Claude Lévi-Strauss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Claude Lévi-Strauss
Claude Lévi-Strauss
Claude Lévi-Strauss i 2005
Født 28. november 1908
Brussel, Belgia
Død 30. oktober 2009 (100 år)
Paris, Frankrike
Æra Substansiell strukturalisme,
20. årh.s filosofi.
Region Universalisme.
Hovedinteresser Sosialantropologi,
samfunn,
myter,
slektskapssystemer,
lingvistikk.
Idéer Strukturalisme,
mytografi og mytelogikk,
det kulinariske triangel,
le bricolage (hjemmekonstruktøren).
Påvirket av Saussure
Jakobson
Boas
Mauss
Trubetskoj
Rousseau
Marx
Durkheim
Freud
Hegel
Descartes
Kierkegaard
Husserl
Radcliffe-Brown
Påvirket hvem Foucault
Deleuze
Derrida
Lacan
Butler
Piaget
Baudrillard
Bourdieu
Althusser
Leach
Gardner
Barthes
Žižek
Eco
Jameson

Claude Lévi-Strauss, (uttalt kloːd leviˈstʁoːs; født i Brussel 28. november 1908, død 30. oktober 2009 i Paris) var en fransk professor i sosialantropologi. Han utviklet sin strukturalistiske lære til en universalistisk modell til forståelse av menneskelige samfunn og kulturer, hvor gjenstandene blir sett i globalt perspektiv. Lévi-Strauss var utvilsomt en av de aller mest innflytelsesrike antropologer i det 20. århundre. Hans arbeider har også påvirket mange utenfor fagfeltet, blant annet innenfor litteraturvitenskap, folkloristikk, sosiologi, religionshistorie, etc.

Et siktemål med Lévi-Strauss' vitenskap har vært å avdekke de universelle strukturer som fører til ulike former for samfunnsformasjoner og religiøs praksis (f.eks. totemisme versus kastesystem). Et nødvendig premiss for de strukturalistiske teorisystemene er postulatet om at menneskehjernen, fordi den alle steder er likt konstruert, sorterer inntrykkene på samme vis – nemlig gjennom motsetninger, kontraster og relasjoner, ved å stille dem opp i binære opposisjoner.

Menneskesamfunnets hjørnesteiner[rediger | rediger kilde]

Lévi-Strauss har uttalt at han i sin vitenskap har hatt tre muser; geologi, marxisme og psykoanalysen.[1] Han er blant annet kjent for å ha lansert flere sinnrike modeller for ordning av arv, autoritet og ekteskapsarrangementer. Han har også ønsket å sette menneskelig praksis under laboratorieforhold ved å finne virksomme relasjoner til analyse av alle former for slektskapssystemer. Nærmest som en definisjon på samfunn har han postulert at all menneskelig samhandling er basert på tre grunnleggende former for bytterelasjoner:

  • Kommunikasjon. Folk utveksler mening.
  • Ekteskap. Folk utveksler og oppretter allianser gjennom slektskapsforbindelser.
  • Handel. Folk utveksler varer, gaver og tjenester.

Den paradigmatiske versus den syntagmatiske lesemåte[rediger | rediger kilde]

Den strukturalistiske mytelogikken går ut på at nåtiden utelukkende er å forstå som en vedvarende fortsettelse av fortiden. Skapelsesmytene, eller fortellingene om de ulike innretningenes opprinnelseskarakter, eksisterer derfor uavhengig av kronologisk tid. Han har da også spesielt viet seg til studier av ulike former for opprinnelsesmyter, f.eks. Oidipusmyten, hvor motivene er satt opp som i et orkesterpartitur for paradigmatisk lesning.

Det er her Lévi-Strauss' substansielle strukturalisme skiller seg fra Vladimir Propps formalistiske. Påstanden om at franskmannens strukturalisme bygget på Propps strukturalistiske teorier, fikk Lévi-Strauss til å påpeke de grunnleggende forskjeller i retning, samtidig som han berømmet russerens pionerinnsats på området: Mens Propp leste syntagmatisk i handlingsrekker, hvor det ikke spilte noen rolle for motivet «bortføring» hvorvidt den som røvet prinsessene var et skogtroll, sjøuhyre, drage eller nordavinden. Her ville Lévi-Strauss nettopp gjøre elementene jord, sjø, ild og luft til studieobjekt og fokusere på den ulikheten fremfor handlingen.[2] Propp svarte med en artikkel hvor han påviste at uenigheten i tilnærmelsesmåte skyldtes ulike diktgenre. Mens franskmannen viet seg studiet av énepisodiske myter og sagn, var det i første rekke de flerepisodiske undereventyrene som var gjenstand for russerens egen forskning.[3]

Det kulinariske triangel[rediger | rediger kilde]

Det kulinariske triangel viser omdanningen av rått («cru»), via kulturell bearbeidelse til kokt («cuit») eller ad naturens vei til forråtnelse («pourri»), slik som vist i Mythologique.

