Norges litterære kanon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det finnes mange ulike versjoner og kåringer av de viktigste verkene i norsk litteratur. Bildet er «Ved et vindu» av Helene Gundersen.

Norges litterære kanon er utformet i en rekke lister, redigerte utvalg og andre ulike versjoner, som hver for seg forsøker å etablere og definere en samlet oversikt over de viktigste, beste eller mest innflytelsesrike norske forfattere og bøker skrevet i Norge, i tråd med vanlig kanondannelse innen kulturfeltet. Intensjonene i utvalgene nedenfor er ulike: Noen skal være autoritative, andre er debattinnlegg, eller subjektive favoritt-lister. Sett under ett gir de et mangesidig bilde av hvilke tekster og forfattere som verdsettes blant norske lesere. Det er neppe mulig å definere ett av utvalgene som det viktigste, eller riktigste.

Noen av utvalgene er skapt gjennom juryarbeid, andre er utformet av én enkelt redaktør, mens atter andre er basert på avstemning eller spørreundersøkelser. Tradisjonelt vil de fleste jury-baserte forsøk på å definere kanon inneholde et historisk lengdesnitt, med representanter fra flere stiler og perioder. Leseravstemninger avspeiler derimot ofte en kortere hukommelse hos leserne. De fleste listene har hovedvekt på romaner, mens poesi, drama, noveller og sakprosa er svakere representert.

Gjengangere i de fleste utvalg av bøker/forfattere er Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun og Sigrid Undset. Bjørnson og Falkberget regnes ikke alltid med. Fra etterkrigstiden nevnes oftest Tarjei Vesaas og lyrikerne Olav H. Hauge og Rolf Jacobsen. Av forfattere fra etter 1970 er de fleste enige om å regne Kjell Askildsen, Dag Solstad, Lars Saabye Christensen og Jon Fosse blant de mest sentrale.

Nordahl Rolfsen[rediger | rediger kilde]

Egedius' bilde til Olav den helliges saga: møtet med Dale-Gudbrand

Nordahl Rolfsens Læsebog for folkeskolen har for flere generasjoner vært formende for oppfatningen av Norges litterære kanon. Verket utkom med sitt første bind i 1892, og var det dominerende leseverk i norsk skole inntil 1950-årene. Leseverket skal, med sine mange enkeltbind i flere reviderte utgaver, ha blitt trykket i mer enn åtte millioner eksemplarer.

Her finnes «Fola, fola, Blakken», folkeviser, utdrag fra sagalitteraturen, Jørgen Moes I brønden og i tjernet, J.B. Bulls «Vesleblakken», Andreas Aabels «Se Norges blomsterdal» og historien om Dale-Gudbrand, i Alexander Bugges gjenfortelling. Det er som regel også Rolfsen som har formet nordmenns oppfatning om hvilke tekster av Wergeland, Bjørnson, Ivar Aasen, Vinje, Henrik Ibsen, Elias Blix, Arne Garborg, Per Sivle, Margrethe Munthe, Barbra Ring og Hans Aanrud som er klassikere.

I de senere utgavene av leseverket var det også tekster av 1900-tallsforfattere: Blant annet Mikkjel Fønhus' Slagbjørnen Rugg, Arnulf Øverlands Redningsdåden på Hustadvika og Rudolf Nilsens Gartnerløkka.

«Norges nasjonallitteratur» og lignende utvalg[rediger | rediger kilde]

Gyldendal forlag har fire ganger gitt ut bokverket Norges nasjonallitteratur: I 1928, 1941, 1967 og 1996. Verket inneholder utvalgte romaner og andre litterære verk; oftest ett bind og ett verk for hver forfatter, men mange forfattere var også representert med flere kortere verk i samme bind. Størst oppmerksomhet og opplag fikk 1967-utgaven i 40 bind, redigert av Francis Bull. 1967-utgaven ble preget av at Bull ikke ville ta med romaner som var deler av et større verk, slik at for eksempel Sigrid Undset ikke ble representert med Kransen fra Kristin Lavransdatter, og av at de fleste lyrikere er representert i verkets diktantologier, og ikke med egne samlinger. 1967-utgaven inneholdt omfattet i alt syv bind antologier: Lyrikk I-II; noveller I-II; essays; taler og brev og erindringer og dagbøker.

