Johan Galtung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan Galtung
Johan Galtung
Johan Galtung i Trento i 2012
Født 24. oktober 1930 (83 år)
Norge
Fagområde Sosiologi, fredsforskning
Utdannelse Cand. real. i matematikk og mag. art. i sosiologi
Arbeidssted Institutt for fredsforskning, Universitetet i Oslo, University of Hawaii m.fl.
Stilling(er) Professor
Utmerkelser Right Livelihood Award (1987)

Johan Vincent Galtung (født 24. oktober 1930 i Oslo) er en norsk samfunnsforsker. Han er utdannet matematiker (cand. real.) og sosiolog (mag. art.), og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han grunnla Institutt for fredsforskning i 1959 og var instituttets direktør til 1970, og innehadde verdens første professorat i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo 1969–1977. Han etablerte også Journal of Peace Research i 1964. Galtung ble tildelt Right Livelihood Award i 1987 og har fått en rekke andre priser og utmerkelser. Siden 1993 har han vært Distinguished Professor of Peace Studies ved University of Hawaii. Han er bosatt i Malaysia, der han også har et professorat. [1]

Galtung har arbeidet innenfor flere fag: realfag og sosiologi i 1950-årene, statsvitenskap i 1960-årene, økonomi og historie i 1970-årene, makrohistorie, antropologi og teologi i 1980-årene. Han har utviklet flere teorier med stor innflytelse, som distinksjonen mellom negativ og positiv fred, strukturell vold, teorier om konflikt og konfliktløsning, samt teorien om imperialismens mekanismer (A Structural Theory of Imperialism).[2] Han er opphavsmannen til begrepet fredsbygging (Peacebuilding).[3] Galtung er også kjent for sin beskrivelse av USA som samtidig en republikk og et imperium, og sin spådom om at «USA-imperiet» vil gå under rundt 2020.[4][5]

Virke[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avlagt cand. real.-graden i matematikk (1956) og magistergraden i sosiologi året etter, ved Universitetet i Oslo, ble Galtung utnevnt til universitetslektor (instructor)[6] i sosiologi ved Columbia University. I 1959 dro han tilbake til Oslo, der han grunnla Institutt for fredsforskning (PRIO), det første av sitt slag i Europa, sammen med flere andre samfunnsforskere. Han var forskningsleder og senere direktør for PRIO frem til 1969.[7] Han tok initiativ til etableringen av Journal of Peace Research i 1964.[7] Galtung ble professor i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo i 1969, og innehadde denne lærestolen til 1977.

Johan Galtung regnes ofte som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen,[8] og han har bidratt til en rekke områder[hvilke?] av sosiologien. Han har bidratt til over tusen artikler og mer enn hundre bøker. Fredsforskeren Kenneth Boulding har skrevet at Galtungs «virksomhet er så stor og så variert at det er vanskelig å tro at det kommer fra ett menneske».[9] På 1950-tallet samarbeidet Galtung med filosofen Arne Næss[trenger referanse]. Artikkelen «The Structure of Foreign News», fra 1965 og skrevet sammen med Mari Holmboe Ruge, er en av hans ofte siterte arbeider.[10]

Galtung er direktør for det internasjonale Transcend-nettverket for fred og utvikling, som han grunnla i 1993, og grunnlegger av Transcend-metoden. I 1987 ble han tildelt Right Livelihood Award. Han har virket som megler i blant annet Sri Lanka, Afghanistan, Nord-Kaukasus og Ecuador[trenger referanse]. I 2000 skrev han selvbiografien Johan uten land og mottok samme året Brageprisen i faglitteratur. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og mottok den første av i alt ni æresdoktorgrader i 1975.

Galtung ble, sammen med (hovedsakelig) en rekke tidligere utenriksministre fra ulike land, invitert til konferansen «Conference of Foreign Ministers 1991-2001» i det tsjekkiske utenriksdepartementet 28. mai 2001. Konferansen markerte tiårsdagen for Sovjetunionens sammenbrudd.[11]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Galtung hevder i sitt teoretiske arbeid at konflikt kan oppstå på fire måter: innen en person eller mellom personer; mellom etniske grupper, kjønn, generasjoner eller klasser; mellom stater; og mellom sivilisasjoner eller flerstatlige regioner, slik som den kalde krigen.

Galtung beskrev fenomenet og introduserte begrepet fredsbygging (Peacebuilding). Med dette søkte han å bidra til å fremme «fredsbyggende strukturer» som tok for seg røttene til konflikt, og som innebar «kapasitetsbygging» på lokalt nivå for å håndtere fred.[12]

Galtung er særlig kjent for sitt arbeid med konseptet strukturell vold og distinksjonen mellom negativ og positiv fred.

Galtungs syn på USA som republikk og imperium[rediger | rediger kilde]

Galtung beskriver USA som samtidig både en republikk og et imperium, et skille han ser som sentralt. USA er på den ene siden elsket for sine republikanske kvaliteter, men samtidig hatet av sine fiender i utlandet for det som oppfattes som landets militære aggresjon.

