Statsvitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Broom icon.svgOpprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Statsvitenskap er studiet av politikk og av politiske systemers oppbygning og virkemåte på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Faget er opptatt av hvordan samfunn organiseres og styres politisk og av samfunnsborgernes politiske atferd. Statsvitenskap kan være samtidshistorisk orientert, men favner også historiske perspektiver gjennom studiet av forhold som har lagt til grunn for og påvirket politiske institusjoner og prosesser i vår tid.

En person med høyere statsvitenskapelig utdanning kalles en statsviter.

Statsvitenskapsstudiet består av flere fagbolker, som ikke har vanntette skott mellom seg: politisk teori, komparativ politikk, internasjonal politikk, organisasjonsteori samt offentlig politikk og administrasjon. Samtidig ligger statsvitenskap nær andre samfunnsvitenskapelige fagfelt, som sosiologi, i særdeleshet historisk sosiologi og politisk sosiologi, politisk økonomi og politisk geografi. Fagskillene kan her være små. Faget står også rettsvitenskapen nær.

Definisjonen av politikk kan være både bred og smal. En bred definisjon vil si at politikk uttrykker all menneskelig samhandling og aktivitet. En smal definisjon vil si at politikk er skjønnsmessig fordeling av byrder og goder i samfunnet, der skjønnet utøves gjennom makt gitt av folket i frie partivalg (den numeriske kanal) og organisasjonene (den korporative kanal).

Metodisk kan man dele faget inn i en kvantitativt orientert statsvitenskap og en kvalitativt orientert statsvitenskap. Den kvantitative er opptatt av å studere noen variablers effekt på mange enheter, mens den kvalitative er mer opptatt av å studere mange variablers effekt på en eller noen få enheter. Førstnevnte er statistisk orientert og sistnevnte er historiefaglig orientert i sin metodiske tilnærming.

Innhold

[rediger] Sentrale spørsmål i statsvitenskapen

  • Hvordan påvirker organisering beslutninger?
  • Hvilket grunnlag hviler statsdannelser på?
  • Hva kjennetegner et godt og legitimt styre?
  • Hvor mye skal enkeltindividet vektlegges i forhold til fellesskapet?
  • Hvordan skal statsstyret utformes for å gjøre det effektivt, rettferdig og legitimt?
  • Maktfordeling
    • Den dømmende makt
    • Den utøvende makt
    • Den lovgivende makt
  • Organisasjonsteori
    • Institusjonalisme kontra instrumentalisme
  • Lokalstyre
    • Kommuner
  • Valg
    • Valgordninger
    • Valgkamper
    • Politiske partier
  • Spillteori
    • Fangens dilemma
  • Jus
    • Grunnlover
  • Internasjonal politikk
    • Krig og konflikt
    • Terrorisme
    • Handel
    • EU
    • Økonomi
    • Valuta

[rediger] Faghistorie

Statsvitenskap er en av flere samfunnsvitenskapelige disipliner som vokste fram fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. I faghistorien blir ofte klassiske forfattere som Platon («Staten») og Aristoteles, og senere filosofer som Niccolò Machiavelli («Fyrsten»), Hobbes («Leviathan») og Locke trukket frem. I tillegg til filosofi har statsvitenskapen hentet mye inspirasjon fra rettsvitenskapelig orientert statslære, sosiologi og historie. Faget har, slik vi ser det i dag, vokst frem i tradisjonen fra tysk Staatswissenschaft, franske sciences politiques og britisk og amerikansk political science.

Som universitetsfag er statsvitenskap forholdsvis ung. En av de eldste lærestoler i faget, det skytteanske professorat, ble opprettet ved Uppsala Universitet i 1622. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kom faget inn på universitetene i Storbritannia, Tyskland og USA, mens faget i Danmark og Norge først ble etablert etter Den andre verdenskrig.

[rediger] Statsvitenskap i Norge

I Norge ble faget etablert i tiden etter andre verdenskrig. Opprinnelig hadde det sitt pensum hentet fra politisk historie, folkerett og politisk idehistorie. Blant andre var Frede Castberg, Jens Arup Seip, Henry Valen og Stein Rokkan sentrale i utviklingen de første tiårene.

Statsvitenskap som universitetsfag ble først etablert i 1947 ved Universitetet i Oslo. Initiativ kom fra juristen Frede Castberg. Undervisningen ble det første tiåret forestått av jurister og historikere. Faget hørte først til Det historisk-filosofiske fakultet, men ble i 1956 flyttet til Det juridiske fakultet. Et eget Institutt for statsvitenskap ble opprettet i 1957 og det ble samme år tilsatt en egen dosent, Thomas Christian Wyller. Det statsvitenskapelige instituttet ved Universitetet i Oslo flyttet i 1963 til Det samfunnsvitenskapelige fakultet, som det siden har tilhørt.

I 1965 ble Knut Dahl Jacobsen utnevnt til den første norske professor i statsvitenskap. Året etter ble det opprettet et professorat i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, besatt av Stein Rokkan. I 1968 fulgte et professorat i offentlig administrasjon- og organisasjonskunnskap, som Knut Dahl Jacobsen tiltrådte. Disse to fagfeltene var den første tiden tilknyttet Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, men ble fra 1980 av organisert i to statsvitenskapelige institutter: Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap, nå Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.

Faget har senere ekspandert og det er etablert et Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og et Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Ved Universitetet i Agder finnes Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag.

Det tilbys i dag utdanning innen statsvitenskap ved alle de fleste norske universiteter og høgskoler.

Norsk statsvitenskapelig forening organiserer personer som har høyere utdannelse i statsvitenskapelige fag.


[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Litteratur

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Statsvitenskap»