Søyler i norsk litteratur er et tilsvarende verk i femten bind, utgitt av Aschehoug i 1987.

Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen.[1] Av de 25 verkene er det relativt mange diktsamlinger.

Tabellen nedenfor gir en sammenlignende oppstilling av disse fem utvalgene av bøker. Tabellen er ordnet slik at samme forfatter kommer på samme rad i de ulike utvalgene; dette synliggjør hvilke forfattere som gjentas i flest av utvalgene, og gjør det lettere å sammenligne hvilke bøker av forfatteren som er valgt ut i hvert av de ulike utvalgene.

Norges nasjonallitteratur Søyler i norsk litteratur Norsk Litteraturfestival
1941 1967 1996 1987 2007
Snorre
Olav den helliges saga
Snorre
Heimskringla
Eddadikt. Folkeviser Voluspå
Njåls saga Sverres saga Sverres saga Njåls saga
Dass. Wesseli utvalg DassNordlands Trompet og «Den Nordske Dale-Viise» Dasssom i 1967 DassNordlands Trompet
HolbergDen politiske Kandstøber, Jeppe, Erasmus og Den første Epistel HolbergDen politiske Kandstøber, Jeppe, Erasmus og Den Stundesløse Holbergsom i 1967 Holberg Jeppe, Erasmus og Niels Klim HolbergErasmus
se Dass Johan Herman Wessel
Kierlighed uden Strømper og Comiske Fortællinger
Wessel
som i 1967
Wergeland. Welhaveni utvalg Wergeland
Jan van Huysums Blomsterstykke, Den engelske Lods og Hassel-Nødder
Wergelandsom i 1967 WergelandSpaniolen, Den engelske Lods, Hassel-Nødder WergelandJødinden
Asbjørnsen og Moe
eventyr i utvalg
Asbjørnsen og Moe
eventyr i utvalg
Asbjørnsen og Moe
eventyr i utvalg
Asbjørnsen og Moe
eventyr i utvalg
CollettAmtmannens døtre CollettAmtmannens døtre CollettAmtmannens døtre CollettAmtmannens døtre, I de lange Nætter
IbsenPeer Gynt IbsenPeer Gynt, En folkefiende og Vildanden Ibsensom i 1967 IbsenPeer Gynt, Brand, Terje Vigen og Gengangere IbsenPeer Gynt
Bjørnson
Synnøve Solbakken, Arne, En glad gut
Bjørnson
Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe,
Over Ævne I
og Paul Lange og Tora Parsberg
Bjørnson
som i 1941
Bjørnson
Synnøve Solbakken, Arne, Fiskerjenten, Arnljot Gelline
Jonas Lie
Gaa paa!
Jonas Lie
Familien på Gilje og Troll i utvalg
Jonas Lie
som i 1967
Jonas LieDen fremsynte, Lodsen og hans hustru, En malstrøm
Kielland
Skipper Worse
Kielland
Garman & Worse og Skipper Worse
Kielland
som i 1967
Aasen. Vinje. Garborgi utvalg VinjeFerdaminne VinjeFerdaminne VinjeFerdaminne
Elster
Farlige folk og «En korsgang»
Amalie Skram
Lucie og Agnete
Amalie Skram
Constance Ring
Amalie Skram
Constance Ring
se Vinje Garborg
Bondestudentar
Garborg
Bondestudentar
Garborg
Fred, Haugtussa
Garborg
Fred
Tryggve Andersen
I cancelliraadens dage
Fridtjof Nansen
På ski over Grønland
HamsunSegelfoss by HamsunSult HamsunMarkens Grøde HamsunMysterier
Hans E. KinckHerman Ek
ObstfelderDikt og prosa ObstfelderDigte
Olaf BullSamlede dikt
UndsetVåren UndsetKristin Lavransdatter. Kransen UndsetJenny UndsetKristin Lavransdatter. Kransen
Falkberget
Den fjerde nattevakt
Falkberget
Den fjerde nattevakt
DuunMennesket og maktene DuunMennesket og maktene DuunMedmenneske, Ragnhild, Siste leveåre DuunMennesket og maktene
Johan BojerDen siste viking
Peter EggeInne i fjordene
Gabriel Scott
Det gyldne evangelium
Johannes Thrap-Meyer
Anakreons død
Olav AukrustHamar i Hellom
Sigurd HoelMøte ved milepelen
Inge KrokannI Dovre-sno
SandemoseEn flyktning krysser sitt spor Sandemose
som i 1967
Nordahl Grieg
Vår ære og vår makt og Nederlaget
Sigurd Christiansen
Det ensomme hjerte
Cora Sandel
Alberte og Jakob
Cora Sandel
Alberte og Jakob
Cora Sandel
Alberte og friheten
VesaasFuglane VesaasFuglane VesaasFuglane
Johan BorgenLillelord Johan BorgenLillelord
Agnar MykleLasso rundt fru Luna
Jens Bjørneboe
Frihetens øyeblikk
Rolf Jacobsen
Alle mine dikt
Rolf Jacobsen
Hemmelig liv
Olav H. Hauge
Dikt i samling
Olav H. Hauge
Dropar i austavind
Jan Erik Vold
Mor Godhjertas glade versjon. Ja
FløgstadFyr og flamme FløgstadFyr og flamme
Dag SolstadRoman 1987 Dag Solstad
Gymnaslærer Pedersens beretning
Herbjørg WassmoDinas bok
Jon Fosse
Nokon kjem til å komme
Øyvind Rimbereid
Solaris korrigert

