Max Weber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Max Weber
FødtMaximilian Carl Emil Weber
21. apr. 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Erfurt (Kongeriket Preussen, Provinsen Sachsen)[5][6]
Død14. juni 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
München (Weimarrepublikken)[7][6]
BeskjeftigelseJurist, samfunnsøkonom, sosiolog, filosof, antropolog, jurist, universitetslærer, musikkforsker, politiker, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet ved
Doktorgrads-
veileder
Levin Goldschmidt
August Meitzen
Rudolf von Gneist
EktefelleMarianne Weber[8][9]
Partner(e)Mina Tobler[10]
Else von Richthofen[10]
FarMax Weber senior
MorHelene Weber
SøskenAlfred Weber
Karl Weber
PartiNationalsozialer Verein
Deutsche Demokratische Partei
Fortschrittliche Volkspartei
NasjonalitetKongeriket Preussen
Weimarrepublikken
Det tyske keiserrike
GravlagtBergfriedhof[11]
Medlem av
6 oppføringer
Det alltyske forbund
German Sociological Association
Bayerische Akademie der Wissenschaften (1919–)
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (19091918) (ekstraordinær medlem)[12][13]
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1918–) (utanlandsk medlem)[12]
Burschenschaft Allemannia Heidelberg (–1918)
ArbeidsstedLudwig-Maximilians-Universität München
Albert-Ludwigs-Universität
Universitetet i Heidelberg
Universitetet i Wien
FagfeltReligionssosiologi, historie, samfunnsøkonomi, sosiologi, historie, økonomi, organisasjonssosiologi
Kjent for
8 oppføringer
Wirtschaft und Gesellschaft
Die protestantische Ethik und der Geist des Kapitalismus
Wissenschaft als Beruf
Politics as a Vocation
Wirtschaftsgeschichte
The Religion of China
The Religion of India
Ancient Judaism
Signatur
Max Webers signatur

Maximilian Carl Emil Weber (uttales [maks ˈveːbɐ]) (født 21. april 1864 i Erfurt i Tyskland, død 14. juni 1920 i München) var en tysk økonom og sosiolog. Webers viktigste verker omhandler religionssosiologi og politisk sosiologi, men han skrev også mye innen økonomi.

Webers syn på metodebruk står sterkt innen sosiologien idag. Han var metodologisk individualist og ved bruk av «idealtyper» analyserte og beskrev Weber blant annet slike forhold som et byråkratis funksjonsmåte.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Max Weber ble født inn i en rik tysk middelsklassefamilie i 1864. Han var eldst av syv barn og faren deres, Max Weber sr., var med i ledelsen til Det Nasjonalliberale Partiet. Hjemmet deres var hyppig besøkt av flere av datidens Tysklands offentlige personer og intellektuelle, noe som preget oppveksten. Max Webers yngre bror, Alfred, ble også sosiolog og økonom. Før Weber startet på universitetet hadde han lest alle 40 verk av Goethe og flere andre større klassiske verker.

Han var gift med Marianne Weber.

Vitenskapelig gjerning[rediger | rediger kilde]

Weber studerte i Heidelberg, Göttingen og Berlin. Han ble professor i juss i Berlin i 1893, og var samtidig professor i økonomi i Freiburg. Fra 1896 til 1898 var han professor i Heidelberg, men fikk et nervøst sammenbrudd som varte i fem år – og i den perioden maktet han ikke å arbeide. Hans fortsatte virksomhet skjedde privat til hans siste leveår, og han virket da i Wien og München som professor.

Politiske holdninger[rediger | rediger kilde]

Han trakk seg fra den pangermanske liga fordi den ikke var nasjonal nok for ham. Og i 1895 holdt han sin innsettelsesforelesning da han ble professor ved universitetet i Freiburg, knappe tretti år gammel.[trenger referanse] Her hevdet han at England ikke hadde sosiale problemer fordi landet var så rikt, og at rikdommen skyldtes at det hadde et imperium, og dermed steder som Australia der det kunne dumpe sine uønskede elementer, for eksempel folk fra Irland, og proletarer. Koloniene skaffet England billige råvarer og sikret avsetning for eksportvarer. Weber konkluderte med at årsaken til at England hadde et imperium, var Royal Navy, den britiske marine. Følgelig måtte også Tyskland skaffe seg en krigsflåte stor nok til å påføre Royal Navy så mye skade at England i neste krig ville tape for Frankrike eller Russland.[14]

Webers sosiologi[rediger | rediger kilde]

