Michel de Montaigne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Michel de Montaigne 1.jpg

Michel Eyquem de Montaigne (født 28. februar 1533, død 13. september 1592) var en fransk filosof og forfatter, først og fremst kjent for sine sjangerskapende essays. Han var den som første gang brukte betegnelsen essay («forsøk, skisse, eksperiment, øvelse, eksersis») på sine litterære verker, og han regnes som opphavsmann til det vi i dag kaller det uformelle essayet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Michel de Montaigne ble født i Périgord nær Bordeaux. Der hadde faren, adelsmannen og kjøpmannen Pierre Eyquem kjøpt og pusset opp slottet «Château de Montai», og da han ble adlet tok han også navn etter slottet. Moren, Antoinette, kom fra en rik spansk familie som hadde flyktet fra hjemlandet for å slippe unna inkvisisjonen. Michel ble oppdratt i tråd med ideer faren hadde fra den italienske humanisme: Man måtte kunne latin for å få tilgang til kunnskap, og den beste måten å lære på var ikke pugging og lekselesing, men rett og slett samtaler med en privatlærer. Faren leide en latinlærer fra Tyskland til å undervise Michel. Til og med tjenerskapet måtte lære seg latin som de skulle bruke når de henvendte seg til den unge Michel. Fram til han var seks år hørte Michel derfor nesten bare latin, men da kunne han også snakke latin flytende.

Da Michel som 7-åring begynte på skole fant han seg derfor ikke helt til rette med den tradisjonelle klasseromsundervisningen.

Montaigne arvet et dommerembede av sin onkel i 1555, og satt i stillingen i femten år. Den 28. februar 1571, på sin 38-årsdag, frasa han seg sine offentlige verv og trakk seg tilbake til slottet Montaigne.

I et av slottets tårn innredet han et arbeidsværelse, og her arbeidet han på sine essays fram til sin død i 1592. I denne perioden isolerte han seg ikke til slottet, men var også på reiser. Enkelte spesialister mener at Montaigne hadde en skeptisk krise i midten av 1570-årene, mens andre hevder at skeptisismen er en del av essayformen. I perioden 1580 til 1582 var han på reise i Tyskland og Italia. Mens han var i Italia ble Montaigne kalt tilbake av den franske kongen som utnevnte ham til borgermester av Bordeaux, hvor han satt i to perioder.

Mens særlig «Første bok» inneholder kommentarer av eksempler og anekdoter fra klassiske kilder, henter han utover i forfatterskapet stadig ofte stoffet fra egen erfaring: fra reisen til Italia i tidlig på 1580-tallet og fra arbeidet som diplomat og forhandler mellom fraksjonene under religionskrigene på 80-tallet. Han er fri for fordommer. Han veier for og mot, og synes å se på verden og alle dens aspekter med uhildede øyne.

Forsvar for Raymond Sebond er Montaignes lengste essay, her drøfter han spørsmålet om trossannhetene kan demonstreres med rasjonelle argumenter.[1]

Montaigne var blant de første i litteraturhistorien som skrev i jeg-form med et språk som virker forbausende moderne. Mange har påpekt at Motaigne skriver «moderne», at språket hans virker friskt og nytt. Det har sammenheng med at det moderne franske språket stabiliserte seg på Montaignes tid etter perioder med gammelfransk og mellomfransk. Stilen er preget av latinsk syntaks; lange perioder med løst forbundne ledd. Montaigne skriver setninger som snor seg fram med en konklusjon eller presisering på slutten. Montaigne var ikke opptatt av retorikk og logikk, men kort og konsis dagligtale.[2]

I 2008 ble den norske oversettelsen av Montaignes samlede essays på 1742 tekstsider sluttført. Beate Vibe var ansvarlig for oversettelsen. Kirsti Sellevold har sammen med Birger Huse vært fagkonsulent og språkvasker.

Oversatte sitater[rediger | rediger kilde]

Michel de Montaigne
  • « Jeg taler sannhet, ikke så mye som jeg ville, men så mye som jeg tør. Og jeg tør litt mer ettersom jeg blir eldre. »
  • « Bevisstheten om sin egen uvitenhet er et av de fineste og sikreste tegn på god dømmekraft. »
  • « Når jeg leker med katten min er det ikke godt å si om ikke den leker mer med meg enn jeg med den. »

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1580 Les Essais I
  • 1580 Les Essais II
  • 1588 Les Essais III (samt omfattende revisjoner av de to første bøkene)
  • 1588 Les Essais I (Omfattende revisjon av boken)
  • 1588 Les Essais II (Omfattende revisjon av boken)

Norske oversettelser:

Eksterne lenker og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagbladet 18. september 2008. Dvergsdal, Arne: «Montaigne – Essayets bestefar»
  2. ^ Dagbladet18. september2008. Dvergsdal, Arne: «Montaigne – Essayets bestefar»