Nordmenns nistepakke[rediger | rediger kilde]

Idéhistorikeren Trond Berg Eriksen utga i 1995 boken Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon,[2] hvor han behandlet kanon i lys av to forhold spesielt: Akademia var opptatt av å drøfte relevansen av og innholdet i kanon i etterkant av Harold Blooms verk The Western Canon (1994). Samtidig var Eriksen medansvarlig for det pågående forskningsprosjektet Norsk Sakprosa, som tre år senere skulle munne ut i et større verk om norsk sakprosas historie.[3] Eriksen legger større vekt enn vanlig på at kanon skal gjenspeile hvilke tekster som har gjort inntrykk på leserne, enn på hvilke tekster som er stilhistorisk og estetisk verdifulle. I dette henseende er det kanskje idéhistorikerens perspektiv som gjør seg gjeldende i motsetning til litteraturviterens.[4] Eriksens «nistepakke» omfatter 64 verk fra flere litterære sjangre.

Perler i prosa[rediger | rediger kilde]

Den norske Bokklubbens trebinds novelleantologi Norske perler i prosa er den mest omfattende novelleantologien med norske forfattere.

Det første bindet, Perler i prosa, redigert av Edvard Beyer, ble utgitt i 1966. Oppfølgeren Nyere perler i prosa, redigert av Eiliv Eide utkom i 1975. Det tredje bindet Norske perler i prosa : noveller 1975–1993, redigert av Janneken Øverland, ble utgitt til Den norske forfatterforenings 100-årsjubileum i 1993, innenfor rammen av Lillehammer-OLs kulturprogram. Samtidig ble de to første bindene relansert med nye titler: Norske perler i prosa, bd 1 og 2.

Første bind: Perler i prosa (1966)[rediger | rediger kilde]

Det første bindet inneholder følgende noveller:

Andre bind: Nyere perler i prosa (1975)[rediger | rediger kilde]

Det andre bindet inneholder følgende noveller:

Tredje bind: Norske perler i prosa : noveller 1975–1993 (1993)[rediger | rediger kilde]

Det tredje bindet inneholder følgende noveller:

Forlagsserier[rediger | rediger kilde]

«De fire store», slik Gyldendal likte å fremstille det: Alexander Kielland, Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen

Flere forlag har gitt ut «klassikerserier», av mindre definitiv karakter enn de utvalgene som nevnes ovenfor.

Gyldendal: Norske klassikere (1988–89) var omnibusutgaver med tre verk i hvert bind.

Aschehoug og Det norske akademi: Norske klassikere forteller (1997–2001) var utvalg av noveller og fortellinger. Gjennomgående tittel på bøkene var Fortellinger i utvalg.

Rolf Jacobsen

Aaslestad, Selboe mfl[rediger | rediger kilde]

Seksten forfattere fra 1900 til 1960

De fire litteraturviterne Jørgen M. Sejersted, Tone Selboe, Petter Aaslestad og Erik Bjerck Hagen utga boken Den norske litterære kanon 1900–1960 på Aschehoug.[6] Boken ble lansert 29. mai 2007, og omfatter seksten forfattere. Innenfor sine premisser (debut mellom 1900 og 1960) var det de to sakprosaforfatterne Bull og Seip; og fraværet av Johan Falkberget (debut 1907) og Jens Bjørneboe (debut 1954) som ble bemerket. Redaktørene forsvarte fraværet av Bjørneboe med at han tilhørte perioden etter 1960.

Tretten forfattere fra 1700 til 1900

1900-tallsantologien fra 2007 ble i 2009 fulgt opp av antologien Den norske litterære kanon 1700-1900[7] hvor fem bidragsytere drøftet klassiker-status og kanon-verdighet for 13 forfattere, i tillegg til å behandle de tre sjangrene folkeviser, eventyr og salmer. Utvalget er gjort av fem professorer i litteratur: Erik Bjerck Hagen, Petter Aaslestad, Jørgen Sejerstedt, Tone Selboe og Jon Haarberg.

Dagbladets sommerkåringer[rediger | rediger kilde]

25 romaner 1981–2006[rediger | rediger kilde]

Dagbladet presenterte sommeren 2006[8] et juryert utvalg av de «25 beste norske romanene og novellesamlingene utgitt mellom 1981 og 2006». Jury var professorene Per Thomas Andersen og Tore Rem; og kritikerne Fredrik Wandrup, Marta Norheim, Cathrine Krøger og Cathrine Sandnes. I tilknytning serien ble det også gjennomført en leseravstemning, som ble vunnet av Beatles.[9]

  1. Kjell Askildsen: Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten
  2. Bergljot Hobæk Haff: Skammen
  3. Dag Solstad: Genanse og verdighet
  4. Jon Fosse: Morgon og kveld
  5. Kjartan Fløgstad: Kron og mynt
  6. Hanne Ørstavik: Kjærlighet
  7. Thure Erik Lund: Grøftetildragelsesmysteriet
  8. Dag Solstad: Gymnaslærer Pedersens beretning
  9. Jan Kjærstad: Forføreren
  10. Jan Wiese: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede
  11. Karl Ove Knausgård: En tid for alt
  12. Hans Herbjørnsrud: Blinddøra
  13. Liv Køltzow: Verden forsvinner
  14. Lars Saabye Christensen: Beatles
  15. Nikolaj Frobenius: Latours katalog
  16. Øystein Lønn: Thranes metode
  17. Frode Grytten: Bikubesong
  18. Carl Frode Tiller: Skråninga
  19. Per Petterson: Ut og stjæle hester
  20. Roy Jacobsen: Seierherrene
  21. Ragnar Hovland: Ei vinterreise
  22. Erlend Loe: Naiv.Super.
  23. Trude Marstein: Plutselig høre noen åpne en dør
  24. Herbjørg Wassmo: Huset med den blinde glassveranda
  25. Vigdis Hjorth: Om bare

25 sakprosabøker 1945–2008[rediger | rediger kilde]

se også Etterkrigstidens viktigste norske sakprosautgivelser

Dagbladet presenterte sommeren 2008[10] et juryert utvalg av de 25 viktigste norske sakprosabøkene etter andre verdenskrig . I juryen satt Johan Tønnesson, Karianne Bjellås Gilje, Cecilie Naper, Fredrik Thue og Ottar Grepstad, sammen med fire representanter fra avisen.