Artikkelen inngår i serien om

Sosiologi

Teori

PositivismeFunksjonalismeRasjonelle valgSpillteoriHarmonimodellKonfliktmodellHistorisk materialismeSosiobiologiMikrointeraksjonisme

Forskningsmetoder

KvantitativKvalitativEtnografiskNettverk-analytiskDiskursanalyse

Emner

ModernitetHistorieKriminologiDemografiFamilieRettsvesenPolitikkReligionSosialpsykologiKjønnPedagogikk

Begreper

SosialiseringNormInstitusjonAktørIdentitetDifferensieringKlasseLagdelingMobilitetMarginaliseringStigmatiseringFremmedgjøringGemeinschaftGesellschaftHabitus

Max Weber var en antipositivist, han mente at sosiologien måtte bruke andre metoder enn naturvitenskapen.[15]

Spanskesyken[rediger | rediger kilde]

Han døde som offer av spanskesyken.

Kritikk av Weber[rediger | rediger kilde]

Hans teser om sammenhengen mellom protestantismen og dannelsen av kapitalismen oppnådde stor popularitet, men de ble også kritisert fra flere ulike hold.[16]

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[17]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Guenther Roth: Max Webers deutsch-englische Familiengeschichte 18001950, Mohr Siebeck Verlag, Tübingen 2001 ISBN 3-16-147557-7
  • Marianne Weber: Max Weber. Ein Lebensbild, Mohr (1984), ISBN 3-16-544820-5 (auch München: Piper, 1989. Serie Piper 984. ISBN 3-492-10984-5)
  • Karl Jaspers: Max Weber, Serie Piper, München 1988, ISBN 3-492-10799-0
  • Talcott Parsons: The Structure of Social Action, 1937
  • Tilman Allert: Die Familie. Fallstudien zur Unverwüstlichkeit einer Lebensform, de Gruyter, Berlin, New York 1998
  • Dirk Kaesler: Max Weber. Eine Einführung in Leben, Werk und Wirkung. 3. aktualisierte Auflage. Campus Verlag, Frankfurt am Main 2003, ISBN 3-593-37360-2
  • Korotayev A., Malkov A., Khaltourina D. Introduction to Social Macrodynamics. Moscow: URSS, 2006. ISBN 5-484-00414-4 [1] (Chapter 6: Reconsidering Weber: Literacy and "the Spirit of Capitalism").
  • Nicolaus Sombart: Rendevous mit dem Weltgeist, S.Fischer Verlag, Frankfurt Main, ISBN 3-10-074422-5, darin Zweiter Teil, Kapitel «Max Weber»

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • 1891–1892: Die Verhältnisse der Landarbeiter im ostelbischen Deutschland
  • 1904: Die 'Objektivität' sozialwissenschaftlicher und sozialpolitischer Erkenntnis
  • 1904: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd ISBN 978-82-525-6209-5 Die protestantische Ethik und der 'Geist' des Kapitalismus
  • 1915–1919: Die Wirtschaftsethik der Weltreligionen
  • 1919: Wissenschaft als Beruf og Politik als Beruf tekst
  • 1920: Gesammelte Aufsätze zur Religionssoziologie
  • 1922 (posthumt): Wirtschaft und Gesellschaft (gjerne regnet som Webers hovedverk)
  • Verdi og handlingFredrik Engelstad har skrevet innledning og gjort utvalg fra Gesammelte Aufsätze zur Wissenschaftslehre ISBN 82-530-2017-1
  • Makt og byråkrati – essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier utvalg og innledning ved Egil Fivelsdal, oversatt av Dag Østerberg ISBN 82-05-00776-4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Max-Weber-German-sociologist, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 63079, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вебер Макс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Online-Enzyklopädie-id weber-max[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ GND-ID 118629743[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 9333864[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b www.haw.uni-heidelberg.de, HAdW member ID 850[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ HAdW member ID 850[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Norman Stone: Første verdenskrig (s. 24-25), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37978-7
  15. ^ Hughes, Sharrock, Martin : Understanding classical sociology, SAGE Publications 2003, s. 87
  16. ^ R. W. Green (utg.): Protestantism and Capitalism. The Weber-Thesis and its Critics. Boston 1959. / G. Lenski: The Religious Factor. Garden City 1963. /H. Trevor-Roper: Religion, the Reformation, and Social Change. London 1963. / S. Kozyr-Kowalski: Weber and Marx. Polish Sociological Bulletin, 1968/1.
  17. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]