarer.
  • Obs! Elektro, (tidligere Coop Obs! Elektro), elektrovarer.
  • Coop Elektro, elektrovarer.
  • Coop Kjøkken og Hjem, utstyr til kjøkken og hjem.
  • Obs! Sport (tidligere Coop Obs! Sport), sportsartikler.
  • Obs! Kiosk (tidligere Coop Obs! Kiosk), Kiosk
  • Obs! kafé (tidligere Coop Obs! Kafé), Kafé
  • Coop Sport, sportsartikler
  • Coop Kiosk, Kiosk
  • Coop Kafé, kafé
  • DOMUS, dagligvare/supermarked/altmuligbutikk opphørte i 1997, men med et unntak av noen få butikker som ble omprofilert til DOMUS Klær og Sko for Dame og Herrer som fikk drive videre privat gjennon Coop (kjøpmanseid med eller mindre) som varte til 2012 og ble opphørt.
  • DOMUS Stormarked, ble omprofilert til Obs! Stormarked i 1977

Egenproduserte varemerker[rediger | rediger kilde]

Coop-butikkene fører en del egne merkevarer (EMV):

  • X-tra: Lavprisprodukter
  • Coop: Diverse varer, blant annet kjøtt og hygieneprodukter.
  • Smak forskjellen: Premium-EMV
  • Coop Vegetardag: Vegetarprodukter
  • Northug gulloppskrift: Matvarer utviklet i samarbeid med langrennsløper Petter Northug
  • Coop Änglamark: Økologiske- og svanemerkede produkter
  • Goman: Bakeriprodukter
  • Coop Kaffe: Egen serie med ulike kaffetyper og -smaker
  • Kellen: El- og håndverktøy
  • Cycletrack: Sykler og sykkelutstyr
  • Hugin: Elprodukter til kjøkken
  • Tero: Batterier og lyspærer
  • Coop Cookware: Kjøkkenprodukter
  • Gastro: Grillserie
  • Ideas Daily (ID) : Inspirasjon til hjemmet
  • Infra: Bygg-, interiør- og oppussingsprodukter

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Samvirkelag». 
  2. ^ VA - Coop Norden går i graven (23. januar 2007)
  3. ^ «Coop Trading AS». 
  4. ^ «Samvirke forsikring». Store norske leksikon. 
  5. ^ «Oslo Samvirkelag». Lokalhistoriewiki.no. 
  6. ^ Aftenposten Aften - Stor dag for NKL og Domus i Trondheim (01.11.1968, side 10)
  7. ^ «Først pall fra Coop-lageret». Romerikes Blad, 04.10.13. 
  8. ^ Coop kjøper ICA Norge. ba.no (6. oktober 2014)
  9. ^ «Våre hovedsamarbeidspartnere». Norsk Folkehjelp. 
  10. ^ Ny organisasjon jobber for etisk import, NTB, 27.11.00
  11. ^ «Samarbeidspartnere». kreftforeningen.no. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]