Alexis de Tocqueville

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alexis de Tocqueville
Alexis de Tocqueville
Maleri: Théodore Chassériau (1850)
Født 29. juli 1805
Paris, Frankrike
Død 16. april 1859 (53 år)
Cannes, Frankrike
Yrke Dommer, samfunnsforsker, historiker
Æra 1800-tallsfilosofi
Region Vestlig filosofi
Tradisjon Opplysningstiden, klassisk liberalisme, konservatisme
Påvirket av Platon, Aristoteles, Charles Montesquieu, Jean-Jacques Rousseau, Malesherbes
Påvirket hvem Max Weber, John Stuart Mill, F.A. Hayek, Emmanuel Todd, Raymond Aron

Charles Alexis Henri Maurice Clérel de Tocqueville (IPA: [alɛksis də tɔkvil], født 29. juli 1805 i Paris, død 16. april 1859 i Cannes) var en fransk politisk teoretiker, historiker og politiker. Han betraktes gjerne som den første moderne samfunnsforskeren, og verket Om demokratiet i Amerika ansees som et pionérarbeid innen sosiologi og statsvitenskap, især sammenlignende politikk. I Det gamle regimet og revolusjonen lanserte han selve begrepet L'Ancien Régime, «det gamle regimet», og analyserte årsaker og virkninger av revolusjonen.

Han var dommer av yrke, mangeårig medlem av nasjonalforsamlingen, og nådde toppen av sin politiske karrière som utenriksminister i 1849. Tocqueville leverte også et betydelig filosofisk bidrag med sin liberale konservatisme. Skjønt han forvaltet liberale verdier fra opplysningstiden, har hans moderate holdning, forsvar for frihet, kritikk av sosial ingeniørkunst og respekt for sivilsamfunnets tradisjoner vært med på å forme moderne, europeisk konservatisme.[1][2]

Familiebakgrunn, liv og virke[rediger | rediger kilde]

Alexis de Tocqueville ble født i Paris den 29. juli 1805, og var av lavadelig slekt. På tross av lojalitetsbåndene til kongehuset hadde hans familie visse sympatier for de liberale ideer om eksempelvis konstitusjonelt monarki i den franske revolusjon, men under den påfølgende terroren ble mange av hans slektninger henrettet. Oldefaren ble halshugget i løpet av revolusjonen, og besteforeldrene var en tid fengslet. Kun Maximilien de Robespierres henrettelse og slutten på skrekkveldet i landet reddet dem fra halshugging.

Selv ble han undervist av en privatlærer, og studerte etterhvert rettsvitenskap, slik faren hadde ønsket for sin sønn. I det sivile liv virket Tocqueville senere som dommer utenfor Paris. Tocqueville foretok flere utenlandsreiser, den første og kanskje mest kjente til Amerika sammen med Gustave de Beaumont i 1831. De skulle studere fengselssystemet, som ble ansett for å være progressivt i samtiden,[3] men Tocqueville interesserte seg mest for det amerikanske demokratiet, især lokaldemokratiet.[4] Beaumont fokuserte på samfunnsrollen til svarte og indianere.[5] De brukte kontaktene de skapte under fengselsbesøkene til å treffe innflytelsesrike amerikanere og intervjue dem om de politiske forholdene i landet. I 1835 utgav Tocqueville verket Om demokratiet i Amerika, et pionérarbeid i moderne sosiologi og statsvitenskap. I 1856 utgav han Det gamle regimet og revolusjonen, hvor han analyserer årsakene til den franske revolusjon og samtidig (indirekte) kritiserte Napoléon Bonapartes keiserdømme. Bøkene gjorde ham berømt, og Tocqueville ble innvalgt i det prestisjetunge vitenskapelige selskapet Académie française.

I 1830 ble Huset Bourbon gjeninnsatt, og han næret i begynnelsen en sympati for Julimonarkiet, som bestod frem til 1848. Fra 1839 var han medlem av nasjonalforsamlingen for Normandie. Der tilhørte han venstrefløyen, altså de moderate og liberale i opposisjon til det stadig mer autoritære monarkiet.[6] Som parlamentariker ønsket Tocqueville å avvikle slaveriet i franske kolonier, innføre almen stemmerett, beholde et tokammersystem og føre en frihandelspolitikk, men støttet samtidig koloniseringen av Algerie som ble igangsatt av kong Ludvig Filip. Tocqueville kritiserte senere den franske assimileringspolitikken i Algerie, og gikk så langt som å tale for segregering mellom europeiske kolonister og de innfødte. Han hevdet også at en desentralisert styring av koloniene skapte mer initiativ hos kolonistene, og mente derfor at det britiske kolonistyret var mer vellykket enn det franske. Til støtte for sin teori brukte han erfaringer fra studier han foretok i Quebec i Canada under sin Amerika-reise. I noen måneder fra 2. juni til 31. oktober i 1849 var han sogar utenriksminister i Den andre republikk,[7] men forstod tidlig at landet var inn i en negativ utvikling, og avsluttet sin offentlige karrière i protest mot Napoléon Bonapartes statskupp i 1852. Tocqueville satt fengslet i noen måneder for å ha kritisert det nye styret.

