Hopp til innhold

Petter Northug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Petter Northug
Northug i februar 2011
FødtPetter Northug jr.
6. jan. 1986[1][2]Rediger på Wikidata (38 år)
Mosvik
BeskjeftigelseLangrennsløper, pokerspiller, sportskommentator Rediger på Wikidata
Partner(e)Rachel Nordtømme (2008–2011)[3]
SøskenEven Northug
Tomas Northug
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAftenpostens gullmedalje (2009)
Olavstatuetten (2009)
Sportsjournalistenes statuett (2009)[4]
SportLangrenn
Aktiv2002–2018
Høyde185 centimeter[5]
Klubb(er)Mosvik IL, Henning og Strindheim IL
Kongepokaltre; 2011, 2015 og 2016
Petter Northug på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norges flagg
Langrenn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull2010 Vancouver 50 km klassisk
Gull2010 Vancouver Lagsprint fristil
Sølv2010 Vancouver 4 x 10 km stafett
Bronse2010 Vancouver Sprint menn
Langrenn Verdensmesterskap
Gull2007 Sapporo 4 x 10 km stafett
Gull2009 Liberec 30 km skiathlon
Gull2009 Liberec 4 x 10 km stafett
Gull2009 Liberec 50 km fristil, fellesstart
Gull2011 Oslo 30 km skiathlon
Gull2011 Oslo 4 x 10 km stafett
Gull2011 Oslo 50 km fristil, fellesstart
Gull2013 Val di Fiemme 15 km fristil
Gull2013 Val di Fiemme 4 x 10 km stafett
Gull2015 Falun Sprint klassisk
Gull2015 Falun Lagsprint fristil
Gull2015 Falun 4 x 10 km stafett
Gull2015 Falun 50 km klassisk, fellesstart
Sølv2011 Oslo Lagsprint klassisk
Sølv2011 Oslo Sprint
Sølv2013 Val di Fiemme Sprint
Langrenn Tour de ski
Gull 2014/15
Sølv 2008/09
Sølv 2009/10
Sølv 2010/11
Bronse 2011/12
Bronse 2013/14
LangrennVerdenscupen sammenlagt
Gull 2009/10
Gull 2012/13
Sølv 2008/09
Sølv 2010/11
Sølv 2014/15
Bronse 2011/12
Antall totalseire i verdenscupen: 2
Antall enkeltseire i verdenscupen: 38
Petter Northug etter femmila under Verdenscupen i langrenn 2008/09 i Granåsen i Trondheim 14. mars 2009.
Petter Northug under verdenscupen i Trondheim i 2009.
Foto: Tor Atle Kleven
Petter Northug under Tour de Ski 2009/10 i januar 2010 i Oberhof
Petter Northug under femmila under VM på ski (nordisk) i Oslo 2011. Foran ham Curdin Perl fra Sveits. Northug vant.
Petter Northug under Bislett Games i Oslo juni 2011

Petter Northug (født 1986) er en norsk langrennsløper som representerte Strindheim IL, kjent for sin raske spurt og kjappe taktomslag.

Northug slo gjennom i 2006 og vant tretten VM-gull, hvorav sju av dem individuelle, og han vant alle VM-distanser. I tillegg vant han to OL-gull og 38 enkeltseire i verdenscupen, og han vant verdenscupen sammenlagt i 2009/2010 og 2012/2013.

Northug ble sommeren 2016 formelt tilkjent seieren i Tour de Ski 2015, etter at vinneren Martin Johnsrud Sundby ble dømt for feil bruk av astmamedisin i løpet av touren. Northug har selv sagt at dette ikke teller som seier, og at han fortsatt ville jage sin første Tour de Ski-triumf i løpet av karrieren.[6][7]

Han la opp som langrennsløper 12. desember 2018.[8] I 2022 gjorde han comeback med satsing på langløp.

Han er storebror til skiløperne Tomas og Even Northug.[9]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Petter Northug vokste opp i Framverran i Mosvik med foreldrene John Northug og May Fredly Northug. Han er storebror til langrennsløper Tomas Northug og Even Northug. I 2002 flyttet han til Steinkjer for å gå på skigymnas. Der gikk han for Henning Skilag og hadde Audun Kolstad som trener. I Junior-VM 2004 i Stryn kom han på sjetteplass på sprint fristil. I 2005[10] flyttet han til Meråker der han trente sammen med Frode Estil og Stig Rune Kveen.

2006

[rediger | rediger kilde]

Northug ble i januar 2006 norgesmester på 30 km dobbel jaktstart etter å ha slått Frode Estil i spurten. Dagen etter gikk han ankeretappen for Strindheim IL på NM-stafetten. Igjen var han involvert i et spurtoppgjør, og sikret gullet foran Tore Ruud Hofstad fra Lillehammer Skiklub. Til tross for disse resultatene fikk han ikke plass i den norske troppen til Vinter-OL 2006.[11]

Under Junior-VM på ski 2006 i Slovenia, vant Northug alle de tre individuelle øvelsene (sprint, ti km klassisk og dobbelt jaktstart), og var også med på det vinnende norske stafettlaget.

Den 8. mars samme år kunne han feire sin første seier i et verdenscuprenn, og ble samtidig tidenes yngste mannlige vinner av et verdenscuprenn. I Falun vant han dobbelt jaktstart (10 km klassisk + 10 km fristil), etter å ha vunnet en spurtstrid mot tyskerne Tobias Angerer og Axel Teichmann.

2007–2009

[rediger | rediger kilde]

Northug vant sitt første VM-gull som senior som ankermann på stafetten da han spurtslo Russland og Sverige under Ski-VM 2007 i Sapporo.

Northug ble nummer fire i Tour de Ski 2006/07, og under Tour de Ski 2007/08 vant han sprinttrøya sammen med Tor-Arne Hetland. Han ble nummer åtte sammenlagt og vant i tillegg sprinten i Asiago.

På grunn av sine spurtegenskaper hadde Northug sine beste resultater i fellesstarter og stafetter. Men i det første rennet i verdenscupen i sesongen 2008/09 satte han ny personlig rekord i individuell start med en tredjeplass på 15 km fristil. Han avgjorde også stafetten i Gällivare, hvor han spurtslo blant annet svenske Marcus Hellner og tyske Axel Teichmann, selv om han ødela trinsen på den ene staven like før oppløpet. Northug imponerte også da han vant 30 km fristil fellesstart i La Clusaz ved å spurtslå sveitsiske Dario Cologna. Han gikk igjen siste etappe for Norge på stafetten dagen etter, og igjen vant han, denne gangen ved å dra fra i siste bakke.

Ut fra sammenlagtplassering i verdenscupen var Northug en av favorittene i Tour de Ski 2008/09, men det var mange renn i klassisk, noe som ikke passet ham så bra. Men han gjorde det bedre i klassiskrennene enn forventet. Northug tok en etappeseier og ble nummer to sammenlagt, etter Dario Cologna, og han tok også over andreplassen i verdenscupen sammenlagt.

Etter Tour de Ski ble han syk, og han stod over mange verdenscuprenn for å bli frisk til VM i Liberec. I VM tok han sin første individuelle VM-tittel på 30 km dobbel jaktstart den 22. februar 2009, da han spurtet fra svenske Anders Södergren og italieneren Giorgio Di Centa. Fem dager senere spurtbeseiret han Axel Teichmann som ankermann på 4 x 10 km stafett. Northug og Teichmann lå likt til like før mål, men Northug rykket ifra og til slutt kom han i mål 2,6 sekunder foran tyskeren. På VMs siste dag, den 1. mars 2009, tok han sitt tredje gull på 50 km fristil fellesstart, 7 tidelssekunder foran russiske Maksim Vylegzjanin og 2 sekunder foran tyske Tobias Angerer.

Northug vant sprinten i fristil i Lahtis den 7. mars, og reduserte dermed Dario Colognas forsprang i sammenlagtverdenscupen fra 203 til 103 poeng. Samtidig slo han lederen av sprintcupen og sprintverdensmester Ola Vigen Hattestad med en halv skolengde i en etterlengtet spurtduell.[12] Dagen etter reduserte Northug avstanden med ytterligere 14 poeng etter en sjuendeplass på 15 km fristil. Han åpnet veldig svakt og lå hele 17,8 sekunder bak Cologna etter 6,5 km, men han avsluttet mye sterkere enn sveitseren.

Under sprinten i Trondheim den 13. mars overrasket Northug igjen. Han hadde aldri gått videre fra prologen i en klassisk sprint før, men Northug tok en sterk andreplass. Cologna ble nummer fem, og avstanden mellom dem i verdenscupen ble kuttet ned til 54 poeng.[13] På 50 km klassisk, fellesstart dagen etter overtok Northug ledelsen. Han tok 45 spurtpoeng underveis, og ble nummer fem. Cologna ble nummer 15 og lå 20 poeng bak før verdenscupfinalen i Stockholm og Falun. Northug ble imidlertid grundig slått av Cologna i både klassisk sprint, prolog i fristil og dobbel jaktstart. Etter at Cologna vant 20 km dobbel jaktstart og Northug endte på en skuffende 20.-plass, visste han at hans muligheter til totalseier i verdenscupen var sterkt redusert. Likevel skulle han prøve å ta igjen sveitserens relativt store forsprang på 15 km fristil, jaktstart.[14] Northug tok inn ti sekunder, men det var på langt nær nok. Han ble nummer to i verdenscupen, 127 poeng bak Cologna.

Den 23. desember 2009 ble Northug tildelt Aftenpostens gullmedalje for sin innsats under VM i Liberec 2009, og spesielt seieren på 50 km fristil fellesstart.[15] Under Idrettsgallaen 2010 den 9. januar fikk han folkets pris som Årets navn 2009, og Utøvernes pris.[16]

Under Tour de Ski 2009/2010 tok Northug tre førsteplasser, to andreplasser og en tredjeplass i løpet av de totalt åtte etappene. Sammenlagt kom Petter Northug på andreplass, bak tsjekkiske Lukáš Bauer.

2009/2010

[rediger | rediger kilde]

Etter en god sesong viste Northug fortsatt fremgang i intervallstart og klassisk. Han ble nummer fire på 15 km fristil under sesongåpningen på Beitostølen. En uke senere vant han 15 km klassisk i Kuusamo med 1,2 sekunders margin til russiske Vylegzjanin. Dette var Northugs første verdenscupseier i et distanserenn i individuell start, og hans første seier i et renn med bare klassisk.[17] Han overtok samtidig ledelsen i verdenscupen.

På sprinten i fristil i Davos ble han nummer to bak landsmannen John Kristian Dahl, og tok tilbake sammenlagtledelsen i verdenscupen. Det skjedde til tross for at han mistet den ene trinsen i siste bakke før oppløpet.[18] I det neste rennet i Rogla brøt han en ny barriere da han vant sitt første renn i klassisk sprint, før han også vant 30 km klassisk, fellesstart.