Til grunn for hovedverket Mythologique I-IV ligger en modell for menneskets kulturelle bearbeidelser av naturens råstoff. Det råe kan enten ved naturlig omdannelse gå i forråtnelse eller bli kulturelt bearbeidet til kokt eller stekt. Et intrikat samspill mellom natur og kultur gjør oss i stand til å bryte opp naturens kontinuum ved å navngi de enkelte deler som kulturelle kategorier. Hvor mye natur vi forholder oss til, og omdanner, er f.eks. avhengig av størrelser som topografi, adapsjon og næringsvei.

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sandra Lillebo: Den franske sosialantropologen Claude Lévi-Strauss fyller 100 år i dag: Den siste kjempen. Klassekampen nr. 278. Fredag 28. november 2008, s. 19.
  2. ^ Claude Lévi-Strauss: «La structure et la forme. Reflexions sur un ouvrage de Vladimir Propp», (1960). Gjenopptrykt under tittelen: «L’analyse morphologique des contes russes». Oversettelse: «Structure and Form: Reflections on a Work by Vladimir Propp». (s. 115-145). Structural Anthropology, Vol. II. New York 1976.
  3. ^ Vladimir Propp: «Struttura e storia nello studio della favola» (s. 201-227). G.L. Bravo (ed): Morfologia della fiaba. Con un intervento di Claude Lévi-Strauss e una replica dell’ autore. Torino 1966.

Selektiv bibliografi[rediger | rediger kilde]

Initiasjonsmaske fra de kanadiske Tsimshianindianerne (i Nisga'a området). Den ble tilvirket på 1800-tallet og ble brukt i forbindelse med «halait»-seremoniene. Fra Claude Lévi-Strauss' samling ved museet i Louvre, Paris.
  • Les Structures élémentaires de la parenté (1949, The Elementary Structures of Kinship, ed. *Rodney Needham. Oversatt av J. H. Bell, J. R. von Sturmer og Rodney Needham, 1969)
  • Race et histoire (1952, UNESCO; Extract fra "Race and History" – på engelsk, også The Race Question, UNESCO, 1950)
  • Tristes tropiques (1955, Tropisk elegi. Oversatt av Alv Alver, 1973)
  • Anthropologie structurale (1958, Structural Anthropology. Oversatt av Claire Jacobson og Brooke Grundfest Schoepf, 1963)
  • Le Totemisme aujourdhui (1962, Totemism. Oversatt av Rodney Needham, 1963)
  • La Pensée sauvage (1962, The Savage Mind, 1966)
  • Mythologiques I-IV (1964-71, Introduction to a Science of Mythology I-IV. Oversatt av John Weightman og Doreen Weightman. I: The Raw and the Cooked, 1969, II: From Honey to Ashes, 1973, III: The Origin of Table Manners, 1978 og IV: The Naked Man, 1981).
  • La Voie des masques (1972, The Way of the Masks. Oversatt av Sylvia Modelski, 1982)
  • Anthropologie structurale deux (1973, Structural Anthropology, Vol. II. Oversatt av M. Layton, 1976)
  • Le Regard éloigne (1983, The View from Afar. Oversatt av Joachim Neugroschel and Phoebe Hoss, 1985)
  • Paroles données (1984, Anthropology and Myth: Lectures, 1951-1982. Oversatt av Roy Willis, 1987)
  • La Potière jalouse (1985, The Jealous Potter. Oversatt av Bénédicte Chorier, 1988)
  • Histoire de lynx (1991)
  • Regarder, écouter, lire (1993, Look, Listen, Read. Oversatt av Brian Singer, 1997)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Edmund Leach: Lévi-Strauss. Oversatt av Carl Hambro. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1970.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]