Etter lengre tids tuberkulosesykdom døde Tocqueville i Cannes den 16. april 1859, bare 53 år gammel.

Forskning og filosofi[rediger | rediger kilde]

Om demokratiet i Amerika[rediger | rediger kilde]

Side av den opprinnelige arbeidsskissen av Om demokratiet i Amerika, ca. 1840.

Tocqueville mente at lokaldemokratiet i Amerika, hovedsakelig representert i Ny-Englands såkalte townships, var grunnen til Amerikas levende demokrati. Disse lokalpolitiske institusjonene fantes i Ny-England før landet løsrev seg fra England. Tocqueville hevdet at denne demokratiske tradisjonen, sammen med amerikanernes religiøsitet og borgerlig likhet gjorde det amerikanske demokratiet til det beste i verden. Han mente religiøsiteten skapte begrensninger på det han kalte naturlig frihet, et for ham negativt ladet konsept. Likhetsfølelsen i USA gjorde at alle ble sett på som like under loven.

I Om demokratiet i Amerika, som Tocqueville skrev i Frankrike etter returen fra Amerika, brukte han notatene sine til å skrive et banebrytende politisk verk. Verket er delt i to deler; den første er et empirisk basert verk som analyserer Amerikas politiske landskap, den andre er en filosofisk betraktning av demokrati. Toqueville skrev bøkene med Frankrike i bakhodet, men referansene til Frankrike er ikke absolutte. Han sammenligner også Amerika med England og de tyske statene.

Selv om Tocquevilles verk ble betraktet som grunnleggende bidrag til sammenlignende politikk, har observasjonene hans blitt kritisert for å være basert på hans egne forutantagelser om amerikansk politikk. I tillegg blir han kritisert for å ha lagd for mye vekt på lokaldemokratiet og for lite på delstatsnivået. Noen har også kritisert ham for å legge for overse mangelen på rettigheter blant datidens afroamerikanere. Dette til tross for at Tocqueville kritiserte slaveriet som Amerikas største trussel mot demokratiet.

Et annet kritikkpunkt når det gjelder Tocqueville er hans konservative forståelse av demokrati. Schenk beskriver Tocqueville som en aristokrati i fåreklær, og verket Om demokratiet i Amerika som manual for gjeninnførelsen av aristokratiets makt i Frankrike. Dette fordi Tocqueville beundrer begrensende elementer i det amerikanske demokratiet, og fordi han ser på både pressefrihet og foreningsfrihet som mulige trusler mot demokrati.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Isaksen, Torbjørn Røe (2008). Høyre om! For en ny konservatisme (norsk). Oslo: Cappelen Damm. s. 123. ISBN 82-02-28322-1. 
  2. ^ Isaksen, Torbjørn Røe; Syse, Henrik, red. (2011). Konservatisme (norsk). Oslo: Universitetsforlaget. s. 112. ISBN 82-15-01653-7. 
  3. ^ Strout, Cushing (1980). «Tocqueville and Republican Religion». Political Theory (engelsk) (1), s. 19. 
  4. ^ Gannett, Robert T. (2005). «Tocqueville and Local Government». The Review of Politics (engelsk) (4), s. 735. 
  5. ^ Knopf, Alfred A. (1951). «Preface». Democracy in America. Volume 1 (engelsk). New York: Knopf. 
  6. ^ Siedentop, Larry (1994). Tocqueville (engelsk). Oxford University Press. 
  7. ^ Gannett, Robert T. (2005). «Tocqueville and Local Government». The Review of Politics (engelsk) (4), s. 722. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Goyau, Georges (1912). «Alexis de Tocqueville». The Catholic Encyclopedia (engelsk) (14 utg.). New York: Robert Appleton Company. 
  • Isaksen, Torbjørn Røe (2011). «Alexis de Tocqueville». I Isaksen, Torbjørn Røe; Syse, Henrik. Konservatisme (norsk). Oslo: Universitetsforlaget. s. 109–125. ISBN 82-15-01653-7. 
  • Tocqueville, Alexis de (1995). Om demokratiet i Amerika (norsk). Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-22989-9.  [Oversatt av Birgit Tønnesson]
  • Tocqueville, Alexis de (1988). Det gamle regime og revolusjonen (norsk). Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-15858-7.  [Oversatt av Bjarne Ørbo]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Alexis de Tocqueville – bilder, video eller lyd