Selvmordet

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. For at denne artikkelen skal få mening bør resten av den nynorske som forklarer teorien også oversettes.

Selvmordet, Le Suicide, var ei banebrytende bok innenfor sosiologien. Boka, skrevet av sosiologen Émile Durkheim, var utgitt i 1897 som en studie av statistikken bak selvmordet. Le Suicide er oversatt til norsk som Selvmordet av Halvor Roll og er gitt ut flere ganger.

Den generelle selvmordshypotesen

Durkheim var en metodologisk kollektivist. Metodologisk kollektivisme vil tilsi at individ sine handlinger blir forklart fra påvirking fra sosiale fenomen.

Durkheim sitt syn på hva som påvirka selvmord hadde derfor ingenting med individet sine egenskaper å gjøre. Det var hvordan samfunnet fungerte, eller hvordan en ble integrert i sine omgivelser som påvirka selvmordsraten. Han uttalte blant annet:

«Hvis vi tar utgangspunktet i individet, vil vi være ute av stand til å forstå noe som helst av det som foregår i en gruppe […] Følgelig er det slik at hver gang et sosialt fenomen blir direkte forklart ved å vise til et psykologisk fenomen, kan vi være sikre på at forklaringen er gal.»

«Selvmord samvarierer negativt med graden av integrasjon i de sosiale gruppene som individet tilhører. […] Det må altså være ei kraft i de felles omgivelsene som påvirker alle i samme retning, og tallet på individuelle selvmord blir høyt eller lavt alt etter hvor sterk eller svak denne krafta er.»

Selvmordshypotesen hans skulle sette dette i system og bevise teorien.

Litteratur

• Durkheim, Emile : Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse, Norsk oversettelse, Oslo 2006, ISBN 978-82-525-6297-2

Eksterne lenker

• Bokklubben: Omtale av Emile Durkheim, Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse