Nils Petter Gleditsch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nils Petter Gleditsch (født 17. juli 1942 i Sutton, Surrey, Storbritannia) er en norsk sosiolog, statsviter og fredsforsker som i 1982 ble dømt til en betinget fengselsstraff i Høyesterett for overtredelse av straffelovens bestemmelser om rikets sikkerhet[1] (Gleditsch/Wilkes-saken). Han er forsker ved Institutt for fredsforskning (Peace Research Institute Oslo (PRIO).

Etter å ha studert filosofi og økonomi ble Gleditsch i 1968 mag.art. i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han studerte i årene 1966-67 sosiologi, sosialpsykologi og internasjonal politikk ved University of Michigan i USA. Han var formann i Det Norske Studentersamfund våren 1966.

Gleditsch har siden 1964 vært tilknyttet PRIO, først som student, senere som forsker og forskningsleder. Han var instituttbestyrer i 1972 og 1977-78. I årene 2002-2008 ledet han arbeidsgruppen for miljø- og ressurskonflikter ved instituttets Centre for the Study of Civil War, et senter for fremragende forskning. Han har videre siden 1993 vært tilknyttet Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU som professor II. Gleditsch var redaktør for tidsskriftet Journal of Peace Research 1983-2010, da han ble etterfulgt av Henrik Urdal. Gleditsch var president for International Studies Association (ISA) i perioden 2008-09.

Gleditsch ble i 1998 innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og i 2007 i Det Norske Videnskaps-Akademi. I 2009 ble han tildelt Norges Forskningsråds pris for fremragende forskning.[2]

Nils Petter Gleditsch er sønn av Kristian Gleditsch og Nini Haslund Gleditsch og nevø av Ellen Gleditsch.

Annet[rediger | rediger kilde]

«Spiondommene mot Gleditsch og Wilkes er en påminnelse om den kalde krigens Norge. Den myndighetene anvendte begrepet rikets sikkerhet mot, lå tynt an i rettssalen» skrev Aa.Borchgrevink i 2009.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra syndebukk til profet
  2. ^ «Forskingsrådets priser 2009». NTB. 14. oktober 2009. Besøkt 14. oktober 2009. 
  3. ^ http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3175421.ece

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]