Max Weber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max Weber (1894)

Maximilian Carl Emil Weber (uttales [maks ˈveːbɐ]) (født 21. april 1864 i Erfurt i Tyskland, død 14. juni 1920 i München) var en tysk økonom og sosiolog. Webers viktigste verker omhandler religionssosiologi og politisk sosiologi, men han skrev også mye innen økonomi. Weber har blant annet definert en stat som «en enhet som har monopol på legitim bruk av fysisk makt», en definisjon som er blitt grunnleggende i vestlig statsvitenskap.

Ved bruk av «idealtyper» analyserte og beskrev Weber også slike ting som et byråkratis funksjonsmåte.

Innhold

[rediger] Vitenskapelig gjerning

Weber studerte i Heidelberg, Göttingen og Berlin. Han ble professor i juss i Berlin i 1893, og var samtidig professor i økonomi i Freiburg. Fra 1896 til 1898 var han professor i Heidelberg, men fikk et nervøst sammenbrudd som varte i fem år - og i den perioden maktet han ikke å arbeide. Hans fortsatte virksomhet skjedde privat til hans siste leveår, og han virket da i Wien og München som professor.

[rediger] Verket Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd

I Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd fremholder Weber at reformasjonen var betinget av samfunnsendringer i retning av en kapitalistisk økonomi, endringer som den katolske kirke ikke hadde klart å berede veien for ved å tilrettelegge for nødvendige sosiale forandringer.

Hans teser om sammenhengen mellom protestantismen og dannelsen av kapitalismen oppnådde stor popularitet, men de ble også kritisert fra flere ulike hold.[1]

Nå kan en del av både støtte og kritikk skyldes at mange har oppfattet Webers teser som mer omfattende enn det var dekning for i hans eget verk. Han er faktisk mer differensiert enn mange av dem som senere har støttet seg til ham; han skriver for eksempel ettertrykkelig:

Sitat Aber andererseits soll ganz und gar nicht eine so töricht-doktrinäre These verfochten werden, wie etwa die: daß der 'kapitalistische Geist' […] nur als Ausfluß bestimmter Einflüsse der Reformation habe entstehen können oder wohl gar: daß der Kapitalismus als Wirtschaftssystem ein Erzeugnis der Reformation sei. Schon daß gewisse wichtige Formen kapitalistischen Geschäftsbetriebes notorisch erheblich älter sind als die Reformation, stände einer solchen Ansicht ein für allemal im Wege. Sitat

Om mot slutten av verket:

Sitat ...so kann es dennoch natürlich nicht die Absicht sein, an Stelle einer einseitig 'materialistischen' eine ebenso einseitig spiritualistische kausale Kultur- und Geschichtsdeutung zu setzen. Beide sind gleich möglich, aber mit beiden ist, wenn sie nicht Vorarbeit, sondern Abschluss der Untersuchung zu sein beanspruchen, der historischen Wahrheit gleich wenig gedient. Sitat

Weber hevder altså slett ikke at det består en ekte kausalitet mellom protestantisme og kapitalisme, men snarere at det forelå en forhøyet sannsynlighet for at en moderne kapitalisme kunne tre frem ved sammentreffet og samvirket mellom kapitalisme og yrkesethos eller inderverdslig askese.

[rediger] Metodeteori

Max Weber 1917

Webers verstehen-metode har fått mindre betydning. Dette er en metodeteori som har sitt grunnlag i hans definisjon av sosiologi, som er at den går ut på å forstå (verstehen) menneskers handlemåter. Metodeteorien består av en forklaring av forståelsens bestanddeler. Denne teori ledet så til teorien om idealtyper, og til teorien om at sosiologien kan forholde seg nøytral, dersom den studerer verdiene og meningsinnholdet. Webers ry som en av sosiologiens grunnleggere skyldes hans beskrivelse av sosiologien, og andre sentrale begrepsdefinisjoner.

[rediger] Religionssosiologi

Innen religionssosiologi er han kjent for å bryte med det reduksjonistiske preget hele studiet av religion hadde fått på grunn av tenkere som Freud, Marx og Emile Durkheim. Ofte kalles han sosiologiens far, siden han fremdeles er et forbilde for mange statsledere.

