Egon Friedell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Egon Friedell (født 21. januar 1878 i Wien, død 16. mars 1938 samme sted) var en ofte sitert østerriksk historiker, skuespiller og kulturskribent, mest kjent for sine verk om kulturhistorie.

Tross at han «var kjent for å sludre bort mye tid ved Wiens utallige kafébord» fremsto han som «det rene renessansemenneske med kunnskaper om alle sider av samfunnet».[1] I den første oversettelse til norsk fra 1933, som Bokklubbene i 1998 hadde blant de hundre viktigste bøker,[2][3] sa historie-professor Jacob S. Worm-Müller i forordet: «I motsetning til Karl Marx, som hevder at de materielle produksjonsforhold er det primære og at idéene og alt annet er avledet av dem, mener Friedell at ånden er det primære både hos den enkelte og i samfunnet, det frø hvorav alt spirer».

Sitat Gjennom verdensrummets uendelighet vandrer talløse stjerner, Guds lysende tanker, salighetens instrumenter, som skaperen selv spiller på. På alle sammen rår lykken, for Gud vil ha verden lykkelig. Bare en av dem er uten lykke. Der bor menneskene. Sitat
– Innledning til verket fra 1933

Friedell dedikerte sitt verk om Hellas til Knut Hamsun som Friedell sammenstilte med Homer. Hans skriveform var, ifølge Peter Normann Waage, mer diktning enn vitenskap: «Friedell diskuterer med historien, går i rette med den, roser og håner - og trekker paralleller mellom moter, matretter, malerkunst og tidas store representanter».[4] Friedell drev forøvrig kabaretscenen «Flaggermusen» der han selv ledet an i sitt eget skuespill om Goethe.[4]

Av Thomas Mann ble han kalt en av det tyske språks største stilister.[4] I et intervju med Trond Berg Eriksen siterte Jan E. Hansen Friedell med «sjelevandring er en eneste aktverdige form for idrett».[5] Andre sitat av Friedell er «politikk er de forbudte midlers kunst og prinsippløshetens system» og «salige er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår sjel». Samtidig med at Knut Hamsun satt i Dubrovnik,[6] snart på vei til Wien, hoppet Friedell ut av vinduet i sin leilighet da soldater fra SS tok seg inn under anschluss, invasjonen i Wien i mars 1938.[1]

Utgivelser (utdrag)[rediger | rediger kilde]

  • Egon Friedell (1933–34). Vår tids kulturhistorie, kulturstrømninger fra sortedøden til verdenskrigen. Aschehoug.  [Bind I om «Renessanse og reformasjon» (1933), bind II om «Barokk og rokokko, oplysning og revolusjon» (1934) og bind III om «Romantikk og liberalisme, imperialisme og impresjonisme, virkelighetens undergang». Oversatt av Niels J. Mürer tysk Kulturgeschichte der Neuzeit]
  • Egon Friedell (1938–40). Oldtidens kulturhistorie,den førkristne sjels liv og legende. Aschehoug.  [Bind I om Egypt og For-Asia (1938), bind II om Hellas (1940). Oversatt av Niels J. Mürer fra tysk Kulturgeschichte des Altertums]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Rolf Rolfsen (8.9.2000). «Da Hamsun kom for sent». Adresseavisen. 
  2. ^ Øystein Lie (16.8.1998). «Charles Darwin: Hans bok er viktigst». Aftenposten. 
  3. ^ «Tidenes 100 viktigste bøker». Bokklubbene. 29.4.2011. 
  4. ^ a b c Peter Normann Waage (29.10.2000). «Mennesket lever!». Dagbladet. 
  5. ^ Jan E. Hansen (12.9.1993). «Arbeidsdagen er en tenkepause». Aftenposten. 
  6. ^ Hamsun satt i Dubrovnik med Tore Hamsun i mars 1938 og forsøkte forgjeves å skrive oppfølgeren til «Ringen sluttet»