Michel Foucault
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul-Michel Foucault (født 15. oktober 1926, død 26. juni 1984) var en fransk filosof og idehistoriker. Han har hatt innflytelse innenfor flere fagfelt, fra sosiologi og sosialantropologi via kulturhistorie til litteraturvitenskap. Foucault tok doktorgraden i 1961 på avhandlingen Galskapens historie i opplysningens tidsalder, og arbeidet som professor i «Tankesystemenes historie» på Collège de France i Paris fra 1970 til sin død i 1984.
Innhold |
[rediger] Liv
Foucault ble født i Poitiers, i en borgerlig familie. Faren Paul var lege. Michel gikk etter hvert bort fra å bruke navnet Paul, i et ønske om å distansere seg fra faren. Etter skoleår med varierende suksess begynte han på École Normale Supérieure. Oppveksten var preget av depresjoner og selvmordsforsøk. Hans første stillinger var ved universitet i Lille, Uppsala, Warszawa, Hamburg og Tunis. Han vendte hjem til Frankrike høsten 1968. Han var en kort periode leder for det psykologiske fakultetet ved en nytt, radikalt eksperiment-universitet i Vincennes, før han i 1970 begynte ved Collège de France.
Foucault oppholdt seg flere perioder i USA på 70- og 80-tallet, prøvde LSD, og deltok i San Franciscos gay-kultur. Det var antagelig i denne perioden han ble smittet av AIDS, på en tid da sykdommen ikke var diagnostisert, og hans død i 1984 skyldtes en aids-relatert sykdom.
[rediger] Filosofi
Foucault regnes som en av 1900-tallets viktigste tenkere. Han startet sin forskning innenfor den strukturalistiske tradisjonen, men hans arbeid førte (fra slutten av 1960-tallet) over i poststrukturalismen der det danner en viktig del av grunnlaget for postmodernismen.
Foucault står som grunnlegger av diskursanalysen, hvor hans syn på makt og forholdet mellom makt og kunnskap har hatt stor innflytelse på tvers av faglige disipliner. Han kalte selv sine metoder for arkeologi og genealogi, hvor han var på jakt etter hvor og hvordan mening oppstår.
Foucault brukte diskursanalysen til å analysere ulike sosiale institusjoners rolle og posisjon opp gjennom historien. Fremfor alt gjalt dette institusjoner tilknyttet psykiatri, medisin og fengselssystemet, men også seksualiteten ble av Foucault satt inn analysen av et samfunns maktstrukturer.
[rediger] Bibliografi
- Histoire de la folie a l'age classique (1961) (norsk oversettelse av Fredrik Engelstad og Erik Falkum: Galskapens historie i opplysningens tidsalder 1973)
- La naissance de la clinique (1963)(dansk oversettelse av Henning Silberbrandt: Klinikkens fødsel, 2000)
- Les mots et les choses (1966)(norsk oversettelse av Knut Ove Eliassen: Tingenes orden: en arkeologisk undersøkelse av vitenskapene om mennesket, 1996)
- L'Archeologie du savoir (1969)(svensk oversettelse av C. G. Bjurström: Vetandets arkeologi, 1972)
- Surveiller et punir. Naissance de la prison (1975)(norsk oversettelse av Dag Østerberg: Overvåkning og straff : det moderne fengsels historie, 1977)
- L'histoire de la Sexualité (3 bd. 1976 - 1984)(norsk oversettelse av Espen Schaanning: Seksualitetens historie, 3 bd., 1999 - 2002)
- Forelesninger om regjering og styringskunst. oversatt og introdusert av Iver B. Neumann. Cappelen, 2002. Utvalg fra Foucaults taler og brev. ISBN 82-02-21818-7
- Dette er ikke en pipe. oversatt og med etterord av Knut Ove Eliassen. Pax, 2001. ISBN 82-530-2295-6
- Diskursens orden : tiltredelsesforelesning holdt ved Collėge de France 2. desember 1970. oversettelse og etterord ved Espen Schaanning. Spartacus, 1999 ISBN 82-430-0130-1
- Schaanning, Espen. «Michel Foucault». I: Vestens tenkere, bd 3. Aschehoug, 1993. ISBN 82-03-17293-8
- Schaanning, Espen. Fortiden i våre hender : Foucault som vitenshåndtør. Unipub forlag, 2000. Dr.avh. 2 b. ISBN 82-7477-045-5
- Østerberg, Dag. «Michel Foucault». I: Nytt norsk tidsskrift, nr 3 (1986)
- Norart 72 norske tidsskriftartikler om Foucault
[rediger] Ekstern lenke