Under OL i Vancouver var Northug en av de store favorittene på alle distansene, men han mislyktes både på 15 km fristil og 30 km fellesstart med skibytte. Etter tre løp stod han med bronse på sprint klassisk stil som beste resultat. Mandag 22. februar vant han sitt første OL-gull, sammen med Øystein Pettersen i lagsprint. Han gikk ankeretappen på det norske stafettlaget som tok sølvmedalje. På OLs avslutningsdag, 28. februar, vant Northug endelig individuelt OL-gull da han slo tyskeren Axel Teichmann i spurten og vant 50 km fellesstart i klassisk stil. Northug vant 50 kilometeren i Holmenkollen 13. mars 2010 foran italienske Pietro Piller Cottrer. Han vant dermed verdenscupen også sammenlagt for aller første gang.[19] Under verdenscupfinalen i Sverige ble han nummer to på sprinten i Stockholm, i tillegg til at han vant 20 km dobbel jaktstart og verdenscupfinalen sammenlagt.

2010/2011

[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2010–11 startet med at Northug ble syk under sesongåpningen på Beitostølen, og han stod over de første verdenscuprennene. I sitt første verdenscuprennet for sesongen, 15 km klassisk i Davos, ble han nummer 13. Påfølgende helg, i La Clusaz, ble han nummer to på 30 km fristil, fellesstart, bare spurtslått av russiske Maksim Vylegzjanin. Northug ble nummer to i Tour de Ski 2010/11 bak Dario Cologna. Etter å ha ligget nærmere to minutter bak Cologna i sammendraget midtveis, gikk han seg kraftig opp de to siste renndagene med en etappeseier på 20 km fellesstart og femte beste etappetid opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Han ble nummer tre i begge de to siste verdenscuprennene før VM, 15 km klassisk og sprint klassisk i Drammen.

På den første øvelsen i VM, sprint fristil, skaffet Northug seg sin første medalje, en sølvmedalje. Marcus Hellner fra Sverige tok gull, mens Northug spurtslo Emil Jönsson i kampen om andreplassen. Northug tok deretter gull på 30 km dobbel jaktstart etter å ha skaffet seg et forsprang på den siste flaten før oppløpet. Russerne Maksim Vylegzjanin og Ilja Tsjernousov tok henholdsvis sølv- og bronsemedalje. I den klassiske lagsprinten tok han en 2.-plass sammen med Ola Vigen Hattestad. I stafetten sørget Northug for gull til Norge etter å ha gått fra Marcus Hellner i den siste bakken. Sverige tok sølv foran Tyskland på bronseplass. Han tok gull under femmila etter at han i den siste bakken gikk forbi russiske Maksim Vylegzjanin.

Under verdenscupfinalen i Sverige to uker senere viste Northug at han hadde opprettholdt den gode formen fra VM. Han vant verdenscupfinalen sammenlagt med nesten to minutter, og sikret med det andreplassen i verdenscupen, bak Dario Cologna.

2011/2012

[rediger | rediger kilde]

Northug åpnet sesongen 2011/12 med en andreplass på 15 km fristil på Sjusjøen. Under Nordic Opening Tour tok han en etappeseier på 10 km fristil, før han avgjorde touren sammenlagt under 15 km klassisk, jaktstart ved å rykke fra Dario Cologna i siste bakke før mål. Northug overtok også ledelsen i verdenscupen. Etter å ha stått over sprinten i Düsseldorf, vant han 30 km fristil, intervallstart i Davos. Northug tok ledelsen tidlig i løpet, og økte ledelsen slik at han kunne gå i mål over 50 sekunder foran Maurice Manificat og minuttet foran Lukáš Bauer. På sprinten dagen etter nådde han finalen, og endte som nummer 5. De siste verdenscuprennene før Tour de Ski gikk i slovenske Rogla, og Northug viste frem spurtegenskapene sine da han avgjorde 15 km klassisk, fellesstart på oppløpet, foran Cologna og Aleksej Poltaranin.

I en mesterskapsfri sesong var Tour de Ski 2011/12 sesongens store mål. Northug åpnet med seier i prologen, han vant også den fjerde etappen, 20 km skiatlon, og ledet touren sammenlagt. På den sjuende etappen, 32 km fristil fra Cortina d'Ampezzo til Toblach, måtte Northug se seg slått med 1:15 av Dario Cologna. Dette klarte Northug aldri å ta igjen, og på den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme ble Northug også forbigått av Marcus Hellner. Northug endte dermed som nummer tre. Northug ble også nummer tre totalt i verdenscupen denne sesongen, slått av Dario Cologna og Devon Kershaw.

I juli 2011 kom det frem på en pressekonferanse at Northug skulle følge et opplegg for forberedelse til Vasaloppet 2012 i samarbeid med Thomas Alsgaards Team United Bakeries.[20]

2012/2013

[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2012/13 vant Northug den nordiske åpnings-touren i Kuusamo før jul. Northug kjempet i sammendraget i Tour de Ski 2012/13 helt til den den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Der måtte han se seg slått av tre løpere.

