Sosiologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag. Et mangfold av definisjoner har blitt foreslått når det gjelder hva sosiologi er i seg selv og hvilke objekter og/eller fenomener i verden den studerer. En vanlige forståelse av hva sosiologi beskjeftiger seg med er at sosiologi er læren om, eller det vitenskapelige studiet av, mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket. Dette innebærer at man i sosiologi studerer hvordan mennesker påvirker samfunnet, men også hvordan samfunnet påvirker det enkelte mennesket gjennom en rekke ulike sosialiseringsprosesser. Det vil med andre ord være en toveis interaksjonsprosess mellom individet og kollektivet som til sammen danner grunnlaget for sosiologiens studieobjekt. Det finnes imidlertid en annen forklaring av hva sosiologi er som på mange måter utfyller den første definisjonen ved å utdype at sosiologi er en refleksjon over moderniteten. Således forstås studieobjektet å være en del av historien, og dermed også en tidsepoke. Sosiologien skal med andre ord her forstås som en måte å studere den nyeste tiden (samtiden) på, og vil dermed være særdeles dynamisk i sitt vesen. Sosiologi regnes forøvrig som det bredeste av samfunnsvitenskapene siden sosiologiens fokus er relasjonene mellom menneskene som individer, grupper og til slutt hele samfunnet. Dette reflekterer sosiologiens analysenivåer der man prøver å forstå samfunnet ut ifra mikronivå (individene), mesonivå (grupperinger og fellesskap) og endelig makronivået (hele samfunnet og i ytterste konsekvens verdenssamfunnet). Sosiologiens oppgave er å beskrive de sosiale relasjonenes struktur, funksjoner og utvikling. Det sosiologiske arbeidet består derfor i å undersøke samfunnet, i alle dets deler, og så prøve å skape et mest mulig helhetlig bilde ut av det gjennom teori og metode. Sosiologiens teorier skal også kunne beskrive sosiologien selv, siden sosiologien i seg selv er et resultat av sosial samhandling.

Betegnelsen sosiolog kan enten brukes om personer som er aktive innen sosiologisk forskning, eller om personer som minst har høyere grads eksamen i sosiologi.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sosiologi er et relativt nytt fag sammenlignet med andre samfunnsvitenskaper som økonomi, antropologi, statsvitenskap og psykologi.

Uttrykket sosiologi ble skapt av Auguste Comte. Comte så for seg en ny vitenskap som inkluderte både historie, psykologi og økonomi; sosiologien skulle binde sammen all annen vitenskap til et sammenhengede hele. Han fremhevet arbeidsdelingen, språket og religionen som samfunnets grunnleggende elementer: arbeidsdelingen skapte avhengighet, språket muliggjorde læring og religionen la grunnlag for fellesskap og mening.

Comtes sosiologiske syn var preget av opplysningstiden. Han hevdet at hele menneskeheten passer de samme historiske trinnene. Hvis man klarte å forstå dette, mente Comte at man kunne forebygge og rette på mange av samfunnets negative sider.

I stedet for å erstatte de andre fagene endte sosiologien opp blant dem, med sin egen distinkte metode for å forklare verden.

Retninger[rediger | rediger kilde]

I og med at sosiologien ikke begrenser seg til å studere én bestemt del av samfunnet eller enkeltprosesser som foregår blant mennesker, er faget bredt. Slik sett vil sosiologi lett komme til å studere områder der andre vitenskaper og fag er mer spesialiserte. Man kan på mange måter si at sosiologien samler kunnskaper fra andre fag for å få et integrert og helhetlig bilde av samfunnet. Overgangene til andre fagdisipliner markeres ofte med det som betegnes som bindestrekssosiologi som for eksempel utdanningssosiologi (grenser mot pedagogikk) og kultursosiologi (grenser mot sosialantropologi).