Blant de republikanske kvalitetene nevner Galtung «arbeidsmoral og dynamikk, produktivitet og kreativitet, frihetsideen, og en pionérånd», mens de imperiale egenskapene bl.a. er «aggressivitet, arroganse og vold, hykleri og selvrettferdighet, og kunnskapsløshet om andre kulturer og ekstrem materialisme».[13]

I 1973 kritiserte Galtung USAs og vestens «strukturelle fascisme», som han brukte om landenes bruk av krigføring for å sikre råvare- og markedstilganger. Han uttalte at «such an economic system is called capitalism, and when it’s spread in this way to other countries it’s called imperialism».

Ifølge Galtung skaper «USA-imperiet» (som Galtung ser som den ene siden ved USA) «unbearable suffering and resentment». Galtung mener at «USA-imperiets» fall ikke vil bety «USA-republikkens» fall, men en frigjøring som kan lede til «a blossoming of the US Republic». Galtung har spådd at «USA-imperiet» (dvs. ikke USA som land) vil gå under rundt 2020.[14]

Galtung har uttalt til Democracy Now at han elsker den amerikanske republikken, men hater det amerikanske imperiet.[15]

Galtung i samfunnsdebatt[rediger | rediger kilde]

Galtung er kjent som en frittalende samfunnsdebattant på den politiske venstresiden, og har ofte inntatt markante ståsteder som gjentatte ganger har blitt møtt med kritikk. Spesielt hans kritiske uttalelser om USA og Israel har vært omstridt i noen miljøer, og hans vurderinger av Sovjetunionen og venstreorienterte land som Cuba og (senere) Venezuela har møtt endel motstand.

Galtung har gjennom sin karriere argumentert for at det er likheter mellom USA og Sovjetunionen. Han har senere også sammenliknet EU med Sovjetunionen.[16] I 2010 utga han samtaleboken Hva var det du prøvde å få til sammen med Arne Treholt, hvor han uttalte at «det skulle vært tusener av slike T-T, Titov-Treholt dialog-par».[17]

I 2010 kritiserte han utdelingen av Nobels fredspris til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo for å være en støtteerklæring til en «amerikanisering» av Kina, og for ikke å ha noe med fred å gjøre.[18] Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet kritiserte i den forbindelse Galtung for å «å løpe diktaturets ærend».[19]

I september 2011 holdt han foredraget «Ti teser om 22. juli»[20]Blindern,[21][bør utdypes] som sammen med en påfølgende kommentar førte til kritiske reaksjoner på Galtungs omtale av konspirasjonsteoretisk tankegods og Sions vises protokoller.[22][23][24] I kommentaren skrev Galtung: «Jeg lurer på hvor mange som har så sikre meninger om Sions Vises Protokoller som har lest dem? Det er umulig å gjøre det i dag uten å tenke på Goldman Sachs[25] Professor i historie ved Universitetet i Bergen Christhard Hoffmann uttalte at det «ikke var tvil» om at Galtung «sprer antisemittiske påstander», hvilket Galtung avviste som «vås og vrøvl».[26] Human-Etisk Forbund og Miljøpartiet De Grønne, som begge har tildelt Galtung utmerkelser, tok avstand fra Galtungs uttalelser.[27][28] Saken vakte internasjonal oppmerksomhet[29][30][31] etter at Galtung utdypet sitt syn på de aktuelle spørsmål i et intervju med Haaretz.[32] Redaktør i Transcend, Antonio C. S. Rosa, publiserte korrespondansen mellom Haaretz og Galtung og anklaget avisen for å ha fremstilt Galtungs svar på en feilaktig måte.[33] Rhodes-stipendiaten og professoren Richard Rubenstein forsvarte Galtungs uttalelser som et forsøk på å bryte ned akademiske tabuer, men karakteriserte samtidig formuleringene som lite fintfølende.[34]

Familie[rediger | rediger kilde]

Galtungs far og farfar var begge leger. Han tilhører den yngre norske slekten Galtung, kjent siden 1519, som tidligere ble regnet som adelig, men hvor adelskapet senere er blitt ansett å ha falt bort på grunn av ulikebyrdige ekteskap i perioden 16701870 og som i samme periode levde i bondestand.[35]

Johan Galtung var først gift med Ingrid Eide (tidligere Galtung), og senere med Fumiko Nishimura. Juristen og billedkunstneren Andreas Galtung er sønn av Galtung og Ingrid Eide og i 2004 gav far og sønn sammen ut barneboken En flyveappelsin forteller.

