Aleksandra Kollontaj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aleksandra Kollontaj ved skrivebordet i den sovjetiske legasjon i Oslo. Foto av Eivind Enger i Oslo Museums samlinger.[1]

Aleksandra Mikhajlovna Kollontaj (Алекса́ндра Миха́йловна Коллонта́й — født Domontovitsj, Домонто́вич) (født 19. marsjul./ 31. mars 1872greg., død 9. mars 1952) var en russisk kommunistisk revolusjonær. Hun var først medlem av Mensjevik-partiet, og fra 1914 Bolsjevikene. Hun måtte i eksil under Stalin-tiden som diplomat. Hun ble dermed en av de få «gammelbolsjevikene» som unnslapp Moskva-prosessene på 30-tallet med livet i behold.

Kollontaj ble ministerråd for Sovjetunionens gesandtskap i Oslo i 1923 og ble dermed den første akkrediterte kvinnelige diplomaten i verden. Hun forble i embedet frem til 1930 bortsett fra et år som diplomat i Mexico i 1926/27. Etter 1930 var hun Sovjetunionens representant i Stockholm, siden 1942 som ambassadør. Hun bidro blant annet til å forhandle frem freden mellom Finland og Sovjetunionen i 1944. Etter annen verdenskrig pensjonerte hun seg og levde i Moskva.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi, verker oversatt til nordiske språk[rediger | rediger kilde]

  • Udvalgte skrifter. Redaktion: Hanne Møller [et al.]. København: Tiderne skifter, 1977-1978. 3 bind.
  • Arbejdsbierne og den hvide fugl udvalgte skrifter. Tiderne Skifter, 1977. 2 bind.
  • Arbetsbiens kærlek. Stockholm, 1925.
  • Første etappe. Oslo, [1946]. også på svensk
  • Kvinnan och familjen. Stockholm : Gidlunds, 1976.
  • Kvinnans kamp för ekonomisk frigörelse. Stockholm, 1973
  • Kvinnans kamp för politiska rättigheter. Stockholm, 1977
  • Kvinnans ställning i den ekonomiska samhällsutvecklingen. Stockholm, 1971
  • Kæra kamrat! Allrakæraste væn! : brev i urval. Stockholm, 1977
  • Mit liv – kvinde og kommunist. København, 1974
  • Revolusjon og kjærlighet. Oslo, 1977
  • Veien til kjærlighet. Oslo, 1975

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DigitaltMuseum: Den russiske legasjon, interiør, kontor,.... DigitaltMuseum. Besøkt 25. februar 2012.
  2. ^ «Storkors til Kollontay», Verdens Gang, 9. juli 1946, s. 2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]