Nils Heyerdahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nils Kristian Heyerdahl (født 11. april 1941 i Oslo) er en norsk idéhistoriker og redaktør, mest kjent som programleder i NRK.[1]

Etter examen artium 1959 ble han i 1972 mag.art. i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, med en avhandling om den franske filosofen Blaise Pascal (1623–1662) og skeptisismen. Fra 1972 til 1977 fortsatte han ved universitetet som foreleser, skribent og forsker med stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Heyerdahl var red.sekr. i "Frisprog" 1967-68 og forlagsredaktør i St. Olav Forlag 1968-74. Han har oversatt en rekke fagbøker, bl.a. Isaiah Berlins biografi om Marx, Thomas Aquinas: "Om væren og vesen" og av samme forfatter "Teologisk håndbok". Han har redigert og utgitt Aasmund Brynildsens etterlatte skrifter. Fra 1967 til 1972 var han medredaktør i det liberalt konservative Minervas Kvartalsskrift.

Fra 1979 var han fast tilknyttet Norsk Rikskringkastings opplysningsavdeling i NRK Radio.[2] Der var han bl.a. programleder i Verdt å vite og Kulturmagasinet og var med å grunnlegge radiodokumentarredaksjonen. Han var styreformann i Norsk filminstitutt fra 1984 til 1987. I 1986 mottok han Lytterprisen fra Riksmålsforbundet «for bruk av fremragende språk i radio og fjernsyn».

Etter en kort tid i 1990 som redaksjonssjef for Radiodokumentaren, var han fra 1991 sjef for Radioteatret der han i 2011 ble etterfulgt av Yngvil Kiran (født 1948). Heyerdahl har vært medlem av Norsk teaterlederformum og lenge medlem av presidiet i Det Norske Akademi som i 2011 valgte ham til preses.

Nils er sønn av ingeniøren og juristen Kristian August Aagaard Heyerdahl (1892–1991) og Helga Wiik (1905–76). Han er gift med NRK-medarbeideren Jorunn Hope (1946) og far til programlederen Hasse Hope (født 1986). Se Heyerdahl for mer om farsslekta.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nils Kristian Heyerdahl i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Marte Horndalen, Det usynlige teater i NRK den 9. september 2011.


Forgjenger:
 Lars Roar Langslet 
Preses i Det Norske Akademi
Etterfølger:
 Ingen enda