Spådommer[rediger | rediger kilde]

Johan Galtung, nummer to fra venstre, og venner. Kilinochchi, Des. 04/Jan. 05

Johan Galtung har flere ganger kommet med spådommer om samfunn og samfunnsendringer. I 1980 spådde han at Berlinmuren ville falle innen 10 år, den falt i 1989.[36][37]

Om Jugoslavia før folkemordet: «Men jeg tror at blodtørsten nærmer seg slutten. I Jugoslavia tror jeg løsningen ligger i å sende inn fredsbevarende FN-tropper, som må bli i en del år.»[38]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Æresdoktorgrader og æresprofessorater

Medlemskap


Forrige mottaker:
 ingen - Galtung var første 
Vinner av Humanistprisen
Neste mottaker:
 Odd Grythe 

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Morgenbladet». Besøkt 08.07.2014. 
  2. ^ Johan Galtung, Norsk biografisk leksikon
  3. ^ http://www.un.org/en/peacebuilding/pbso/pbun.shtml
  4. ^ http://www.democracynow.org/2010/6/15/i_love_the_us_republic_and
  5. ^ http://rt.com/usa/news/american-empire-collapse-2020/
  6. ^ "News and Notes", American Journal of Sociology, bd. 63, nr. 5, 1958, s. 538 og "News and Announcements", American Sociological Review, bd. 23, nr. 2, 1958, s. 206.
  7. ^ a b Johan Galtung, Institutt for fredsforskning.
  8. ^ John D. Brewer, Peace processes: a sociological approach, Polity Press, 2010, s. 7
  9. ^ Boulding, Kenneth E. 1977. «Twelve Friendly Quarrels with Johan Galtung». Journal of Peace Research. 14(1):75-86. JSTOR
  10. ^ «Johan Galtung at 75», Institutt for fredsforskning, 24. oktober 2005. Artikkelen ble trykket i Journal of Peace Research, bd. 2, nr. 1, 1965, s. 64-90.
  11. ^ The Prague Society: Conference of Foreign Ministers 1991-2001
  12. ^ PEACEBUILDING & THE UNITED NATIONS Peacebuilding Support Office, United Nations
  13. ^ Zeki Ergas: "Out of Sync with the world: Some Thoughts on the Coming Decline and Fall of the American Empire"
  14. ^ Johan Galtung: On the Coming Decline and Fall of the US Empire
  15. ^ http://www.democracynow.org/2010/6/15/i_love_the_us_republic_and
  16. ^ NTB (30. august 2001). «Galtung: -EU i ferd med å bli et nytt Sovjetunionen». Aftenbladet. 
  17. ^ Meland, Astrid: «-Vesten skulle takket deg, Arne», Dagbladet 21. oktober 2010
  18. ^ Thomas Ergo (10. desember 2010). ««Jeg har bedt Kina løslate Liu»». Dagbladet. 
  19. ^ Bernt Hagtvet (4. desember 2010). ««Johan Galtungs moralske striptease»». Dagbladet. 
  20. ^ Johan Galtung (7. oktober 2011). «Ti teser om 22. juli». Morgenbladet. 
  21. ^ Synne Rustad (30.09.2011). «Det norske demokratiet er opphevet». Radionova. Besøkt 13.05.2012. 
  22. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag (24. april 2012). ««– Dette er ganske vill lesing fra Galtung»». 
  23. ^ Willy Silberstein: «Antisemitismen gör entré i de norska finrummen», hentet fra SKMA, på trykk i Dagens Nyheter, 30. april 2012.
  24. ^ Didrik Søderlind: «Noen ord om Johan Galtung», Humanist.no.
  25. ^ Johan Galtung (23. april 2012). ««Om klare linjer og tvisyn»». Humanist. 
  26. ^ Maria Mikkelsen (26. april 2012). ««Galtung: Dette er en av grunnene til at jeg forlot Norge»». 
  27. ^ «Human-Etisk Forbund mener Galtung utviser dårlig dømmekraft», 30. april 2012.
  28. ^ Harald Nissen, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne: «Johan Galtung og Sions Vises protokoller», Miljøpartiet De Grønne, 2. mai 2012.
  29. ^ Alana Goodman (5. mai 2010). ««“Peace Studies” Founder and Anti-Semitism»». Commentary Magazine. 
  30. ^ Eric Fray (2. mai 2010). ««Antisemitismus von Links: Galtungs Verirrungen»». Der Standard (Østerrike). 
  31. ^ Aviel Magnezi (2. mai 2010). ««Norwegian media slams anti-Semitic professor»». Ynetnews. 
  32. ^ Offer Aderet (30. april 2012). ««Pioneer of global peace studies hints at link between Norway massacre and Mossad»». Haaretz. 
  33. ^ Antonio C. S. Rosa (02.08.2012). «TRANSCEND International’s Statement Concerning the Label of Anti-Semitism against Johan Galtung». TRANSCEND MEDIA SERVICE. Besøkt 11.08.2012. «Johan Galtung received a series of questions by email from the Israeli newspaper Ha’aretz. His answers are added at the end for public perusal. They have not been quoted in the Ha’aretz article, but been completely twisted out of context and misrepresented.» 
  34. ^ «Johan Galtung an Anti-Semite? I Don’t Think So!», Unrest Magazine, 1.mai 2012
  35. ^ Huitfeldt-Kaas, H.J.: De nulevende Adelsslægter i Norge, Christiania 1885
  36. ^ Galtung, J.: Johan uten land. På fredsveien gjennom verden, Oslo 2000, s. 221
  37. ^ [løsning på NRK nett-tv]
  38. ^ Dagens Næringsliv , 14. desember 1991, s. 22.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Johan Galtung – bilder, video eller lyd