Niels Magnus Bugge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Niels Magnus Bugge
Født16. sep. 1935Rediger på Wikidata
Død11. juni 2005Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Niels Magnus Bugge (født 16. september 1935, død 11. juni 2005) var en norsk journalist, essayist, litteraturkritiker og oversetter.

Niels Magnus Bugge kom fra et liberalt, borgerlig miljø i Tønsberg hvor faren drev et tradisjonsrikt hvalfangstrederi og moren kom fra et velstående industrimiljø i den svenske byen Borås. Han bestemte seg tidlig for ikke å gå inn i rederiet, men studerte i steden historie og litteraturvitenskap ved Universitetet i Uppsala hvor han tok den svenske graden fil.mag.[1]

Journalist og litteraturkritiker[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet ble Niels Magnus Bugge journalist i kulturavdelingen i Morgenbladet. Han knyttet til seg et bredt spekter av gode skribenter, deriblant mange økofilosofer og antroposofer. Han ble kjent som en erkjennelsessøkende essayist og var en anerkjent litteraturanmelder.

Om seg selv skriver han i essayet Hvorfor leser ´vi´ skjønnlitterær prosa? (1997): Jeg har hatt to dominerende interesser i livet: Skjønnlitteratur og antroposofi. Interessen for skjønnlitteratur kom først, og jeg må nok, dessverre, innrømme at jeg har brukt mer av min tid og min trege oppfatningsevne på skjønnlitteratur og litteraturteori enn på antroposofien. I oppveksten kjente jeg ingen som interesserte seg for livssynsproblemer, og ettersom jeg hverken hadde anlegg eller synderlig hang til filosofi, ble skjønnlitterære forfattere og personene i deres verker mine samtalepartnere.

Essayist[rediger | rediger kilde]

I mange år forberedte Niels Magnus Bugge en bredt anlagt essaysamling, og etter hans død ble Åndstradisjon som opprør, utgitt på Antropos forlag 2007 hvor blant annet Cato Schiøtz var medredaktør. Boken inneholder litterære essays og kulturkritiske og samfunnskritiske kommentarer.

Antroposofien[rediger | rediger kilde]

Helt fra yngre dager var Niels Magnus Bugge forbundet med antroposofien. Han mottok viktige impulser fra litterære enere som Aasmund Brynildsen og Alf Larsen, og han bidro til utgivelsen av Alf Larsens, Utvalgte essays og andre arbeider fra Janus, Spektrum og Farmand. Bugge skrev en rekke artikler i Horisont og i Libra, og han var virksom både innenfor Vidarforlaget og Antropos Forlag. Han oversatte Rudolf Steiners selvbiografi Min Livsvei. Bugge involverte seg også i Rudolf Steiners tregreningslære og hadde nær kontakt med Erik Dammann og hans arbeid for nytenkning om ressursbruk og fordeling i en tiltakende globalisert verden.

Oversetter[rediger | rediger kilde]

Niels Magnus Bugge har oversatt en rekke bøker, blant annet: De skyldløse: roman i elleve fortellinger, Hermann Broch, Solum, 1975, Tre kvinner og andre fortellinger, Robert Musil, Solum, 1976, Kranselag: en fortelling, August Strindberg, 1979, Min første krets, Olof Lagercrantz, August Strindberg, Olof Lagercrantz, Sykdom, død og dødspleie i Tolstojs forfatterskap, De døendes ensomhet, Oslo 1984, Min livsvei, Rudolf Steiner, Antropos forlag, 1999, Vargskinnet: Guds barmhjertighet, Kerstin Ekman, Aschehoug, 2000, The sea wolf, Jack London, Fono forlag, 2001, Forblindelsen, Elias Canetti, Solum, 2001, I historiens heksegryte: Litt den tyske forfatteren Ernst Jüngers liv og forfatterskap. Vinduet (1983).

Han var gift med den svenske journalisten Patricia Pyk og fikk sønnen Niels Andreas. Ektseskapet oppløst. Bugge giftet seg i 1976 med journalisten Ragnhild Slåttelid, som var en kollega fra tiden i Morgenbladet, og var bosatte på Nesodden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Niels Magnus Bugge 1935-2005 - Norsk Oversetterleksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]