Ibn Khaldūn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Ibn Khaldūn i Tunis.

Ibn Khaldūn (arabisk: ابن خلدون DIN: Ibn Ḫaldūn, fullt navn أبو زيد عبد الرحمن بن محمد بن خلدون الحضرمي Abū Zayd ʿAbd ar-Raḥmān bin Muḥammad bin Khaldūn al-Ḥaḍrami; født 27. mai 1332 (732 AH) i det nåværende Tunisia, død 19. mars, 1406 (808 AH) var en berømt arabisk historiker.

I vesten er han også kjent som en foregangsmann for fagene som noen hundreår senere kom til å bli kalt sosiologi og sosialøkonomi. Hans mest kjente og oversatte verk er al-Muqaddimah («Introduksjonen»), også kjent under sitt greske navn Prolegomena. Ibn Khaldūn utga al-Muqaddimah i 1377 som det første bindet i sitt planlagte hovedverk al-Kitāb al-ʻibar («Boken om lærdommene»), men det regnes ofte som et selvstendig verk. Som historieskriver er Ibn Khaldūn kritisk, og i al-Muqaddimah beskriver han en rekke bias historikeren må være på vakt for. Han mener også at det finnes underliggende «samfunnslover» bak viktige samfunnsendringer og at historikeren må søke å forstå disse. I verket utvikler han derfor systematisk metode for å beskrive, analysere og fortolke samfunnet.

Til sammen ga Ibn Khaldūn ut sju bind av al-Kitāb al-ʻibar. Etter al-Muqaddimah fulgte fire bind der han forsøkte å dekke hele menneskehetens historie, og to bind om historien til berberne og maghrebinere spesielt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)