I januar/februar 2013 sendte TV 2 serien Sirkus Northug. Et filmteam hadde fulgt Northug tett fra mai 2012 til Tour de Ski 2013. TV 2 kalte serien en underholdningsdokumentar.[21]

Northug valgte å avbryte et høydeopphold for å delta i prøve-OL i Sotsji, der han vant sprint fristil. I VM 2013 i Val di Fiemme ble det først sølv på sprint klassisk, deretter fjerdeplass på 30 km skiatlon. På lagsprint fristil, der han gikk sammen med Pål Golberg, ble det norske laget slått ut i semifinalen. På 15 km med intervallstart vant Northug gull, som var hans store mål for mesterskapet. Gull ble det også på 4x10 km stafett der Northug gikk ankeretappen etter at Tord Asle Gjerdalen, Eldar Rønning og Sjur Røthe gikk de tre første. På den avsluttende 50 km klassisk ble Northug nummer 21.

Northug fulgte opp den gode VM-innsatsen med seier på 15 km klassisk med intervallstart i Lathis, seier på sprint klassisk i Drammen, seier i verdenscupfinalen i Stockholm og Falun, og han vant verdenscupen sammenlagt for andre gang.

2013/2014

[rediger | rediger kilde]

I 2013 gikk Northug ut av landslaget og dannet sitt private lag, sponset av Coop. Northug var syk en periode, og oppladningen til sesongen ble ikke som han ønsket. I Tour de Ski 2013/14 endte han på tredjeplass i sammendraget etter to etappeseire. Northug var nummer fire i mål, men Johannes Dürr ble senere diskvalifisert for doping. I Vinter-OL 2014 i Sotsji endte Northug uten medaljer. Han endte med 10.-, 16.- og 18.-plass individuelt og to fjerdeplasser i lagsprint og 4x10 km stafett. Etter at to russiske utøvere ble diskvalifisert for doping 1. november 2017 så det til at Norge ville rykke opp til 3.-plass på stafetten slik at Northug ville få med seg en bronse fra mesterskapet. Slik gikk det ikke, da Den internasjonale voldgiftsretten for sport opphevet diskvalifikasjonen av de russiske utøverne.

2014/2015

[rediger | rediger kilde]

I Tour de Ski 2014/15 gikk Northug inn til andreplass sammenlagt etter at han vant andre etappe og ledet sammenlagt fra da av og helt til siste etappe der han ble forbigått av Martin Johnsrud Sundby. Ett og et halvt år senere ble Sundby diskvalifisert, og Northug ble tilkjent seieren.[22]

Ved NM 2015 på Røros vant han 30 km skiatlon foran Niklas Dyrhaug og Didrik Tønseth, og fikk kongepokalen for denne seieren.

Under VM 2015 i Falun gikk Northug til topps i den første øvelsen, sprint klassisk, med Alex Harvey og Ola Vigen Hattestad på de neste plassene. På 30 km skiatlon klarte ikke Northug å henge med teten på den siste runden opp «Mördarbakken» og gikk inn til ellevteplass. I lagsprint vant Northug gull sammen med Finn-Hågen Krogh. Dermed har Northug VM-gull i alle langrennsøvelser, både individuelt og i lagøvelser.

Northug var tittelforsvarer på 15 km med intervallstart, men ga tidlig opp å gå for fullt og gikk inn til 62.-plass. Northug gikk fjerde etappe på Norges lag som ble verdensmester på 4 x 10 km stafett. Niklas Dyrhaug, Didrik Tønseth og Anders Gløersen gikk de tre første etappene. På den avsluttende 50 km klassisk spurtbeseiret Northug Lukáš Bauer og Johan Olsson og sikret seg sitt fjerde gull og ble mestvinnende i dette VM. Fire gull i ett VM er også rekord på herresiden i ski-VM.

Northug ble nummer to sammenlagt i verdenscupen sesongen 2014/2015, bare slått av Dario Cologna, etter at Martin Johnsrud Sundby ble diskvalifisert. Northug ble kåret til Årets mannlige utøver og den første som har blitt kåret til Årets navn to ganger, i 2015 på Idrettsgallaen 2016.

2015/2016

[rediger | rediger kilde]

Dette var en mesterskapsfri sesong, der Northug blant annet vant Drammen-sprinten og ble nummer 2 sammenlagt i verdenscup, nummer 2 i sprintcupen og nr 8 i distansecupen.[23] Seieren i Drammen skulle bli hans siste internasjonale seier.[24]

2016/2017

[rediger | rediger kilde]

I oppkjøringen til sesongen 2016/2017 bommet Northug på treningsbelastningen, noe som gjorde at han fikk en kraftig formsvikt.[25] For første gang valgte han å stå over Tour de Ski i håp om å finne formen igjen til Ski-VM i Lahtis senere på vinteren. Han prøvde seg i noen konkurranser og verdenscuprenn i januar og februar, men var fortsatt langt bak de beste. Det ble derfor reist tvil om hvorvidt det var riktig å ta ham ut til Ski-VM, men på sprint og 50 km hadde han friplass som tittelforsvarer. Da VM-troppen ble offentliggjort var Northug inne i varmen, mens Hans Christer Holund ble oppnevnt som hjemmeværende reserve. En uke før mesterskapet meldte Northug at han ville gi fra seg plassen til Holund slik at han selv kun ville være aktuell for øvelsene han var tittelforsvarer på (sprinten og femmila).[26] Forventningene var følgelig ikke høye da sprinten ble arrangert som mesterskapets første øvelse, men Northug kom seg videre fra prologen og overbeviste også i kvartfinalen. I semifinalen gikk han videre på tid, og selv om han var sjanseløs i finalen fikk han opplevelsen av formen nå var på vei, noe som gjorde ham optimistisk med tanke på femmila. På femmila endte han på åttendeplass.

Han avsluttet sesongen med seier i Flyktningerennet, som er på 42 km, og i Fossavatn Ski Marathon, som er på 50 km. Han deltok også i Ugra Skimaraton i Russland, der han kom på andreplass bak Sergej Ustjugov.

2017/2018

[rediger | rediger kilde]

Northug planla å delta i den svenske sesongåpningen i Bruksvallarna (Bruksvallsloppet 2017), men valgte å stå over.[27] Han måtte også stå over den norske sesongåpningen på Beitostølen, fordi han hadde slitt med sykdom uken før rennene.[28] Han ble etter dette ikke tatt ut til å delta i verdenscupåpningen i Kuusamo (Ruka) i Finland.[29] Northugs sesongåpning ble dermed det første rennet i Norgescupen i langrenn 2017/18 på Gålå siste helgen i november.[30]

Han debuterte i Verdenscupen i langrenn 2017/18 den 3. desember på Lillehammer, på sprinten. Prologen ble arrangert med individuell start, og tiden hans ble ikke god nok til å gå videre til kvartfinalen. Han valgte derfor å stå over 30 km påfølgende dag.[31]

Han ble ikke tatt ut til Tour de Ski 2017/18, men gikk 30 km klassisk i Piteå 7. januar, i Skandinavisk Cup. Der endte han på 48.-plass, fem minutter bak Mattis Stenshagen som vant løpet.[32]

Den 24. mars 2018 vant han Janteloppet, og dagen etter vant han det 42 km lange Flyktningerennet.[33]

I april deltok han i NM på ski 2018. På lagsprint gikk han sammen med Even Northug, og de nådde finalen, der de endte på sjetteplass.[34]

2018/2019

[rediger | rediger kilde]

23. april 2018 ble Northug presentert som en del av Norges sprintlandslag i langrenn for sesongen 2018/19.[35] Han deltok i sesongåpningen på Beitostølen, men ble diskvalifisert på 15 km klassisk (for skøyting), og han ble slått ut i prologen på sprinten.[36] Han ble ikke tatt ut til verdenscupåpningen i Ruka, men deltok i norgescupåpningen på Gålå 23.–25. november. Der kom han på 37.-plass på 15 kilometer fri teknikk, og gikk inn til andreplass på sprinten, bak Håvard Solås Taugbøl.[37]

På en pressekonferanse 12. desember 2018 kunngjorde han at han la opp som langrennsløper.[8]

Langløp

[rediger | rediger kilde]

Den 22. januar 2022 vant Northug mosjonsklassen i La Diagonela. Han fikk ikke stille til start i eliteklassen fordi han ikke hadde vært med i WADAs testregime det forutgående halvåret.[38]

Sesongen 2022/23 deltok Northug i flere langløp med sitt eget langløpslag,Team Northug Crucible, og han ble nummer 36 sammenlagt i Ski Classics 2022/23.[39] I 2023 startet han som sportslig leder i sitt eget team og ga seg selv tre år på å stå på pallen i et langløp, eller flere.[40] I 2024 inngikk han en sponsoravtale med Burger King.[41]

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]
Konkurranse Sprint Lagsprint Skiatlon 15 km 50 km 4 x 10 km stafett
Russlands flagg 2014 Sotsji 10.-plass F 4.-plass K 16.-plass Deltok ikke 18.-plass F 4.-plass 4
Canadas flagg 2010 Vancouver Bronse K Gull F 11.-plass 41.-plass Gull K Sølv 4

Verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]
Konkurranse Sprint Lagsprint Skiatlon 15 km 50 km 4 x 10 km stafett
Finlands flagg 2017 Lahtis 5.-plass F Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke 8.-plass F Deltok ikke
Sveriges flagg 2015 Falun Gull K Gull F 11.-plass 62.-plass F Gull K Gull 4
Italias flagg 2013 Val di Fiemme Sølv K 11-plass 4.-plass Gull F 21.-plass Gull 4
Norges flagg 2011 Oslo Sølv F Sølv K Gull Deltok ikke Gull F Gull 4
Tsjekkias flagg 2009 Liberec Deltok ikke Deltok ikke Gull 29.-plass Gull F Gull 4
Japans flagg 2007 Sapporo Deltok ikke Deltok ikke 5.-plass Deltok ikke Deltok ikke Gull 4

F = Fristil, K = klassisk stil; Tallet på 4 x 10 km stafett markerer hvilken etappe Northug gikk.

Verdenscupen

[rediger | rediger kilde]

Etappeseire i Tour de Ski og andre «tour»-konkurranser ble i utgangspunktet ikke regnet som verdenscupseire, men etter at en tilbakevirkende regel ble innført i desember 2015, teller også disse etappeseirene som verdenscupseire.[42]

Sammenlagt

[rediger | rediger kilde]
Sesong Sammenlagt Distanse Sprint
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2005/06 309 14. 225 14. 84 24.
2006/07 443 7. 119 24. 124 18.
2007/08 475 12. 166 24. 181 14.
2008/09 1220 2. 492 3. 308 5.
2009/10 1621 1. 749 1. 352 2.
2010/11 1236 2. 512 4. 204 7.
2011/12 1199 3. 619 5. 140 21.
2012/13 1561 1. 632 3. 329 2.
2013/14 580 6. 206 9. 94 25.
2014/15 1047 2. 401 5. 214 8.
2015/16 1602 2. 526 8. 476 2.
2016/17 94 65. 1 118. 93 27.

