Gudmund Hernes

Gudmund Hernes

Gudmund Hernes (født 25. mars 1941 i Trondheim) er norsk sosiolog, forfatter og tidligere politiker og statsråd for Arbeiderpartiet.

Gudmund Hernes tok artium ved Trondheim katedralskole i 1960, historie mellomfag ved Norges Lærerhøgskole i 1961, siden sosialøkonomi støttefag (1963) og sosiologi grunnfag (1964) ved Universitetet i Oslo. I 1966 dro han til Johns Hopkins University i USA, der han studerte under Arthur L. Stinchcombe og James S. Coleman, med sosiologisk teori og matematisk sosiologi som spesialemner. Han fikk sin Ph. D. i 1970 med en avhandling om maktforhold i det norske Stortinget: Interest, Influence and Cooperation.

I 1969 ble Hernes universitetslektor ved Universitetet i Bergen og professor samme sted i 1971. I 1970-årene var han med i forskergruppen for den første Levekårsundersøkelsen. Han ledet den første maktutredningen, som fikk ros for å ta i bruk sin tids mest moderne analyseteknikker for å forstå det norske samfunnet. I 1974-75 var han Fellow ved Center for Advanced Study in the Behaviorial Sciences ved Stanford (Palo Alto).

Han var i perioden 1980-81 statssekretær i Planleggingssekretariatet (knyttet til Finansdepartementet), ledet av statsråd Per Kleppe. Fra 1983 var han forskningsleder ved FAFO, som han sammen med Terje Rød-Larsen hadde tatt initiativ til opprettelsen av. Han ble senere utnevnt til professor i annenstilling ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han var gjesteprofessor ved Harvard University fra 1986 til 1987 og høsten 1990.

Høsten 1990 ble Hernes statsråd i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, en stilling han hadde til han ble helseminister i samme regjering desember 1995 fram til oktober 1997. Her ble han mest husket for innføringen av Reform 94 som gav elever rett til tilbud om videregående opplæring, men som også har blitt møtt med kritikk om teoretisering av (særlig) yrkesopplæringen. Som minister forbedrete han også grunnskolereformen R97 som utvidet grunnskolen fra 9 til 10 år.

I perioden 1997-99 var Hernes knyttet til IT Fornebu og Norsk Investorforum. I desember 1999 ble han direktør ved UNESCO International Institute for Educational Planning, og har også vært UNESCOs koordinator for hiv/aids.

Han er medlem av Det norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab og Agder Akademi. Han er æresdoktor ved Universitetet i Umeå og har vært gjestprofessor ved Standford University hvor han stadig er på forskningsopphold. Hernes er fra 2006 igjen forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og professor II ved Handelshøyskolen BI ved Institutt for regnskap - revisjon og jus.

I 2010 ble Gudmund Hernes tildelt Norsk sosiologforenings hederspris.

Gudmund Hernes var tidligere gift med den tyskfødte samfunnsviteren Helga Hernes og er nå gift med Charlotte Haug, redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Reform 94

Skolereformen av 1994, Reform 94, var parallell til den elevsentrerte reformpedagogikken i Danmark der Bertel Haarder var undervisningsminister inntil 1993.

Se også Norsk utdanningshistorie.

Forgjenger:  Werner Christie	Norges helseminister (1995–1997)	Etterfølger:  Dagfinn Høybråten
Forgjenger:  Einar Steensnæs	Norges utdannings- og forskningsminister (1990–1995)	Etterfølger:  Reidar Sandal

Eksterne lenker

• Publikasjoner av Gudmund Hernes i BIBSYS
• Hernes' twitterfeed
• Biografiside på Stortinget.no
• Ansattside på BI.no
• Ansattside på Fafo