Paulo Freire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paolo Freire på slutten av 1970-tallet.
Paolo Freire (2:a f. v.) er en av de betydelige personer som avbildes i Pye Engströms skulptur Efter badet utenfor Västertorpsbadet, Stockholm

Paulo Freire (født 19. september 1921 i Recife, Brasil, død 2. mai 1997 i São Paulo, Brasil) var en pedagog, teoretiker og kristen sosialist.

Han var aktiv på 1960-tallet i Brasil og deltok i en stor pedagogisk kampanje mot analfabetismen. Freires hadde et kristen-humanistisk menneskesyn til grunn for sitt arbeide og grunntesen var at de fattige ikke skulle fore de fattige med den rike verdens kunnskaper, men gi dem mulighet til å selv komme til bevissthet og erobre sin verden.[1]Freires arbeide mot fattigdom, sult og analfabetisme opplevdes som en trussel for det totalitære samfunn Brasil ble etter militærkuppet, og innebar for Freires del fengsel og senere utvisning til det mer frie Chile, der arbeidet og kampen mot analfabetismen fortsatte.[1]

Freire analyserte kritisk det som han ment var tradisjonell undervisning og mente at undervisning er ikke å programmere, men å problematisere; ikke å gi svar på spørsmål men å hive ut spørsmål; ikke å overføre oppfostrereren til eleven, men å provosere til selvbestemmelse.[2]

Paulo Freire har skrevet De undertryktes pedagogikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bengt-Olof Petersson (2001),Den frigörande pedagogiken i handledning. Freire och den frigörande pedagogiken. Vårdvetenskap, Växjö universitet 2001-12-21
  2. ^ Paolo Freire (1972) Pedagogik för förtryckta