Sosiologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sosiologi er en av samfunnsvitenskapene. Sosiologiens fokus er relasjonene mellom menneskene som individer eller grupper (også hele samfunnet). Sosiologiens oppgave er å beskrive de sosiale relasjonenes struktur, funksjoner og utvikling. Det sosiologiske arbeidet består i å undersøke samfunnet, i alle dets deler, og så prøve å skape et mest mulig helhetlig bilde ut av det gjennom teori og metode. Sosiologiens teorier skal også kunne beskrive sosiologien selv, siden sosiologien i seg selv er et resultat av sosial samhandling.

[rediger] Historie

Sosiologi er et relativt nytt fag sammenlignet med andre samfunnsvitenskaper som økonomi, antropologi, statsvitenskap og psykologi.

Uttrykket sosiologi ble skapt av Auguste Comte. Comte så for seg en ny vitenskap som inkluderte både historie, psykologi og økonomi; sosiologien skulle binde sammen all annen vitenskap til et sammenhengede hele.

Comtes sosiologiske syn var typisk preget av opplysningstiden. Han hevdet at hele menneskeheten passer de samme historiske trinnene. Hvis man klarte å forstå dette, mente Comte at man kunne forebygge og rette på mange av samfunnets negative sider.

I stedet for å erstatte de andre fagene endte sosiologien opp blant dem, med sin egen distinkte metode for å forklare verden.

[rediger] Retninger

Funksjonalisme (sosiologi)

Funksjonalisme betegner i samfunnsforskning (særlig sosiologi og sosialantropologi) oppfattelsen at kollektive handlemønstere og institusjoner bør forklares med henvisning til deres funksjon eller rolle innenfor en større sosial sammenheng.

Sosialpsykologi

Sosialpsykologi er et felt i skjæringspunktet mellom psykologi og sosiologi. Psykologien har tradisjonelt vært opptatt av å beskrive enkeltmennesket, mens sosiologien har vært opptatt av å beskrive grupper av mennesker.

Økonomisk sosiologi

Økonomisk sosiologi handler om økonomi og samfunn.

Politisk sosiologi

Politisk sosiologi ligger i grenseområdet mellom sosiologi og statsvitenskap og tar for seg innvirkningen fra kulturen og de sosiale strukturene på politisk adferd og på de politiske institusjonene.

Historisk sosiologi

Historisk sosiologi innebærer studier av historiske emner med bruk av en sosiologisk tilnærming. Dette medfører tverrfaglig samarbeid mellom historie og sosiologi, der historikere gjør bruk av sosiologiske begreper, teorier og modeller, mens sosiologer tar opp historiske emner med sine tradisjonelle metoder. Man bruker altså den samme forklaringslogikken og studerer de samme struktureringsprosessene.

Mediesosiologi

Mediesosiologi er det vitenskapelige faget som tar for seg medienes rolle i samfunnet og hvordan mediene spiller en rolle for relasjoner mellom mennesker og grupper som utgjør samfunnet.

Antrozoologi

Antrozoologi er studiet av samhandlinger mellom mennesker og dyr og beskrives også som vitenskapen som fokuserer på alle sider ved menneske-dyr-binding[1] og som er en bro mellom natur- og samfunnsvitenskapene[2].