Gunnar Skirbekk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gunnar Skirbekk (født 11. april 1937) er norsk filosof.

Han tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1956. Han studerte så ved Universitetet i Oslo, i Paris og i Tübingen. Han ble tilknyttet Universitetet i Bergen i 1979, og fra 1987 også Senter for vitenskapsteori, Universitet i Bergen der han ble styrer. Han er nå professor emeritus. Han har publisert en rekke bøker om eksistensfilosofi, sannhetsteori og diskursteori. Særlig tyskspråklige filosofer som Martin Heidegger, Ludwig Wittgenstein, Karl-Otto Apel og Jürgen Habermas står Skirbekk nær. Hans egen filosofiske posisjon er en type praxeologi, der studier av handlingstyper er sentralt.

Skirbekk studerte ved Universitetet i Oslo fra 1957 til 1959, i Paris 1960-61 og i Tübingen 1961 til 1962. Research assistant for Herbert Marcuse og Avrum Stroll ved California-universitetet i San Diego (UCSD) 1966-67; dr.philos. ved Universitetet i Bergen i 1970; forskningsopphold ved UCSD 1979-80, 1983, og 1991. Hjelpelærer ved Filosofisk institutt ved Universitet i Bergen i 1962, universitetslektor i 1964, professor i vitenskapsfilosofi i 1979. Grunnlegger av Senter for vitskapsteori (1987) og styrer i 1987-1991, 1995-1997 og 2001-2003.

Medredaktør for Norsk filosofisk tidsskrift 1979-1983; redaksjonsmedlem for Praxis International 1980-1993, for Social Science Studies 1988-1994, utenlandsk redaksjonssmedlem for Chinese Social Sciences Quarterly fra 1994, redaksjonsmedlem for Redescriptions. Yearbook of Political Thought and Conceptual History frå 2004. Medlem i styret for Nordisk institut for filosofi 1981-1998. Styremedlem i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1987-89. Medlem av Ytringsfrihetskommisjonen 1996-1999.

Grunnlegger på norsk side for “Marco Polo” (1994), et program i komparative studier av kulturell modernisering i Europa og Øst-Asia, med Universitetet i Bergen og East China Normal University i Shanghai; ansvarlig på norsk side 1994-2005.

Professeur invité ved Université de Nice – Sophia Antipolis, våren 1997. Professor ved det filosofiske institutt ved Freie Universität Berlin, vintersemesteret 2000-2001. Advisory professor ved East China Normal University, Shanghai, fra 1998. Kurator ved Hans-Jonas-Zentrum i Berlin fra 1998. Kurator ved Centro filosofico internazionale Karl-Otto Apel fra 2006. Hans bøker er oversatt til mer enn 20 språk.

Priser og hedersbevisninger [rediger]

Lauritz Meltzers Høyskolefonds Ærespris i 1996 for “særlig fremragende vitenskapelig virksomhet ved Universitetet i Bergen i løpet av siste 5-års periode”. Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Litteratur [rediger]

  • Svein Sundbø: Gunnar Skirbekk – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1957-2003. – Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 8 2003. – 85 s. Bibliografien inneholder også et biografisk forord.
  • Nils Gilje: Gunnar Skirbekk. Norsk biografisk leksikon.


Publikasjoner (bøker)

  • Nihilisme?, Oslo 1958 (tredje utg. 1998).
  • Dei filosofiske vilkår for sanning. Ei tolking av Martin Heideggers sanningslære, Oslo, 1966 (andre utg. Bergen 1999: Om sanninga sitt vesen).
  • Er ideologiane døde? red. og medforf., Oslo, 1969.
  • Nymarxisme og kritisk dialektikk, Oslo, 1970.
  • Truth and Preconditions, Bergen, 1970.
  • Innnføring i politisk teori, Bergen 1970.
  • Politisk filosofi, Bergen, 1972, andre utg. 1976.
  • Økologi og filosofi, Oslo, 1972.
  • Wahrheitstheorien, Frankfurt a.M., 1977, red. og medforf.
  • Filosofihistorie, Bergen/Oslo 1980. Fra 1987 sammen med Nils Gilje; fra 2007 også med Anne Granberg, Cathrine Holst og Rasmus Slaattelid. Tysk utg. i 1993; dansk og svensk i 1995; bokmål i 1996; islandsk i 1999; russisk i 2000; engelsk i 2001; usbekisk i 2002 (nytt forord); kinesisk i 2004 (nytt etterord av Shijun Tong); tadsjikisk i 2004 (nytt forord), tyrkisk 2004. Fransk og iransk 2010.
  • Praxeology. Oslo, 1983, red. og medforf.
  • Ord, Oslo, 1984.
  • Manuscripts on Rationality, Bergen, 1984; revidert versjon Bergen, 1992.
  • Objektivitetsproblemet i vitskapane, Bergen, 1984, red. og medforf.
  • Til Djevelens forsvar og andre essays, Bergen, 1987.
  • Die pragmatische Wende, Frankfurt a.M., 1987, medred. og medforf.
  • Modernitet – rasjonalisering og differensiering, Bergen, 1988, red. og medforf.
  • Vernunft und Verantwortung, Bergen, 1992.
  • Kulturell modernitet og vitskapleg rasjonalitet, Bergen, 1992.
  • Eco-Philosophical Manuscripts, Bergen, 1992.
  • The Commercial Ark. A Book on Ecology, Evolution and Ethics, medred. og medforf., Oslo, 1992.
  • Geschichte der Philosophie, Frankfurt a.M., 1993, med Nils Gilje.
  • Rationalité et Modernité, Paris, 1993.
  • Rationality and Modernity, Essays in Pragmatic Philosophy, Oslo/Oxford, 1993.
  • The Notion of Sustainability, Oslo, 1994, medred. og medforf.
  • Philosophy Beyond Borders. An Anthology of Norwegian Philosophy, medred. og medforf., Bergen, 1997.
  • Vit og vitskap. Postmodernistisk ord-bok om modernitetens babelske forvirring, Bergen, 1998.
  • Une praxéologie de la modernité. Universalité et contextualité de la raison discursive, Paris, 1999.
  • Øko-etikk, Bergen, 1999.
  • A History of Western Thought, London 2001.
  • Modernitetens makt og avmakt. Vitskapsteoretiske perspektiv på kunnskap og makt, Oslo, 2002.
  • On Pragmatics – Contributions to Current Debates, red. og medforf., Bergen, 2002.
  • Undringa, essaysamling i serien filosofisk essayistikk på nynorsk, Oslo, 2002.
  • Praxeologie der Moderne, Weilerswist, 2002.
  • Reflexion und Verantwortung. Auseinandersetzungen mit Karl-Otto Apel, (festskrift) medred. og medforf., Frankfurt a.M., 2003.
  • Striden om sanningen, red. og innledning, Göteborg, 2004.
  • Den filosofiske uroa, Oslo 2005.
  • Religion, Modernity, and Rationality, Bergen, 2006.
  • Timely Thoughts, Lanham 2007, også på kinesisk.
  • Rasjonalitet og modernitet, Oslo 2009.
  • Une histoire de la philosophie occidentale, Paris 2010, med Nils Gilje.

Eksterne lenker [rediger]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)