Didrik Arup Seip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Didrik Arup Seip (født 31. august 1884, død 3. mai 1963) var en norsk språkforsker. Han ble dr. philos. i 1916, og var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo fra 1916 til 1954. Han var universitetets rektor fra 1937 til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1941.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Seip var medlem av rettskrivingskommisjonen av 1916 og av Norsk språknemnd fra 1952 til 1955, som han var den første formannen for. Disse nemndene møtte massiv kritikk, da de var sammensatt utelukkende av filologer og språkpolitikere og vedtok nye rettskrivningsregler til bruk i skolen og det offentlige uten at presse, forlag eller vanlige språkbrukere ble forespurt.

Han var i yngre år med i Pønskarlaget (en liten, utvalgt krets av filologer ved Det Kgl. Fredriks Universitet, stiftet i 1903, nedlagt i 1927, som hadde møter der landsmål var påbudt målform).

Didrik Arup Seip skrev forskjellige studier i norsk språkhistorie i eldre og nyere tid, der han på flere punkter gikk i rette med påstander om at nynorsk er en eldre og mer opprinnelig form for norsk. Han var mangeårig formann i Bymålslaget.

Sammen med Francis Bull og Halvdan Koht gav han ut den første vitenskapelige utgaven av Henrik Ibsens skrifter, den såkalte Hundreårsutgaven (21 deler i 23 bind, 1928-1957). Denne utgaven er et produkt av sin tid, da den ikke gjengir Ibsens tekst bokstavrett, og er nå blitt erstattet av en edisjonsfilologisk utgave.

Med Henrik Jæger utgav han også en fullstendig utgave av Wergelands skrifter.

Han ble utnevnt til universitetsrektor i 1937. Etter okkupasjonen i 1940 ble han medlem av det såkalte Administrasjonsrådet, en midlertidig regjering for Norge. Han ble også tidlig i krigsårene en sentral mann i Kretsen, en særdeles viktig motstandsgruppe under den andre verdenskrig. I 1941 ble Seip avsatt fra sin stilling ved universitetet av okkupasjonsmakten og arrestert. Han var internert på Grini og i Sachsenhausen, hvoretter han ble sivilinternert i landsbyen Gross Kreutz utenfor Potsdam sammen med familien Hjort, takket være Sven Hedin og arbeidet med å hjelpe skandinaviske fanger i Tyskland.

Han var morfar til barnelegen Ola Didrik Saugstad og filosofen Jens Saugstad.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Seip ble 31. desember 1945 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «fortjenester som rektor ved Universitetet i Oslo».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges Statskalender 1948 s. 1091.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Tuneld, John (1904–1982), Didrik Arup Seip : en bibliografi / ved John Tuneld ; med inledning av Trygve Knudsen ; utg. av Bymålslaget. Oslo : Norske Samlaget, 1981.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]