Theodor Adorno
Theodor Ludwig Wiesengrund Adorno (født 11. september 1903 i Frankfurt, Tyskland, død 6. august 1969 i Sveits) var en tysk sosiolog, filosof, pianist, musikkviter og komponist. Han var medlem av Frankfurterskolen sammen med Max Horkheimer, Walter Benjamin, Herbert Marcuse, Jürgen Habermas, Erich Fromm, Leo Løwenthal med flere. Han var også musikkdirektør for Radio Project.
Allerede som ung musikkritiker og amatørsosiolog, var Theodor W. Adorno først og fremst en filosofisk tenker. Merkelappen sosialfilosof legger vekt på de sosialkritiske sidene ved hans filosofiske tenkning, som fra 1945 og fremover fikk en fremtredende intellektuell rolle i den kritiske teorien i Frankfurterskolen.
Frankfurterskolen [rediger]
Adorno var tilknyttet Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main, og kom til å bli en av de viktigste representantene for Frankfurterskolen. Denne skole hadde som intensjon å drive metavitenskap med elementer av filosofi, sosiologi og psykologi. Det skulle være et uavhengig intellektuelt, teoretisk og akademisk program med politiske ambisjoner. Instituttet bygget på og videreutviklet marxismen.
Litteratur [rediger]
Blant Adornos mest kjente verker er den meget kulturpessimistiske bok Opplysningens dialektikk, som han skrev sammen med Max Horkheimer. Ved siden av sine sosiologiske og filosofiske tekster skrev Adorno også tekster om estetikk, musikk og litteratur.
Om Adorno [rediger]
- Espen Hammer: Adorno and the Political (i serien Thinking the Political) Routledge 2005 ISBN 0-415-28913-0
- Espen Hammer: Theodor W. Adorno Gyldendal 2002 ISBN 82-05-30075-5
Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual) 
