Litteraturvitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Litteraturvitenskap er studiet av litterære tekster, særlig skjønnlitteratur. Betegnelsen avløste i etterkrigstidens Norge, fra rundt 1960, fagkategorien litteraturhistorie. Dette henger sammen med at den historisk-biografiske metoden ble fortrengt av mer analytiske, tekstfokuserte tilnærmingsmåter.

Viktige retninger innenfor moderne litteraturvitenskap har vært formalismen (som oppsto i Russland rundt 1. verdenskrig), strukturalismen (en term som kan assosieres både med teoretikere med basis i mellomkrigstidens Praha og i etterkrigstidens Frankrike), og nykritikken (i engelskspråklige land). Felles for disse retningene er en ensidig vekt på teksten, i ordets snevreste betydning. Et lignende tekstfokus blir ofte tillagt dekonstruksjonen, takket være Yale-skolen (1970–80-tallet). Marxistisk litteraturteori har forsøkt å se skjønnlitteraturen i en samfunnsmessig sammenheng, og har fokusert på litteraturens idéinnhold og politiske påvirkningskraft.

Litteraturvitenskapen har i mindre grad enn andre «kulturfag» tatt inn over seg de senere tiårenes omveltninger innenfor vitenskapsteorien. Poststrukturalistiske teoretikere leses gjerne inn i en modernistisk kontekst (med vekt på et modernistisk, «autonomt» tekstbegrep; jf. Yale-skolens bruk av dekonstruksjon), og postmodernistiske impulser gjør seg knapt gjeldende utenfor nisjer som bokhistorie (bibliografi), enkelte genrestudier, postkolonialisme og feministiske litteraturstudier.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]