Noen av de sentrale retningene er:

  • Familiesosiologi er studiet av familien som institusjon og arena for sosialisering
  • Funksjonalisme (sosiologi) betegner i samfunnsforskning (særlig sosiologi og sosialantropologi) oppfattelsen at kollektive handlemønstere og institusjoner bør forklares med henvisning til deres funksjon eller rolle innenfor en større sosial sammenheng.
  • Sosialpsykologi er et felt i skjæringspunktet mellom psykologi og sosiologi. Psykologien har tradisjonelt vært opptatt av å beskrive enkeltmennesket, mens sosiologien har vært opptatt av å beskrive grupper av mennesker.
  • Økonomisk sosiologi handler om hvordan menneskers økonomi påvirker deres måte å delta i samfunnet på. Økonomisk makt er sentralt.
  • Politisk sosiologi ligger i grenseområdet mellom sosiologi og statsvitenskap og tar for seg innvirkningen fra kulturen og de sosiale strukturene på politisk adferd og på de politiske institusjonene.
  • Historisk sosiologi innebærer studier av historiske emner med bruk av en sosiologisk tilnærming. Dette medfører tverrfaglig samarbeid mellom historie og sosiologi, der historikere gjør bruk av sosiologiske begreper, teorier og modeller, mens sosiologer tar opp historiske emner med sine tradisjonelle metoder. Man bruker altså den samme forklaringslogikken og studerer de samme struktureringsprosessene.
  • Mediesosiologi er det vitenskapelige faget som tar for seg medienes rolle i samfunnet og hvordan mediene spiller en rolle for relasjoner mellom mennesker og grupper som utgjør samfunnet.
  • Antrozoologi er studiet av samhandlinger mellom mennesker og dyr og beskrives også som vitenskapen som fokuserer på alle sider ved menneske-dyr-binding[1] og som er en bro mellom natur- og samfunnsvitenskapene[2].
  • Rettssosiologi er et forskningsområde i krysningsfeltet mellom rettsvitenskap og samfunnsvitenskap, som vanligvis regnes enten som en tverrfaglig tilnærming innen rettsvitenskapen eller som en gren av sosiologien.
  • Nettverkssosiologi
  • Matematisk sosiologi
  • Analytisk sosiologi
  • Forbrukersosiologi kan forstås som studiet av menneskelig samhandling i lys av kjøp og salg av produkter og tjenester. "Å konsumere er en måte å oppdage, utforme og bekrefte en sosiokulturelt formidlet verden" – Dag Østerberg. Noen kjente forskere med bidrag til forbrukersosiologien er Adam Smith, Marx, Pierre Bourdieu, Zygmunt Bauman, den norsk-amerikanske Thorstein Veblen som kom med teorien om prangende forbruk og Jean Baudrillard.

Sosiologer[rediger | rediger kilde]

Den norske sosiologen Johan Galtung

Kjente internasjonale sosiologer inkluderer Theodor W. Adorno, Louis Althusser, Zygmunt Bauman, Reinhard Bendix, Peter Blau, Pierre Bourdieu, Auguste Comte, Charles Horton Cooley, Ralf Dahrendorf, Émile Durkheim, Norbert Elias, Friedrich Engels, Harold Garfinkel, Anthony Giddens, Erving Goffman, Jürgen Habermas, David Harvey, Ibn Khaldun, David Lockwood, Niklas Luhmann, Karl Mannheim,Karl Marx, Marcel Mauss, Robert K. Merton, C. Wright Mills, Vilfredo Pareto, Robert E. Park, Talcott Parsons, Pierre Guillaume Frédéric le Play, John Rex, Georg Simmel, Albion Woodbury Small, Pitirim Sorokin, Ferdinand Tönnies, Bertram Dybwad Brochmann Peter Wagner og Max Weber.

Kjente norske sosiologer inkluderer Johan Galtung, Vilhelm Aubert, Ewald Bosse, Jon Elster, Gudmund Hernes, Sverre Lysgaard, Peter A. Munch, Dag Østerberg, Per Otnes, Eilert Sundt.

Publisering[rediger | rediger kilde]

Innen sosiologi det både vanlig å skrive bøker og publisere vitenskapelige artikler i tidsskrifter eller antologier. Noen forskere skriver mest bøker (monografier), mens andre bare skriver artikler. De siste årene har artikler blitt mer vanlige enn bøker i mange land, bl.a. Norge.

Noen av de mest anerkjente generelle tidsskriftene innen faget internasjonalt er:

Det mest sentrale nordiske tidsskriftet er Acta Sociologica. Norske tidsskrifter innen faget er Sosiologisk tidsskrift, Sosiologi i dag og Sosiologisk årbok.

Det finnes mange mer spesialiserte tidsskrifter som fokuserer på bestemte områder av sosiologien, og i tillegg publiserer sosiologer også forskningsresultater i mer generelle samfunnsvitenskapelige tidsskrifter (i Norge f.eks. Tidsskrift for samfunnsforskning), tverrfaglige tidsskrifter eller tidsskrifter innen andre samfunnsvitenskaper.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]