  1. Georg Johannesen: Om den norske tenkemåten (1975)
  2. Jens Arup Seip: Fra embedsmannsstat til ettpartistat (1963)
  3. Hans Skjervheim: Deltakar og tilskodar (1976)
  4. Ottar Brox: Hva skjer i Nord-Norge? (1966)
  5. Arne Næss: Filosofiens historie (1953)
  6. Åse Gruda Skard: Ungene våre (1948)
  7. Kjartan Fløgstad: Loven vest for Pecos (1981)
  8. Jens Bjørneboe: Vi som elsket Amerika (1968)
  9. Berit Ås: Kvinner i alle land... (1981)
  10. Thor Heyerdahl: Kon-Tiki (1948)
  11. Arne Skouen: Rettferd for de handicappede (1966)
  12. Marianne Gullestad: Det norske sett med nye øyne (2002)
  13. Hanna Kvanmo: Dommen (1990)
  14. Ingrid Espelid: .. ber til bords (1967)
  15. Erik Dammann: Fremtiden i våre hender (1972)
  16. Åsne Seierstad: Bokhandleren i Kabul (2002)
  17. Karin Sveen: Klassereise (2000)
  18. Tove Stang Dahl (red.): Kvinnerett I-II (1998)
  19. Gunnar Skirbekk: Nihilisme? (1958)
  20. Rune Slagstad: De nasjonale strateger (1998)
  21. Nils Christie: Hvis skolen ikke fantes (1971)
  22. Carl Fredrik Wisløff: Jeg vet på hvem jeg tror (1946)
  23. Knut Hamsun: På gjengrodde stier (1949)
  24. Haakon Lie: Slik jeg ser det (1975)
  25. Dagfinn Grønoset: Anna i ødemarka (1972)

Leseravstemninger[rediger | rediger kilde]

Den norske bokklubben 1986[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med Den norske bokklubbens 25-årsjubileum ble det i 1986 gjennomført en undersøkelse om medlemmenes favorittbok gjennom klubbens historie[11] . Avstemningen omfattet både norske og oversatte bøker.

  1. Anne Karin Elstad: Folket på Innhaug
  2. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
  3. Vilhelm Moberg: Utvandrerne

VG / Scanfact 1995[rediger | rediger kilde]

En spørreundersøkelse på oppdrag fra VG våren 1995[12] om nordmenns favorittforfattere. Tallene skiller seg fra undersøkelser med egeninitiert deltagelse, blant annet med flere Fønhus- og Sandemo-lesere.[13]

  1. Knut Hamsun
  2. Sigrid Undset
  3. Anne Karin Elstad
  4. Margit Sandemo
  5. Ingvar Ambjørnsen
  6. Henrik Ibsen
  7. Herbjørg Wassmo
  8. Johan Falkberget
  9. Mikkjel Fønhus
  10. Amalie Skram

Bokklubben Nye Bøker 2001[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med Bokklubben Nye Bøkers 25-årsjubileum ble det i 2001 gjennomført en undersøkelse om medlemmenes favorittbok gjennom klubbens historie.[14] Avstemningen omfattet både norske og oversatte bøker.

  1. Herbjørg Wassmo: Dinas bok
  2. Lars Saabye Christensen: Beatles
  3. Isabel Allende: Åndenes hus
  4. Gunnar Staalesen: 1900
  5. Patrick Süskind: Parfymen
  6. John Irving: Garps bok
  7. Roy Jacobsen: Seierherrene
  8. Helen Fielding: Bridget Jones' dagbok
  9. Erik Fosnes Hansen: Salme ved reisens slutt
  10. Erlend Loe: L

Dagbladet / Nitimen 2007[rediger | rediger kilde]

Norsk Litteraturfestival samarbeidet med Dagbladet og Nitimen om en lytter/leser-avstemning våren 2007: Folkets favoritt. 2 491 stemmer ble gitt i på ti forhåndsnominerte romaner. 25 % av stemmene ble avgitt til vinneren.[15]

  1. Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo
  2. Knut Hamsun: Markens Grøde
  3. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
  4. Lars Saabye Christensen: Beatles
  5. Knut Hamsun: Sult
  6. Henrik Ibsen: Peer Gynt
  7. Knut Hamsun: Pan
  8. Lars Saabye Christensen: Halvbroren
  9. Cora Sandel: Alberte og Jakob
  10. Anne B. Ragde: Berlinerpoplene

