Alexis de Tocqueville
(1805-1859)
Charles Alexis Henri Maurice Clérel de Tocqueville (født 29. juli 1805 i Paris, død 16. april 1859 i Cannes) var en fransk politisk teoretiker, politiker og historiker.
De Tocqueville ble født inn den franske adelen som sønn av en borgermester. Etter en oppvekst med privatlærer studerte han juridikum. De siste årene i sitt liv var han politiker, blant annet utenriksminister. Han mest kjente verk er De la démocratie en Amérique (Om Amerikas demokrati) som kom ut i to deler i 1835 og 1840, og L'Ancien Régime et la Révolution (Det gamle regimet og revolusjonen) i 1856. I disse verkene tok han til orde for demokrati og frihet. Viktig for forfatterskapet, og sentralt for hans berømmelse i dag, er en reise han foretok til USA i 1831.
Innhold |
[rediger] Tidlig liv
Alexis De Tocqueville var sønn av et par fra lavadelen i Frankrike. Oldefaren ble halshugget i løpet av revolusjonen og besteforeldrene var en tid fengslet. Kun Robespierres henrettelse og slutten på terrorregimet i landet reddet dem fra halshugging. De Tocqueville vokste opp i en aristokratisk familie hvor frykten for revolusjon var til stede.[1] I Frankrikes restaurasjonsdebatt tok Tocqueville de progressives side, og så liten grunn til å gjeninnføre det gamle monarkiet. Tocqueville fulgte imidlertid farens ønske og studerte juss.[2]
[rediger] Reisen til USA
Etter endte juss-studier organiserte Tocqueville og en annen jurist, Gustave de Beaumont en reise til USA. Påskuddet for reisen var en studie av Amerikas fengselssystem.[3] I 1831 var USAs fenglser regnet som progressive og de to dro derfor dit i Frankrikes ærend for å lære om systemet. De to brukte derimot ikke bare tiden på studere fenglser og fengselsrutiner. Tocqueville interesserte seg for Amerikas blomstrende demokrati, og Beaumont fokuserte på samfunnsrollen til svarte og indianere.[4] De to brukte kontaktene de skapte under fengselsbesøkene til å treffe innflytelsesrike amerikanere og intervjue dem om de politiske forholdene i landet. Begge skrev store mengder notater og Tocqueville var imponert over det levende lokaldemokratiet i USA.[5]
[rediger] Demokrati i Amerika
Tocqueville mente at lokaldemokratiet i USA, hovedsakelig representert i Ny-Englands townships var grunnen til USAs levende demokrati. Disse lokalpolitiske institusjonene fantes i Ny-England før landet løsrev seg fra England. Tocqueville hevdet at denne demokratiske tradisjonen, sammen med amerikanerenes religiøsitet og borgerlig likhet gjorde USAs demokrati til det beste i verden. Han mente religiøsiteten skapte begrensninger på det han kalte naturlig frihet, et for ham negativt ladet konsept. Likhetsfølelsen i USA gjorde at alle ble sett på som like under loven.
I Demokrati i Amerika, som Tocqueville skrev i Frankrike etter returen fra USA, brukte han notatene sine til å skrive et banebrytende politisk verk. Demokrati er delt i to deler; den første er et empirisk basert verk som analyserer Amerikas politiske landskap, den andre var en filosofisk betraktning av demokrati. Toqueville skrev bøkene med Frankrike i bakhodet, men referansene til Frankrike er ikke absolutte. Han sammenligner også Amerika med England og de tyske statene.
[rediger] Kritikk
Selv om Tocquevilles verk ble betraktet som grunnleggende bidrag til sammenlignende politikk har observasjonene hans blitt kritisert for å være basert på hans egne ex ante syn på amerikansk politikk. I tillegg blir han kritisert for å ha lagd for mye vekt på lokaldemokratiet og for lite på delstatsnivået. Noen har også kritisert ham for å legge for overse mangelen på rettigheter blant datidens afro-amerikanere. Dette til tross for at Tocqueville kritiserte slaveriet som USAs største trussel mot demokratiet.
Et annet kritikkpunkt når det gjelder Tocqueville er hans konservative forståelse av demokrati. Schenk beskriver Tocqueville som en aristokrati i fåreklær, og hans bøker Demokrati i Amerika som manualer for gjeninnførelsen av aristokratiets makt i Frankrike. Dette fordi Tocqueville beundrer begrensende elementer i Amerikas demokrati og fordi ser på både pressefrihet og foreningsfrihet som mulige trusler mot demokrati.
[rediger] Tocquevilles holdning til kolonialisme
I sitt studie av fengselssystemer i Nord-Amerika var Tocqueville ikke bare innom USA, men også Canada. I Canada besøkte han Quebec og observerte hvor sentralisert styringen var der i forhold til i de engelsk-talende delene av kolonien. Tocqueville hevdet at engelskmennenes desentraliserte kolonialisme skapte mer eget-initiativ blant nybyggerene og at dette var en hovedgrunn til at Englands kolonialisering fungerte bedre enn den franske. Tocqueville skrev også om den franske kolonialiseringen av Algeria hvor han brukte de samme argumentene for å vise svakhetene ved Franrikes rolle i Afrika.
[rediger] Politisk løpebane
Tocqueville var ikke bare teoretiker, men også selv politiker. I tillegg til å tjene den franske regjeringen som embedsmann var Tocqueville innvalgt som representant i Frankrikes nasjonalforsamling for Normandie. Tocqueville var til og med utenriksminister i hele fem måneder.[6]
[rediger] Referanser
- ^ Siedentop, Larry "Tocqueville" (Oxford: Oxford University Press, 1994)
- ^ Ibid
- ^ Strout,Cushing "Tocqueville and Republican Religion" in Political Theory Vol. 8(1) (Feb. 1980), s. 19
- ^ Knopf, Alfred A. "Preface" in Democracy in America- Volume 1 (New York: Knopf, 1951)
- ^ Gannett, Robert T. Jr. (Høst 2005), s. 735
- ^ Gannett, Robert T. "Tocqueville and Local Government" in The Review of Politics Vol. 67(4) (Høst 2005) s. 722
[rediger] Eksterne lenker
- Om demokratiet i Amerika ISBN 82-05-22989-9
- http://www.tocqueville.org
- http://www.newadvent.org/cathen/14753a.htm
- Democracy in America (fulltekst) (engelsk)
- http://jumieges.free.fr/clerel.htm
Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual) 