[rediger] Politiske holdninger

Han trakk seg fra den pangermanske liga fordi den ikke var nasjonal nok for ham. Og i 1895 holdt han sin innsettelsesforelesning da han ble professor ved universitetet i Freiburg, knappe tretti år gammel. Her hevdet han i fullt alvor at England ikke hadde sosiale problemer fordi landet var så rikt, og at rikdommen skyldtes at det hadde et imperium, og dermed steder som Australia der det kunne dumpe sine uønskede elementer, f.eks. folk fra Irland, og proletarer. Koloniene skaffet England billige råvarer og sikret avsetning for eksportvarer. Weber konkluderte med at årsaken til at England hadde et imperium, var Royal Navy, den britiske marine. Følgelig måtte også Tyskland skaffe seg en krigsflåte stor nok til å påføre Royal Navy så mye skade at England i neste krig ville tape for Frankrike eller Russland. Talen ble møtt med stormende jubel, enda hvert eneste ledd i argumentasjonsrekken var feil, helt fra påstanden om at britene ikke hadde sosiale problemer. Tvert om ville England hatt færre sosiale problemer uten de enorme utgiftene som gikk med til å opprettholde imperiet. Helt på slutten av imperialismen i Europa, var det fattigste landet på kontinentet Portugal med sitt imperium i Afrika, mens de rikeste landene var Sverige og Sveits - sistnevnte har aldri hatt kolonier overhodet. [2]

[rediger] Familie

Weber var bror av kultursosiologen Alfred Weber og gift med Marianne Weber.

[rediger] Utvalgte verker

  • 1891 - 1892: Die Verhältnisse der Landarbeiter im ostelbischen Deutschland
  • 1904: Die 'Objektivität' sozialwissenschaftlicher und sozialpolitischer Erkenntnis
  • 1904: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd ISBN 978-82-525-6209-5 Die protestantische Ethik und der 'Geist' des Kapitalismus
  • 1915 - 1919: Die Wirtschaftsethik der Weltreligionen
  • 1919: Wissenschaft als Beruf og Politik als Beruf tekst
  • 1920 Gesammelte Aufsätze zur Religionssoziologie
  • 1922 (posthumt): Wirtschaft und Gesellschaft (gjerne regnet som Webers hovedverk)
  • Verdi og handling - Fredrik Engelstad har skrevet innledning og gjort utvalg fra Gesammelte Aufsätze zur Wissenschaftslehre ISBN 82-530-2017-1
  • Makt og byråkrati - essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier utvalg og innledning ved Egil Fivelsdal, oversatt av Dag Østerberg ISBN 82-05-00776-4

[rediger] Se også

[rediger] Litteratur

  • Guenther Roth: Max Webers deutsch-englische Familiengeschichte 1800 - 1950, Mohr Siebeck Verlag, Tübingen 2001 ISBN 3-16-147557-7
  • Marianne Weber: Max Weber. Ein Lebensbild, Mohr (1984), ISBN 3-16-544820-5 (auch München: Piper, 1989. Serie Piper 984. ISBN 3-492-10984-5)
  • Karl Jaspers: Max Weber, Serie Piper, München 1988, ISBN 3-492-10799-0
  • Talcott Parsons: The Structure of Social Action, 1937
  • Tilman Allert: Die Familie. Fallstudien zur Unverwüstlichkeit einer Lebensform, de Gruyter, Berlin, New York 1998
  • Dirk Kaesler: Max Weber. Eine Einführung in Leben, Werk und Wirkung. 3. aktualisierte Auflage. Campus Verlag, Frankfurt am Main 2003, ISBN 3-593-37360-2
  • Korotayev A., Malkov A., Khaltourina D. Introduction to Social Macrodynamics. Moscow: URSS, 2006. ISBN 5-484-00414-4 [1] (Chapter 6: Reconsidering Weber: Literacy and "the Spirit of Capitalism").
  • Nicolaus Sombart: Rendevous mit dem Weltgeist, S.Fischer Verlag, Frankfurt Main, ISBN 3-10-074422-5, darin Zweiter Teil, Kapitel «Max Weber»

[rediger] Eksterne lenker og referanser

  1. ^ R. W. Green (utg.): Protestantism and Capitalism. The Weber-Thesis and its Critics. Boston 1959. / G. Lenski: The Religious Factor. Garden City 1963. /H. Trevor-Roper: Religion, the Reformation, and Social Change. London 1963. / S. Kozyr-Kowalski: Weber and Marx. Polish Sociological Bulletin, 1968/1.
  2. ^ Norman Stone: Første verdenskrig (s. 24-25), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37978-7



Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk