Lucy Smith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lucy Caroline Smith, født Dahl, (født 12. oktober 1934 i Oslo, død 27. august 2013 i Oslo) var en norsk jurist, professor og rektor ved Universitetet i Oslo.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lucy Smith var eneste kvinne på sitt kull da hun begynte å studere jus og var første kvinne i Norge som tok juridisk doktorgrad (1981). Hun ble den første kvinnelige jusprofessor i Norge i 1987, og i 1993 ble hun Universitetet i Oslos første kvinnelige rektor.[2], en stilling hun holdt til 1998.

I begynnelsen av 1970-årene bidro Smith til å etablere kvinnerett som eget fagområde og var en av pionerene i faget barnerett. Hun publiserte boken Foreldremyndighet og barnerett (1980). I 2003 ble hun medlem av FNs barnekomité som overvåker barnekonvensjonen.

Fra og med slutten av 1970-årene ble hun kjent i næringslivet gjennom en rekke styreverv i norsk kultur- og næringsliv. Disse inkluderer Nora (senere Orkla) Industrier, Garantiinstituttet for skip og borerigger, Christiania Bank og Kreditkasse (nå Nordea), Kværner, Dagbladet, Nationaltheatret, Nordmanns-Forbundet, Norge-Amerika Foreningen, Prinsesse Märtha Louises Fond, SOS Barnebyer og formann for Polyteknisk Forening 1984-1986.[3] De fleste av disse holdt hun som første kvinne.

Smith ledet utvalget som utformet børsloven (1985), og hun har publisert vitenskapelige arbeider innen børs- og verdipapirrett, deriblant Kampen på aksjemarkedet: en rettslig studie av selskapsovertak og forsvarstiltak (1988).[4]

Hun deltok på Bilderberg-konferansen i 1989.[5]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Lucy var gift med Carsten Smith, tidligere høyesterettsjustitiarius, som tidligere også var professor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. De fikk tre døtre som alle er jurister.

Lucy Smith døde 27. august 2013, etter lengre tids sykdom.[6]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Lucy Smith var æresdoktor ved Københavns Universitet. I 1990 ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1995 ble hun hedret med kommandør av St. Olavs Orden[1] og i 2001 med kommandør av 1. klasse av den svenske Nordstjerneordenen for sin innsats innenfor nordisk og norsk-svensk universitetssamarbeid.[7] I 2003 fikk hun UNICEFS ærespris.

Annet[rediger | rediger kilde]

Hun ble kjent for det store publikum på 1980-tallet som overdommer i NRKs spørrelek Kvitt eller dobbelt og videre på 1990-tallet gjennom ukebladene.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Kvinnerett – mål og midler (1975)
  • Foreldremyndighet og barnerett (doktoravhandling 1980)
  • Barn og foreldre (sammen med Peter Lødrup, 1981. 7. rev. utg. 2006)
  • Norsk rett og folkeretten (sammen med Carsten Smith, 1982)
  • Domstolenes adgang til å sette til side kontraktsvilkår etter prislovens § 18 (i TfR nr. 4/1982, s. 755–775)
  • Om misbruk av interne opplysninger ved aksjeomsetning – såkalt "insider trading" (i TfR nr. 2–3/1983, s. 145–162)
  • Kampen om aksjemarkedet (1988)
  • Fondsmegleres egenhandel (i Festskrift til Sjur Brækhus, 1988)
  • Barn, foreldre og menneskerettigheter (i Jussens venner, 1991)
  • Parents and Children (sammen med Peter Lødrup, 1991)
  • Kjøps-, avtale- og pengekravsrett (sammen med G. Woxholt, 1993)
  • Den første kjærligheten – universitetet den gang og nå (i Festskrift til Carsten Smith, 2002)
  • Retten til å vite (i Hyldestskrift til Jørgen Nørgaard, København 2003)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]