Albert Schweitzer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Albert Schweitzer
Albert Schweitzer
Født 14. januar 1875
TysklandKaysersberg i Oberelsass i Tyskland (nå Alsace, Frankrike)
Død 4. september 1965 (90 år)
Gabon Lambaréné i Gabon
Ektefelle Helene Schweitzer-Bresslau
Yrke Lege, teolog, filosof og musiker

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1952

Albert Schweitzer (født 14. januar 1875 i Kaysersberg i Oberelsass, Tyskland (nå Alsace, Frankrike), død 4. september 1965 i Lambaréné, Gabon) var en tysk lege, protestantisk teolog, orgelkunstner, musikkforsker og filosof.

Han fikk Goethe-prisen i 1928, Friedenspreis des Deutschen Buchhandels i 1951 og Nobels fredspris i 1953 for året 1952. Dessuten har han mottatt Pour le Mérite og er æresborger av Frankfurt.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Albert Schweitzer tilhørte en alemannisk-elsassisk familie og studerte teologi og filosofi ved universitetet i Strassburg og orgelspill i Paris hos Charles-Marie Widor. Han tok doktorgraden i filosofi i 1899 med en avhandling om Kants religionsfilosofi. To år senere tok han doktorgraden i teologi. Avhandlingen ble publisert i 1906 som Kritische Darstellung unterschiedlicher neuerer historischer Abendmahlsauffassungen og igjen i 1913 under den bedre kjente tittelen Geschichte der Leben-Jesu-Forschung.

Etter studiene arbeidet han som dosent i teologi ved universitetet i Strassburg og prestevikar ved St. Nikolai-kirken. Han skrev en biografi på fransk om Johann Sebastian Bach i 1905 og skrev denne på nytt i 1908 på morsmålet tysk.

Arbeid som lege i Afrika og arbeid mot atomopprustning[rediger | rediger kilde]

1909 begynte Schweitzer å studere medisin for å arbeide som misjonslege i Gabon. Han tok den medisinske doktorgraden med avhandlingen Die psychiatrische Beurteilung Jesu: Darstellung und Kritik, som i likhet med hans teologiske doktorgradsavhandling imøtegår forsøk fra samtidige på å forstå Jesu liv i et psykiatrisk perspektiv.

I 1913 grunnla Albert Schweitzer et hospital i Lambaréné. Under første verdenskrig ble han og hans kone Helene Schweitzer-Bresslau tidsvis internert, først i Afrika, senere i Bordeaux og St. Rémy de Provence. Under interneringen arbeidet han med sin ærefrykt for livet-etikk. I 1918 reiste han tilbake til Elsass og ble igjen prestevikar og assistentlege ved et sykehus i Strasbourg. Da Elsass ble fransk ble han fransk statsborger. Med hjelp fra den svenske biskopen Nathan Söderblom kunne han fra 1920 også holde foredrag om sin etikk i Sverige. Han var også organist og livnærte seg med konserter, samtidig som han tjente penger til å reise tilbake til Afrika og for å bygge et urskogsykehus. I 1924 reiste han igjen til Afrika. Han ble mest kjent for sin bok Mellom vann og urskog, som han skrev på kort tid i 1921. I sin tale ved Goethes 100 års dødsdag i 1932 advarte han mot nasjonalsosialismen. Da Schweitzer mottok Nobels fredspris advarte han også mot, av alle forbrytelser i verdenshistorien, å bare laste tyskerne og nasjonalsosialismen og fremstille nasjonalsosialismen som «unik». Han krevde at alle voldshandlinger til alle tider og av alle folk måtte fordømmes likt. Schweitzer var unitar, en motstander av atomforsøk og atomvåpen, og holdt flere taler mot atomopprustning i norsk radio. Hans taler ble offentliggjort i boken Frieden oder Atomkrieg.

Familie[rediger | rediger kilde]

Schweitzers kusine Anne-Marie var mor til den franske filosofen Jean-Paul Sartre. Hans grandnevø Louis Schweitzer er styreformann for det franske bilkonsernet Renault.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Albert Schweitzer – bilder, video eller lyd
Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Albert Schweitzer – Sitater