Seire

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Disiplin
1. 2006-03-088. mars 2006 Sveriges flagg Falun 20 km (K+F) fellesstart
2. 2007-03-1010. mars 2007 Finlands flagg Lahtis Sprint fristil
3. 2008-12-066. desember 2008 Frankrikes flagg La Clusaz 30 km fristil, fellesstart
4. 2009-03-077. mars 2009 Finlands flagg Lahtis Sprint fristil
5. 2009-11-2929. november 2009 Finlands flagg Kuusamo 15 km klassisk, individuell start
6. 2009-12-1919. desember 2009 Slovenias flagg Rogla Sprint klassisk
7. 2009-12-2020. desember 2009 Slovenias flagg Rogla 30 km klassisk, fellesstart
8. 2010-03-1313. mars 2010 Norges flagg Oslo 50 km fristil, fellesstart
9. 2010-03-2121. mars 2010 Sveriges flagg Stockholm/Falun Verdenscupfinale (40 km)
10. 2011-03-2020. mars 2011 Sveriges flagg Stockholm/Falun Verdenscupfinale (40 km)
11. 2011-11-2727. november 2011 Finlands flagg Kuusamo «Mini-Tour» (25 km)1
12. 2011-12-1010. desember 2011 Sveits’ flagg Davos 30 km fristil, individuell start
13. 2011-12-1717. desember 2011 Slovenias flagg Rogla 15 km klassisk, fellesstart
14. 2012-12-022. desember 2012 Finlands flagg Kuusamo «Mini-Tour» (25 km)1
15. 2013-02-011. februar 2013 Russlands flagg Sotsji Sprint fristil
16. 2013-03-1010. mars 2013 Finlands flagg Lahtis 15 km klassisk, intervallstart
17. 2013-03-1313. mars 2013 Norges flagg Drammen Sprint klassisk
18. 2013-03-2424. mars 2013 Sveriges flagg Stockholm/Falun Verdenscupfinale
19. 2015-01-1111. januar 2015 Tysklands flagg Sveits’ flaggItalias flagg Tour de Ski 2015 sammenlagt
20. 2016-02-033. februar 2016 Norges flagg Drammen Sprint klassisk

1 «Mini-Touren» i Kuusamo bestod av klassisk sprint, 10 km fristil og en avsluttende 15 km klassisk med jaktstart.

Etappeseire i Tour de Ski

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Disiplin
1. 4. januar 2008 Italias flagg Asiago Sprint fristil
2. 1. januar 2009 Tsjekkias flagg Nové Město Sprint fristil
3. 1. januar 2010 Tysklands flagg Oberhof Prolog fristil
4. 2. januar 2010 Tysklands flagg Oberhof 15 km klassisk, jaktstart
5. 6. januar 2010[43] Italias flagg Toblach 36 km fristil, jaktstart
6. 8. januar 2011 Italias flagg Val di Fiemme 20 km klassisk, fellesstart
7. 29. desember 2011 Tysklands flagg Oberhof Prolog fristil
8. 1. januar 2012 Tysklands flagg Oberstdorf 20 km skibytte, fellesstart
9. 29. desember 2012 Tysklands flagg Oberhof Prolog fristil
10. 3. januar 2013 Italias flagg Cortina til Toblach 35 km fristil, jaktstart
11. 4. januar 2014 Italias flagg Val di Fiemme 10 km klassisk, individuell start
12. 4. januar 2015 Tysklands flagg Oberstdorf 15 km klassisk, jaktstart
13. 8. januar 2015 Italias flagg Toblach 25 km fristil, jaktstart

Andre etappeseire individuelt

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Disiplin
1. 20. mars 2010 Sveriges flagg Falun 20 km jaktstart
2. 19. mars 2011 Sveriges flagg Falun 20 km jaktstart
3. 26. november 2011 Finlands flagg Ruka (Kuusamo) 10 km fristil
4. 20. mars 2013 Sveriges flagg Stockholm Sprint klassisk
5. 22. mars 2013 Sveriges flagg Falun 3,75 km fristil

Privat

[rediger | rediger kilde]

Tidlig 4. mai 2014 kolliderte Northug sin Audi A7 i nærheten av sitt hjem på Byåsen i Trondheim, mens han var påvirket av alkohol. En 23 år gammel medpassasjer brakk kragebeinet. Northug forlot ulykkesstedet, men ble funnet av politiet hjemme.[44] I ettertid valgte Northug å bidra til en bok skrevet av Sverre M. Nyrønning, hvor hendelsen er omtalt. Gjennom boken Northug - en familiehistorie blir det oppgitt at Northug hadde en promille på 1,65 under ulykken.[45] 9. oktober 2014 ble Northug dømt til 50 dagers fengsel og 185 000 kroner i bot. Han ble også fradømt førerkortet på livstid. Det betyr vanligvis at det er mulig å søke om å få førerkortet tilbake etter fem år.[46]

Etter utgivelsen av boken Min historie i 2018, ble Northug og forlaget Strawberry Publishing saksøkt av Aylar Lie med et krav på 100 000 kroner for å ha krenket hennes privatliv.[47] Før utgivelsen hadde hun forsøkt å få boken stanset. Retten fant ikke at Northugs uttalelser i boken rettsstridig krenket Lies rett til privatliv og dømte til fordel for Northug, men begge parter måtte dekke egne saksomkostninger.

