Aleksandra Kollontaj
Aleksandra Mikhajlovna Kollontaj (Алекса́ндра Миха́йловна Коллонта́й — født Domontovitsj, Домонто́вич) (født 19. marsjul./ 31. mars 1872greg., død 9. mars 1952) var en russisk kommunistisk revolusjonær. Hun var først medlem av Mensjevik-partiet, og fra 1914 Bolsjevikene. Hun måtte i eksil under Stalin-tiden som diplomat. Hun ble dermed en av de få «gammelbolsjevikene» som unnslapp Moskva-prosessene på 30-tallet med livet i behold.
Kollontaj ble ministerråd for Sovjetunionens gesandtskap i Oslo i 1923 og ble dermed den første akkrediterte kvinnelige diplomaten i verden. Hun forble i embedet frem til 1930 bortsett fra et år som diplomat i Mexico i 1926/27. Etter 1930 var hun Sovjetunionens representant i Stockholm, siden 1942 som ambassadør. Hun bidro blant annet til å forhandle frem freden mellom Finland og Sovjetunionen i 1944. Etter annen verdenskrig pensjonerte hun seg og levde i Moskva.
Innhold |
Utmerkelser [rediger]
- Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.[2]
Bibliografi, verker oversatt til nordiske språk [rediger]
- Udvalgte skrifter. Redaktion: Hanne Møller [et al.]. København: Tiderne skifter, 1977-1978. 3 bind.
- Arbejdsbierne og den hvide fugl udvalgte skrifter. Tiderne Skifter, 1977. 2 bind.
- Arbetsbiens kærlek. Stockholm, 1925.
- Første etappe. Oslo, [1946]. også på svensk
- Kvinnan och familjen. Stockholm : Gidlunds, 1976.
- Kvinnans kamp för ekonomisk frigörelse. Stockholm, 1973
- Kvinnans kamp för politiska rättigheter. Stockholm, 1977
- Kvinnans ställning i den ekonomiska samhällsutvecklingen. Stockholm, 1971
- Kæra kamrat! Allrakæraste væn! : brev i urval. Stockholm, 1977
- Mit liv – kvinde og kommunist. København, 1974
- Revolusjon og kjærlighet. Oslo, 1977
- Veien til kjærlighet. Oslo, 1975
Referanser [rediger]
- ^ DigitaltMuseum: Den russiske legasjon, interiør, kontor,.... DigitaltMuseum. Besøkt 25. februar 2012.
- ^ «Storkors til Kollontay», Verdens Gang, 9. juli 1946, s. 2.
