Nils Petter Gleditsch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils Petter Gleditsch
Født17. juli 1942[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Surrey
BeskjeftigelseProfessor, sosiolog, statsviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
University of Michigan
EktefelleKari Skrede
FarKristian Gleditsch
MorNini Haslund Gleditsch
BarnKristian Skrede Gleditsch
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
UtmerkelserNorges Forskningsråds pris for fremragende forskning (2009)

Nils Petter Gleditsch (født 1942) er en norsk sosiolog og fredsforsker.

Han er særlig kjent for systematisk innsamling av datasett som kan belyse årsaker til væpnede konflikter i nyere tid, samt forskning på sammenhengen mellom svikt i naturressurser og konflikter.[2][3]

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Nils Petter Gleditsch er sønn av Kristian Gleditsch og Nini Haslund Gleditsch og nevø av Ellen Gleditsch. Han ble født 17. juli 1942 i Sutton i Surrey i Storbritannia. Foreldrene hadde reist til Storbritannia som flyktninger under andre verdenskrig. Gleditsch kunne ikke norsk da han tre år gammel kom til Norge etter frigjøringen våren 1945.[4] Foreldrene flyktet fra Oslo 9. april samtidig med regjeringen og andre sentrale personer, og medvirket til gulltransporten sammen med blant andre Ole Colbjørnsen, Nordahl Grieg, Einar Gerhardsen, Øivind Lorentzen og Wilhelm Keilhau.[5] Ekteparet Gleditsch kom til Åndalsnes kvelden 17. april (eller natt til 18. april) og møtte der Gleditsch’ gamle venn Martin Linge. Via Tromsø flyktet til de Storbritannia.[6] Gleditsch studerte i årene 1966-1967 sosiologi, sosialpsykologi og internasjonal politikk ved University of Michigan i USA. Etter å ha studert filosofi og samfunnsøkonomi tok han i 1968 magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han var formann i Det Norske Studentersamfund våren 1966.

Virke[rediger | rediger kilde]

Gleditsch har siden 1964 vært tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO), først som student, senere som forsker og forskningsleder. Han var instituttbestyrer i 1972 og 1977-1978. I årene 2002–2008 ledet han arbeidsgruppen for miljø- og ressurskonflikter ved instituttets Centre for the Study of Civil War, et senter for fremragende forskning. Han var tilknyttet Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU som professor II i tiden 1992-2012.[7]

Gleditsch var redaktør for tidsskriftet Journal of Peace Research 1983–2010, da han ble etterfulgt av Henrik Urdal. Gleditsch var president for International Studies Association (ISA) i perioden 2008-2009. Han var sentral i opprettingen av PRIOs senter for fremragende forskning - ​Centre for the Study of Civil War (2003-2012)

Gleditsch og Journal of Peace Research publiserte på 1990-tallet datasett som kartla væpnede konflikter systematisk. Ved hjelp av økonomisk støtte fra Verdensbanken ble datasettet utvidet bakover i tid til å ha som mål å dekke alle væpnede konflikter etter andre verdenskrig. I samarbeid med Uppsala universitet ble dataene (kalt "UCDP/PRIO-datasettet") årlig oppdatert, og er hyppig sitert i forskning.[8]

Politisk teori[rediger | rediger kilde]

I Mot en mer fredelig verden argumenterer han for hypotesen om at liberale, demokratiske stater som deltar i internasjonale organisasjoner og i internasjonale handel er fredeligere enn andre. Boken viser også økende omfang av konflikter som involverer islamske stater. Gleditsch mener dette siste dreier seg mer om «borgerkrig innenfor islam» enn sammenstøt mellom sivilisasjoner slik Samuel Huntington hevder. Gleditsch peker også på at tre store islamske land (India, Bangladesh og Indonesia) ikke har en slik borgerkrig.[9]

Gleditsch/Wilkes-saken[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gleditsch/Wilkes-saken

Gleditsch ble 1982 dømt til en betinget fengselsstraff i Høyesterett for overtredelse av straffelovens bestemmelser om rikets sikkerhet.[10]

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Mot en mer fredelig verden? (Pax, 2016)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 127715430, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «2018 - Nils Petter Gleditsch - Sosiologen». Sosiologen. Arkivert fra originalen 22. mars 2018. Besøkt 21. mars 2018. 
  3. ^ Gleditsch, Nils Petter. Nils Petter Gleditsch: Pioneer in the Analysis of War and Peace | SpringerLink (engelsk). doi:10.1007/978-3-319-03820-9. 
  4. ^ Stanghelle, John (1993). Nini Haslund Gleditsch. Opprør. En biografi. Oslo: Samlaget. ISBN 8252139310. 
  5. ^ Øksendal, Asbjørn (1974). Gulltransporten. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203063365. 
  6. ^ Gleditsch, Nini; Gleditsch, Kristian (1954). Glimt fra kampårene. Oslo: Dreyers. 
  7. ^ 80 års omtale i Aftenposten 17. juli 2022
  8. ^ (PRIO), Peace Pesearch Institute Oslo. «UCDP/PRIO Armed Conflict Dataset - PRIO». www.prio.org (engelsk). Besøkt 21. mars 2018. 
  9. ^ «En liberal fredsteori». Ny Tid (litteraturbilag). November 2016. s. 44. 
  10. ^ Fra syndebukk til profet[død lenke]
  11. ^ «Lewis Fry Richardson Lifetime Achievement Award». privatewww.essex.ac.uk. Besøkt 21. mars 2018. [død lenke]
  12. ^ «Forskingsrådets priser 2009». NTB. 14. oktober 2009. Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 14. oktober 2009. 
  13. ^ «American Political Science Association > MEMBERSHIP > Organized Sections > Organized Section 7: Lifetime Achievement Award». www.apsanet.org (engelsk). Besøkt 21. mars 2018. 
  14. ^ «Norsk sosiologforenings hederspris 2018 - Nils Petter Gleditsch». Sosiologen. Arkivert fra originalen 22. mars 2018. Besøkt 21. mars 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]