Den 14. august 2020 gjorde Northug det kjent at han hadde blitt stoppet i fartskontroll av politiet kvelden før.[48][49] Da det var mistanke om kjøring i påvirket tilstand, ble han tatt med til legevakten for blodprøve. Deretter ble det foretatt ransakelse hjemme hos ham, hvor det ble funnet en mindre mengde kokain. I en pressekonferanse en uke seinere innrømmet Northug villmannskjøring og at han hadde et rusproblem.[50][51][52] Olympiatoppen stilte et team med psykologer og medisinsk hjelp til rådighet for Northug.[53]

Northug ble siktet for to brudd på vegtrafikkloven og ett brudd på § 231 av straffeloven for å ha oppbevart narkotika.[51] I en pressemelding 2. september 2020 opplyste Øst politidistrikt at det ikke ble påvist alkohol eller andre rusmidler i Nordthugs blod, og at den delen av siktelsen var blitt frafalt.[54] I desember 2020 ble han dømt til syv måneders ubetinget fengsel for råkjøring og oppbevaring av narkotika. Han ble også fratatt førerkortet på livstid.[55][56]

Den 29. november 2020 gav Northug ut sangen «Petters jul».[57] Teksten ble skrevet av Northug og handlet om de seneste hendelsene. Melodien ble skrevet av Henki Ofstad i 1985.

Statue

[rediger | rediger kilde]

