Bokklubbens Kulturbibliotek

Bokklubbens Kulturbibliotek referer til en litterær kanon som ble etablert av De norske Bokklubbene AS i 1998.

Bokklubbens Kulturbibliotek skulle omfatte de 100 mest sentrale «bøker som forandret verden», med andre ord en faglitterær kanon. Utvalget ble foretatt av en jury bestående av 100 norske professorer.

Boka som ble regnet som tidens mest innflytelsesrike faglitterære verk var Charles Darwins Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg fra 1859. Serien vil bli publisert med en og en bok inntil den er komplett i 2015.

[rediger] Listen over de 100 «bøker som forandret verden»

Kongespeilet – Anonym (ca 1250)
Innføring i kristendommen – Thomas Aquinas (1225–1274)
Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet – Hannah Arendt (1906–1975)
Den nikomakiske etikk
Om diktekunsten – Aristoteles (384–322 f.kr.)
Bekjennelser – Augustin (354–430)
Rabelais og latterens historie – Michaíl Bakhtín (1895–1975)
Mytologier – Roland Barthes (1915–1975)
Ånd og natur – en nødvendig enhet – Gregory Bateson (1904–1980)
Moderniteten og Holocaust – Zygmunt Bauman (f. 1925)
Det annet kjønn – Simone de Beauvoir (1908–1986)
Essays – Walter Benjamin (1892–1940)
De to kilder for moral og religion – Henri Bergson (1859–1941)
Atomteori og naturbeskrivelse – Niels Bohr (1885–1962)
Distinksjonen – Pierre Bourdieu (1930–2002)
Jeg og du – Martin Buber (1878–1965)
Refleksjoner over den franske revolusjon – Edmund Burke (1729–1797)
Myten om Sisyfos – Albert Camus (1913–1960)
Masse og makt – Elias Canetti (1905–1994)
Kulturvitenskapenes logikk – Ernst Cassirer (1874–1945)
Om pliktene – Cicero (106–43 f.Kr)
Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg – Charles Darwin (1809–1882)
Meditasjoner over filosofiens grunnlag – René Descartes (1596–1650)
Selvmordet – Émile Durkheim (1858–1917)
Relativitetsteorien – Albert Einstein (1879–1955)
Det hellige og det profane – Mircea Eliade (1907–1986)
Dårskapens lovtale – Erasmus Roterodamus (ca 1466–1536)
Jordens fordømte – Frantz Fanon (1924–1961)
Galskapens historie – Michel Foucault (1926–1984)
De undertryktes pedagogikk – Paulo Freire (1921–1997)
Innføring i psykoanalyse, Drømmetydning – Sigmund Freud (1856–1939)
Myten om kvinnen – Betty Friedan (1921–2006)
Vår tids kulturhistorie – Egon Friedell (1878–1938)
Sannhet og metode – Hans-Georg Gadamer (1900 – 2002)
Dialog om de to verdenssystemene – Galileo Galilei (1564–1642)
Vi er alle søsken – Mahatma Gandhi (1869–1948)
Misvisende målinger av mennesket – Stephen Jay Gould (1941–2002)
Borgerlig offentlighet – Jürgen Habermas (f. 1929)
Univers uten grenser – Stephen Hawking (f. 1942)
Åndens fenomenologi – G.W.F. Hegel (1770–1831)
Væren og tid – Martin Heidegger (1889–1976)
Historie – Herodot (ca 484-ca 424 f.kr)
Om legekunsten – Hippokrates (460–377 f.kr)
Leviathan – Thomas Hobbes (1588–1679)
Essays – Ludvig Holberg (1684–1754)
Opplysningens dialektikk – Max Horkheimer (1903–1969) og Theodor W. Adorno (1895–1973)
En avhandling om den menneskelige natur – David Hume (1711–1776)
Muqaddimah – en innføring i den arabiske historie – Ibn Khaldun (1332–1406)
Kritikk av den rene fornuft – Immanuel Kant (1724–1804)
Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger – John Maynard Keynes (1883–1946)
Begrepet angst, Øyeblikket – Søren Kierkegaard (1813–1855)
Revolusjon og kjærlighet – Aleksandra Kollontaj (1872–1952)
Samtaler – Konfutse (ca 551–479 f.Kr)
Vitenskapelige revolusjoners struktur – Thomas S. Kuhn (1922–1996)
Den narsissistiske kultur – Christopher Lasch (1932–1994)
Den annens humanisme – Emmanuel Levinas (1906–1995)
Tropisk elegi – Claude Lévi-Strauss (1908 – 2009)
Den svenske flora – Carl von Linné (1707–1778)
Den såkalte ondskap – Konrad Lorenz (1903–1989)
Lille og store katekisme – Martin Luther (1483–1546)
Fyrsten – Niccolò Machiavelli (1469–1527)
Det endimensjonale menneske – Herbert Marcuse (1898–1979)
Kapitalen og Det kommunistiske manifest – Karl Marx (1818–1883)
Kroppens fenomenologi – Maurice Merleau-Ponty (1908–1961)
Om friheten Kvinnenes undertrykkelse – John Stuart Mill (1806–1873)
Essays – Michel de Montaigne (1533–1592)
Slik talte Zarathustra, Hinsides godt og ondt – Friedrich Nietzsche (1844–1900)
Økologi, samfunn og livsstil – Arne Næss (1912–2009)
Tanker – Blaise Pascal (1623–1662)
Symposion og Faidros – Platon (427–347 f.Kr)
Det åpne samfunn og dets fiender – Karl Popper (1902–1994)
Vi morer oss til døde – Neil Postman (1931 – 2003)
Samfunnspakten – Jean-Jacques Rousseau (1712–1778)
Orientalismen – Edward W. Said (f. 1935)
Væren og intet – Jean-Paul Sartre (1905–1980)
Om menneskets estetiske oppdragelse – Friedrich Schiller (1759–1805)
Slegten fra 1814 – Carl W. Schnitler (1879–1926)
Verden som vilje og forestilling – Arthur Schopenhauer (1788–1860)
Ærefrykt for livet – Albert Schweitzer (1875–1965)
Nasjonenes velstand – Adam Smith (1723–1790)
De to kulturer – C. P. Snow (1905–1980)
Essays og Sykdom som metafor, aids og dens metaforer – Susan Sontag (1933 – 2004)
Etikk – Baruch de Spinoza (1632–1677)
Olav den helliges saga – Snorre Sturlason (1178–1241)
Sædeligheds-Tilstanden i Norge – Eilert Sundt (1817–1875)
Om demokratiet i Amerika – Alexis de Tocqueville (1805–1859)
Den tragiske livsfølelse – Miguel de Unamuno (1864–1936)
Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd – Max Weber (1864–1920)
Filosofiske undersøkelser – Ludwig Wittgenstein (1889–1951)
Forsvar for kvinnenes rettigheter – Mary Wollstonecraft (1759–1797)
Et eget rom – Virginia Woolf (1882–1941)
Vitenskapen og fornuften – Georg Henrik von Wright (1916 -2003)
Om det tragiske – Peter Wessel Zapffe (1899–1990)

[rediger] Juryen som valgte ut lista

[rediger] Eksterne lenker

bokklubben.no om serien

Bokklubbens Kulturbibliotek

[rediger] Listen over de 100 «bøker som forandret verden»

[rediger] Juryen som valgte ut lista

[rediger] Eksterne lenker

Personlig

Navnerom

Varianter

Visninger

Handlinger

Søk

Navigasjon

Prosjekt

Wikipedia

Andre

Eksternt

Lager

Utskrift

Verktøy