Johs. Andenæs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johannes Bratt Andenæs, kjent som Johs. Andenæs, (født 7. september 1912 i Innvik i Sogn og Fjordane, død 3. juli 2003 i Oslo) var en fremtredende norsk jurist, dr. juris og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Andenæs har blitt stående som en nestor innen norsk juss, spesielt strafferett, straffeprosess og statsrett var hans fagfelt. En periode etter andre verdenskrig var han konstituert dommer i Høyesterett. Standardverket innen statsrett, Statsforfatningen i Norge, skrev han på en dorull mens han satt på Bredtveit fengsel under annen verdenskrig.[1] Et annet verk av sentral betydning er boka Alminnelig strafferett (1. utgave 1956), som stadig er pensum ved de juridiske fakultetene. Han ble i 1943 dr. juris på avhandlingen Straffbar unnlatelse.

Andenæs var en sentral person under landssvikoppgjøret etter krigen, et emne han skrev om i boka Det vanskelige oppgjøret utgitt i 1979. Inntil 1946 beholdt en norsk kvinne gift med utlending, ifølge Statsborgerloven av 1924 sitt norske statsborgerskap så lenge hun var bosatt i Norge. Men i 1946 vedtok Stortinget en provisorisk anordning som fratok norske kvinner statsborgerskapet om de hadde giftet seg med en tysker i krigsårene. I odelstingsproposisjon nr 136, foredratt av Jens Chr. Hauge, begrunnes dette med at krigsbruden hadde «opptrådt på en høyst uverdig måte» ved å gifte seg med et medlem av okkupasjonsmakten. Om dette skrev Andenæs i Verdens Gang samme år: «Man utviser ikke landssvikere, ikke tyskertøser og deres barn, bare akkurat denne kategori som har fått sitt forhold legalisert ved ekteskap, og deres barn. Hvis man sier at det å gifte seg med en tysker er et så uverdig forhold for en norsk kvinne at hun bør miste sitt norske statsborgerskap og utvises, må det være like uverdig for en norsk mann å gifte seg med en tysk kvinne.» Faktum var 28 norske menn hadde giftet seg med tyske kvinner i krigsårene. Disse ble aldri truet med deportasjon.[2]

Andenæs' skrifter blir i dag ofte benyttet som referanse av de prosederende parter, såvel som av domstolene selv.

I 1986 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

Johs. var bror av forleggeren Tønnes Andenæs og Erling Rye Andenæs( Motstandsmann under krigen). De stammer fra gården Andenes i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane.

Johs. Andenæs giftet seg med Ida Johanne Andenæs (født Røren 19. juni 1913, død 3. mai 2008) i 1939. De fikk fire barn sammen, deriblant jusprofessor Mads Henry Andenæs og Aftenposten-journalist Ulf Andenæs.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Andenæs, J. (1987). Et liv blant paragrafer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  • Andenæs, J. (1998). Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen (3. utgave). Oslo: Tano Aschehoug
  • Andenæs, J. (2004). Innføring i rettsstudiet (6. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
  • Andenæs, J. (2004). Alminnelig strafferett (5. utgave ved Magnus Matningsdal og Georg Fr. Rieber-Mohn). Oslo: Universitetsforlaget
  • Andenæs, J. og Fliflet, A. (2006). Statsforfatningen i Norge (10. utgave). Oslo: Universitetsforlaget
  • Andenæs, J. (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene (samlet utgave ved Kjell V. Andorsen. Oslo: Universitetsforlaget
  • Andenæs, J. (2009). Norsk straffeprosess (4. utgave ved Tor-Geir Myhrer). Oslo: Universitetsforlaget

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ universitas.no Jusnestoren fyller 90
  2. ^ NRK Brennpunkt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]