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En bok med omtale av verkene utkom året etter: Norsk litterær kanon. Stig Sæterbakken og Janike Kampevold Larsen (red.). CappelenDamm, 2008. ISBN 978-82-0413826-2
  2. ^ Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon. Cappelens upopulære skrifter ; 25. Cappelen akademisk forlag. isbn 82-456-0037-7
  3. ^ Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Redigert av Trond Berg Eriksen og Egil Børre Johnsen. 2 bind. Universitetsforlaget 1998. ISBN 82-00-12751-6 og ISBN 82-00-12752-4.
  4. ^ For en litteraturvitenskapelig kritikk, se Erik Bjerck Hagens anmeldelse i Apollon nr 1, 1996; «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. februar 2007. Besøkt 17. juni 2007. 
  5. ^ a b c Kinck-novellene var av rettighetsårsaker ikke med i første utgave av antologien i 1966
  6. ^ Et intervju i Klassekampen 30. mai 2007[død lenke] i forbindelse med lanseringen
  7. ^ Den norske litterære kanon 1700-1900. Aschehoug, 2009. ISBN 978-82-03-19548-8
  8. ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/10/471161.html
  9. ^ Publikumslisten: 1. Lars Saabye Christensen: «Beatles»; 2. Jan Wiese: «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede»; 3. Lars Saabye Christensen: «Halvbroren»; 4. Ingvar Ambjørnsen: «Hvite niggere»; 5. Erlend Loe: «Naiv. Super»; 6. Jo Nesbø: «Rødstrupe»; 7. Anne B. Ragde: «Berlinerpoplene»; 8. Per Petterson: «Ut og stjæle hester»; 9. Roy Jacobsen: «Seierherrene»; 10. Jostein Gaarder: «Sofies verden» Dagbladet, 6.8.2006: Beatles for folket
  10. ^ http://www.dagbladet.no/sakprosa/
  11. ^ Bokklubbens medlemsblad Bindestreken; juli 1986. 2000 personer deltok i avstemningen; 30% stemte på Elstad, 20% stemte på Undset og 15% stemte på Moberg. Det ble ikke publisert flere resultater enn de tre første på lista. På stemmeseddelen i medlemsbladet (nr 2, 1986) var i tillegg disse bøkene foreslått som mulige kandidater: Sigurd Hoels Møte ved milepelen, John Steinbecks Vredens druer, Ernest Hemingways Klokkene ringer for deg, Henry Charrieres Papillon, Johan Falkbergets Nattens brød, Knut Hamsuns Landstrykere, Tarjei Vesaas' Is-Slottet, Johan Borgens Lillelord-trilogi, Vainö Linnas Ukjent soldat, Knut Faldbakkens Insektsommer, Snorres Heimskringla, Asbjørnsen og Moes samlede eventyr, Bjørg Viks Det grådige hjerte, Oscar Magnussons Jeg vil leve, Inger Hagerups Det kommer en pike gående og John le Carrés Piken med trommestikkene.
  12. ^ Referert i VG 9. april 1995. Undersøkelsen ble gjennomført av Scanfact og omfattet 1003 respondenter.
  13. ^ Scanfact-undersøkelsen viser også resultatene delt opp etter kjønn, alder, inntekt og partitilhøringhet:
    Favoritter etter inntekt: Lav inntekt: Anne-Cath. Vestly, Anne Karin Elstad, Undset, Sandemo, Hamsun. Middels inntekt: Undset, Sandemo, Hamsun, Elstad, Ibsen. Høy inntekt: Hamsun, Undset, Elstad, Wassmo, Ibsen.
    Favoritter etter kjønn: Kvinner: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Wassmo. Menn: Hamsun, Fønhus, Ambjørnsen, Ibsen, Jens Bjørneboe
    Favoritter blant ungdom: Ambjørnsen, Sandemo, Hamsun, Saabye Christensen, Skram.
    Favoritter etter parti: Ap: Hamsun, Elstad, Sandemo, Undset, Skram. SV: Undset, Bjørg Vik, Ambjørnsen, Elstad, Skram. Sp: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Duun. KrF: Undset, Vestly, Hamsun, H.M. Vesaas, Ibsen. Høyre: Hamsun, Elstad, Undset, Falkberget, Faldbakken. FrP: Hamsun, Skram, Ambjørnsen, May Grethe Lerum, Kjell Hallbing. (Kilde: VG, 9. april 1995)
  14. ^ Aftenposten, 7. september 2001. 2600 personer deltok i avstemningen.
  15. ^ Her er tallene fra Nitimens kåring: http://www.nrk.no/magasin/tidlig/1.2454504