Drømmetydning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Drømmetydning er prosessen med å finne meninger med drømmer. En tar utgangspunkt i det manifeste drømmaterialet (det en husker fra drømmen) for å finne det latente drømmaterialet (drømmens skjulte menig). Det latente drømmeinholdet skal gi drømmeren oversikt om sine ubevisste ønsker, tanker og begjær.

Historie[rediger | rediger kilde]

De aller første sivilisasjonene forsøkte å finne mening i sine drømmer. Egypterne og grekerne så på drømmer som visjoner fra gudene. Gjerne i form av en profeti. De mente altså at drømmene hadde guddommelig stimuli. Drømmene skulle fortelle dem om hva som kom til å skje (å være sanndrømt). Denne oppfatning om drømmenes stimuli hold seg lenge og enkelte holder på den den dag i dag. Mye grunnet at det i kristendommens hellige tekster (Bibelen) er der eksempler på at gud snakker til mennesker i drømmer. Senere kom det flere teorier om drømmene og drømmenes severdigheter. Enkelte drømmeforskere eksperimenterte med å stimulere sine sanser og se hvilke resultater det gav. Ved å fryse mens en sov kunne en få drømmer som var tilknyttet kulde. For eksempel kunne en drømme at en gikk gjennom en snøstorm. Dette ble beskrevet blant annet av Maury. Sigmund Freud skrev Drømmetydning (ble publisert i 1899, men publikasjons året sier 1900), i denne boken ble drømmens severdigheter og menig forklart. Freuds teorier sto sterkt fram til det 21 århundre. I dag eksisterer det ennå tilhengere, men flere er gått over til drømmeteoriene til Carl Jung og Hall. Carl Jung var freudianer og videreutviklet Freuds teori.

Freuds metode[rediger | rediger kilde]

Drømmetydning[rediger | rediger kilde]

Drømmens motiv og forvrenginger i drømmene Freud mente at drømmen alltid hadde en ønskeoppfyllelse som motiv. Dette ønsket kunne være åpenlyst eller det kunne være skjult grunnet forvrenging. Forverringer kunne oppstå i drømmen av forskjellige grunner. Blant annet ved at drømmens ønske var for «motbydelig» for drømmeren, så det ble sensurert i det underbevisste og det resulterte i en forvrenging som kom fram i det manifeste drømmeinholdet. For å likevel finne fram til ønsket måtte en studere de direkte og indirekte konsekvensene av drømmen, samt drømmens materiale. Enkelte objekter kunne symbolisere forskjellige ting. For å tolke drømmen var en forhistorie (en historie om hva en gjorde på drømmedagen) nødvendig. Da materialet i drømmen ofte symboliserte forskjellige ting ettersom hva som hadde blitt assosiert med dem på drømmedagen.

Biologisk drømmestimuli[rediger | rediger kilde]

Freud påsto det var tre biologiske drømmerstimuli. Indre sensorisk stimuli – Sanseinntrykk påvirket av det indre resulterer i en drøm. Indre organisk (somatisk) stimuli – Kroppens indre situasjon resulterer i en drøm. Ytre sensorisk stimuli – Sanseinntrykk påvirket av det ytre resulterer i en drøm. For eksempel kan en, hvis en er svært varm om natten, drømme at en er om gitt av flammer og ild.

Drømmematerialet – hukommelsen i drømmen[rediger | rediger kilde]

Drømmenes tre severdighet er knyttet til drømmematerialet. Drømmematerialet er objektene i drømmen. For eksempel landskapet drømmen finner sted i eller et menneske en kjenner. Den første av drømmens severdigheter er at drømmen foretrekker det uviktige (ting og personer som en ikke reflekterte mye om når en opplevede dem i våkentilstand). Den andre severdighet er at drømmen som oftest foretrekker opplevelser fra drømmedagen (dagen før en drømte). Den siste severdighet med drømmen er at den behersker minner fra vår tidligste barndom som vi i våken tilstand er ute av stand til å memorere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Sigmund Freud 1900 – Drømmetydning. Norway, J. W. Cappelen forlag AS