Den 13. juli 2024 ble en statue av Northug avduket ved den offentlige badeplassen Naustberga i Framverran. Billedhoggeren Tore Bjørn Skjølsvik hadde utformet statuen, journalisten Ernst A. Lersveen var primus motor for oppsett av statuen, og Northugs mor May Fredly Northug stod for avdukinga.[58]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Petter_Northug[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id northug-petter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Trønder-Avisa, www.t-a.no, besøkt 7. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/aktuelt/media41483.media.
  6. ^ «Northug om Sundby-dommen: -Kom som et sjokk». Besøkt 27. juli 2016. 
  7. ^ «Sundby utestengt etter for høye doser av astmamedisin». NRK. 20. juli 2016. Besøkt 20. juli 2016. 
  8. ^ a b Holt, Mattis (12. desember 2018). «Skiforbundet bekrefter: Northug legger opp». NRK. Besøkt 12. desember 2018. 
  9. ^ «Northug-brødrenes mål: Alle tre på startstreken i Lahti-VM». VG. 29. oktober 2016. Besøkt 21. mars 2023. 
  10. ^ Stein Erik Kirkebøen (11. juli 2006). «"Jeg liker å ha press på meg. Det er da jeg presterer best"». Aftenposten. Besøkt 15. august 2020. 
  11. ^ «Ble nektet å kvalifisere seg». adressa.no. 25. januar 2006. Arkivert fra originalen 17. september 2011. Besøkt 14. mars 2009. 
  12. ^ «Northug satte sprintkongen på plass». VG. 7. mars 2009. Besøkt 7. mars 2009. 
  13. ^ «PETTER NORTHUG - Klassisk fantastisk». Nettavisen. 12. mars 2009. Besøkt 13. mars 2009. 
  14. ^ «Northug: - 99 prosent sikkert at Cologna vinner». VG. 21. mars 2009. Besøkt 21. mars 2009. 
  15. ^ «- Northug: – Det er en ære å få denne medaljen». Aftenposten. 23. desember 2009. Besøkt 28. desember 2009. 
  16. ^ «Gallakongen Northug i drømmeland». VG. 11. januar 2010. Besøkt 10. januar 2010. 
  17. ^ «Northug: - Jeg er overrasket». VG. 29. november 2009. Besøkt 29. november 2009. 
  18. ^ «Northug-spurt med ødelagt stav». langrenn.com. 14. desember 2009. Besøkt 17. desember 2009. 
  19. ^ «Northug vant verdenscupen uten å vite det». 'VG. 14. mars 2010. Besøkt 14. mars 2010. 
  20. ^ Harald Fjelddalen (08.07.2011). «Slik skal Northug vinne Vasaloppet». Nettavisen. Besøkt 08.07.2011. 
  21. ^ Northug-TV slo an – TV 2, 8. januar 2013
  22. ^ «Update on Cross-Country rankings after CAS Sundby decision - FIS-SKI». FIS-SKI. Arkivert fra originalen 21. juli 2016. Besøkt 22. juli 2016. 
  23. ^ «NORTHUG JR. Petter - Athlete Information». www.fis-ski.com. Besøkt 18. desember 2018. 
  24. ^ «NORTHUG JR. Petter - Athlete Information». www.fis-ski.com. Besøkt 18. desember 2018. 
  25. ^ Northug håper å unngå plan C: - Han skulle helt klart helst ha gått verdenscup nå Dagbladet
  26. ^ Holund får Northugs plass: – Dette betyr jo at formen er usikker NRK
  27. ^ NRK.no - Northug stakk fra sesongåpningen i Sverige, besøkt 24. november 2017.
  28. ^ Nettavisen.no - Northug dropper sesongåpningen på Beitostølen, besøkt 24. november 2017.
  29. ^ Dagbladet.no - Bekreftet: Northug er vraket til verdenscupen, besøkt 24. november 2017.
  30. ^ Langrenn.com - Petter Northug stiller til start i Norgescupen på Gålå, besøkt 24. november 2017.
  31. ^ VG.no - Northug-krisen: Dropper flere renn etter Lillehammer, besøkt 3. desember 2017.
  32. ^ VG.no - Nådeløs dom over Northugs Sverige-fiasko: – På grensen til pinlig, besøkt 7. januar 2018.
  33. ^ Dagbladet.no - Petter Northug vant Flyktningerennet, besøkt 24. mars 2018.
  34. ^ Langrenn.com - NM-GULL til Lillehammer: Nyenget og Taugbøl toppet lagsprinten, besøkt 5. april 2018.
  35. ^ NRK.no - Northug tilbake på landslaget: – Kan bli like god som før, besøkt 25. april 2018.
  36. ^ Dagbladet.no - Krisehelg for Northug: Slått ut i prologen, besøkt 28. november 2018.
  37. ^ Langrenn.com - NC Gålå: Taugbøl vant - Northug på pallen, besøkt 28. november 2018.
  38. ^ «Så fort gikk Petter Northug i La Diagonela». langrenn.com. 24. januar 2022. Besøkt 25. januar 2022. 
  39. ^ «Standings – Ski Classics» (på engelsk). 19. mars 2023. Besøkt 7. september 2023. 
  40. ^ «Petter Northug satser: – Min siste sjanse». www.vg.no. 16. august 2023. Besøkt 7. september 2023. 
  41. ^ «Petter Northug inngår storavtale med Burger King: - Lov å kose seg». TV 2. 14. november 2024. Besøkt 14. november 2024. 
  42. ^ «FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!». NRK. 20. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015. 
  43. ^ «- Æ tok det heilt rolig på slutten, så du itj det?». VG. 6. januar 2010. Besøkt 6. januar 2010. 
  44. ^ Mathias Bergquist (5. mai 2014). «Bytur, alkohol, fyllekjøring, krasj og ferden hjem». Dagbladet. 
  45. ^ Sturla Johannesen (16. september 2014). «Northug om fyllekjøringen». TV 2. Besøkt 15. august 2020. 
  46. ^ Aksel Faanes Persson; Elisabeth Skarrud (9. oktober 2014). «Northug dømt til 50 dagers fengsel». NRK Trøndelag. Besøkt 15. august 2020. 
  47. ^ Christian Ingebrethsen (13. februar 2020). «Aylar Lie tapte erstatningssaken mot Petter Northug». NRK Kultur. Besøkt 15. august 2020. 
  48. ^ Aleksander Losnegård; Robert Gjerde (14. august 2020). «Politiet fant kokain hjemme hos Petter Northug: – Jeg har gjort en stor feil». Aftenposten. Besøkt 26. august 2020. 
  49. ^ Hanne Skjellum Mueller; Anders Skjerdingstad; Jørund Wessel Carlsen; Pål Marius Tingve (15. august 2020). «Politiet etter narkotikabeslag og råkjøring: – Northug har vært samarbeidsvillig». NRK Sport. Besøkt 15. august 2020. 
  50. ^ Anders Skjerdingstad; Mikal Emil Aaserud; Johannes Børstad; Hanne Skjellum Mueller; Sindre Murtnes; Jørund Wessel Carlsen; Sindre Vian; Magnus Helle (21. august 2020). NRK Sport https://www.nrk.no/sport/northug-moter-pressen-for-a-snakke-om-siktelsene-1.15130435. Besøkt 26. august 2020. 
  51. ^ a b Nils Christian Mangelrød; Jonathan Simchai Hansen; Christina Paulos Syversen; Sindre Øgar (21. august 2020). «Petter Northug: – Jeg har et alvorlig rusproblem». VG. Besøkt 26. august 2020. 
  52. ^ Bernhard Veland; Anne-Marit Dahl; Kurt B. M. Haugli (21. august 2020). «Northug erkjenner at han trenger hjelp: – Har fornektet det og levd et liv på siden». Aftenposten. Besøkt 26. august 2020. 
  53. ^ Nils Mangelrød (25. august 2020). «Toppidrettssjefen: Olympiatoppen betaler ikke Northugs behandling». VG. Besøkt 26. august 2020. 
  54. ^ «Northug var ikke ruspåvirket da han ble stoppet av politiet – siktelse frafalt». ABC Nyheter. NTB. 2. september 2020. Besøkt 2. september 2020. 
  55. ^ Svein Vestrum Olsson; Ola Mjaaland; Pedja Kalajdzic; Anne Rognerud; Simon Solheim (21. desember 2020). «Northug dømt til fengsel i sju måneder». NRK. Besøkt 21. desember 2020. 
  56. ^ Sindre Lie; Henrik Myhrvold Simensen; Audun Hageskal (21. desember 2020). «Dette er dommen». Dagbladet. Besøkt 21. desember 2020. 
  57. ^ Ingrid Lindgaard Stranden (29. november 2020). «Northugs julesang høster engasjement - selv vil han bare synge». NRK Trøndelag. Besøkt 21. desember 2020. 
  58. ^ Malmo, Erlend (13. juli 2024). «(+) Northug på sokkel: – Stolt, rørt og kry». Trønder-Avisa (på norsk). Besøkt 15. juli 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Petter Northug – sitater

Forrige mottaker:
Andreas Thorkildsen 		Aftenpostens gullmedalje
 Neste mottaker:
Thor Hushovd
Forrige mottaker:
Andreas Thorkildsen (2008)
Ole Einar Bjørndalen (2014) 		Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
 Neste mottaker:
Thor Hushovd (2010)
Ada Hegerberg (2016)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Petter_Northug&oldid=24797434»