Sosiologi

Sosiologi er en av samfunnsvitenskapene. Sosiologiens fokus er relasjonene mellom menneskene som individer eller grupper (også hele samfunnet). Sosiologiens oppgave er å beskrive de sosiale relasjonenes struktur, funksjoner og utvikling. Det sosiologiske arbeidet består i å undersøke samfunnet, i alle dets deler, og så prøve å skape et mest mulig helhetlig bilde ut av det gjennom teori og metode. Sosiologiens teorier skal også kunne beskrive sosiologien selv, siden sosiologien i seg selv er et resultat av sosial samhandling.

Betegnelsen sosiolog kan enten brukes om personer som er aktive innen sosiologisk forskning, eller om personer som minst har høyere grads eksamen i sosiologi.

Historie

Sosiologi er et relativt nytt fag sammenlignet med andre samfunnsvitenskaper som økonomi, antropologi, statsvitenskap og psykologi.

Uttrykket sosiologi ble skapt av Auguste Comte. Comte så for seg en ny vitenskap som inkluderte både historie, psykologi og økonomi; sosiologien skulle binde sammen all annen vitenskap til et sammenhengede hele. Han fremhevet arbeidsdelingen, språket og religionen som samfunnets grunnleggende elementer: arbeidsdelingen skapte avhengighet, språket muliggjorde læring og religionen la grunnlag for fellesskap og mening.

Comtes sosiologiske syn var typisk preget av opplysningstiden. Han hevdet at hele menneskeheten passer de samme historiske trinnene. Hvis man klarte å forstå dette, mente Comte at man kunne forebygge og rette på mange av samfunnets negative sider.

I stedet for å erstatte de andre fagene endte sosiologien opp blant dem, med sin egen distinkte metode for å forklare verden.

Retninger

Funksjonalisme (sosiologi) Funksjonalisme betegner i samfunnsforskning (særlig sosiologi og sosialantropologi) oppfattelsen at kollektive handlemønstere og institusjoner bør forklares med henvisning til deres funksjon eller rolle innenfor en større sosial sammenheng.

Sosialpsykologi er et felt i skjæringspunktet mellom psykologi og sosiologi. Psykologien har tradisjonelt vært opptatt av å beskrive enkeltmennesket, mens sosiologien har vært opptatt av å beskrive grupper av mennesker.

Økonomisk sosiologi handler om hvordan menneskers økonomi påvirker deres måte å delta i samfunnet på. Økonomisk makt er sentralt.

Politisk sosiologi ligger i grenseområdet mellom sosiologi og statsvitenskap og tar for seg innvirkningen fra kulturen og de sosiale strukturene på politisk adferd og på de politiske institusjonene.

Historisk sosiologi innebærer studier av historiske emner med bruk av en sosiologisk tilnærming. Dette medfører tverrfaglig samarbeid mellom historie og sosiologi, der historikere gjør bruk av sosiologiske begreper, teorier og modeller, mens sosiologer tar opp historiske emner med sine tradisjonelle metoder. Man bruker altså den samme forklaringslogikken og studerer de samme struktureringsprosessene.

Mediesosiologi er det vitenskapelige faget som tar for seg medienes rolle i samfunnet og hvordan mediene spiller en rolle for relasjoner mellom mennesker og grupper som utgjør samfunnet.

Antrozoologi er studiet av samhandlinger mellom mennesker og dyr og beskrives også som vitenskapen som fokuserer på alle sider ved menneske-dyr-binding[1] og som er en bro mellom natur- og samfunnsvitenskapene[2].

Rettssosiologi

Nettverkssosiologi

Matematisk sosiologi

Analytisk sosiologi

Sosiologer

Den norske sosiologen Johan Galtung

Kjente internasjonale sosiologer inkluderer Theodor W. Adorno, Louis Althusser, Zygmunt Bauman, Reinhard Bendix, Peter Blau, Pierre Bourdieu, Auguste Comte, Charles Horton Cooley, Ralf Dahrendorf, Émile Durkheim, Norbert Elias, Friedrich Engels, Harold Garfinkel, Anthony Giddens, Erving Goffman, Jürgen Habermas, David Harvey, Ibn Khaldun, David Lockwood, Niklas Luhmann, Karl Mannheim,Karl Marx, Marcel Mauss, Robert K. Merton, C. Wright Mills, Vilfredo Pareto, Robert E. Park, Talcott Parsons, Pierre Guillaume Frédéric le Play, John Rex, Georg Simmel, Albion Woodbury Small, Pitirim Sorokin, Ferdinand Tönnies, Peter Wagner og Max Weber.

Kjente norske sosiologer inkluderer Johan Galtung, Vilhelm Aubert, Ewald Bosse, Jon Elster, Gudmund Hernes, Sverre Lysgaard, Peter A. Munch, Dag Østerberg, Per Otnes, Eilert Sundt.

Publisering

Innen sosiologi det både vanlig å skrive bøker og publisere vitenskapelige artikler i tidsskrifter eller antologier. Noen forskere skriver mest bøker (monografier), mens andre bare skriver artikler. De siste årene har artikler blitt mer vanlige enn bøker i mange land, bl.a. Norge.

Noen av de mest anerkjente generelle tidsskriftene innen faget internasjonalt er:

• American Sociological Review
• American Journal of Sociology
• British Journal of Sociology
• Sociology
• Sociological Review
• European Sociological Review

Det mest sentrale nordiske tidsskriftet er Acta Sociologica. Norske tidsskrifter innen faget er Sosiologisk tidsskrift, Sosiologi i dag og Sosiologisk årbok.

Det finnes mange mer spesialiserte tidsskrifter som fokuserer på bestemte områder av sosiologien, og i tillegg publiserer sosiologer også forskningsresultater i mer generelle samfunnsvitenskapelige tidsskrifter (i Norge f.eks. Tidsskrift for samfunnsforskning), tverrfaglige tidsskrifter eller tidsskrifter innen andre samfunnsvitenskaper.

Eksterne lenker

• Søkbar digitalkopi av Olav Korsnes', Heine Andersens og Thomas Brantes Sosiologisk leksikon (Universitetsforlaget, 1997)
• Yrkesbeskrivelse av sosiolog på utdanning.no
• Norsk Sosiologforening
• Idunn.no (sosiologisk tidsskrift)