Stortingsvalget 1894
| 11. august 1894 - 11. mars 1895 | |||
|---|---|---|---|
| 114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 90,16 % av 184 124 stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| Partileder | Ole Anton Qvam | Christian Schweigaard | Lars Oftedal |
| Parti | V | H | Moderate Venstre |
| Mandater | 57
 6 |
39
 3 |
14
1 |
_(OB.F03800c).jpg) |
|||
| Partileder | Frits Hansen | ||
| Parti | Centrum | ||
| Mandater | 4
4 |
||
| Sittende regjering | Stang II | ||
| Ny regjering | Hagerup I | ||
Stortingsvalget 1894 ble avholdt i Norge i 1894 som indirekte valg til det 44., 45. og 46. ordentlige storting.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 225 419 menn var stemmerettskvalifisert. 184 124 var stemmeberettiget. Av disse stemte 165 999.
Valgtingene ble holdt i perioden 11. august - 23. november 1894. 429 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 610 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 921 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 27. august - 28. november 1894. Valgene i Sigdal, Eiker og Stavanger ble avvist. Nytt valgting ble holdt i Stavanger 1. mars 1895 og i de to Buskerud-prestegjeldene 11. mars 1895. Nytt valgmannting ble holdt i Stavanger og Haugesund kjøpsteder 6. mars 1895 og i Buskerud amt 16. mars 1895.[3] Det 44. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1895.[4]
Politikk
[rediger | rediger kilde]- Politiske Udtalelser. Kristiania. 1894.
Programmer:
- Det konservative Landsmødes Program[5]
- Norges Venstreforenings Program[6]
- Det moderate venstres arbeidsprogram[7]
- Smaalenenes Gaardbrugerpartis program[8]
- Arbeidsprogram for De forenede norske arbeidersamfund[9]
- Det norske arbejderpartis program[10]
Da valgresultatet var kjent søkte Emil Stangs regjering utgått fra Høyre om avskjed etter parlamentarisk praksis. Kongen ville først ikke godkjenne avskjedssøknaden, men gikk senere med på det, og Francis Hagerup dannet en koalisjonsregjering mellom Høire (H), Moderate Venstre (MV) og Venstre (V).
Resultat
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent av stemmene (%) | Endring i forhold til 1891 | Mandat1 | Endring i forhold til 1891 |
|---|---|---|---|---|
| Høyre | 39 | +3 | ||
| Moderate Venstre | 14 | −1 | ||
| Venstre | 50,4 | 0,2 % | 57 | −6 |
| Centrum | Første valg | 4 | +4 | |
| Total | 100 | 114 | 0 | |
| Kilde:Norsk senter for forskningsdata[11] |
Arbeiderpartiets kandidater fikk bare 525 stemmer (0,3 %)
Fordelingen av stemmene mellom partiene er noe skjønnsmessig.
Valgmennenes partitilknytning
[rediger | rediger kilde]Kilde: Stortinget og statsraadet[12]
| Valgmandsting | Høire | Høire og moderate | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 21 6
|
21 6
| ||
| Arendal og Grimstad | 15 
|
15
| ||
| Bergen | 94 35
|
94 35
| ||
| Brevik | 5 1
|
5 1
| ||
| Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 8 157
|
345 338
|
353 181
| |
| Kristiansand | 28 8
|
28 8
| ||
| Kristiansund | 22 3
|
22 3
| ||
| Drammen | 34 8
|
34 8
| ||
| Flekkefjord | 4 1
|
4 1
| ||
| Fredrikhald | 20 6
|
20 6
| ||
| Fredrikstad | 20 6
|
20 6
| ||
| Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 14 14
|
7 7
|
21 7
| |
| Hammerfest, Vardø og Vadsø | 9 2
|
7 3
|
16 5
| |
| Holmestrand | 4 1
|
4 1
| ||
| Kongsberg | 12 2
|
12 2
| ||
| Kragerø | 13 1
|
13 1
| ||
| Larvik og Sandefjord | 26 19
|
1 15
|
27 4
| |
| Moss og Drøbak | 4 1
|
14 4
|
18 5
| |
| Porsgrund | 8 1
|
8 1
| ||
| Sarpsborg | 6 2
|
6 2
| ||
| Skien | 20 4
|
20 4
| ||
| Stavanger og Haugesund | 59 19
|
59 19
| ||
| Tromsø og Bodø | 1
|
17 4
|
17 3
| |
| Trondhjem og Levanger | 42
|
63 62
|
63 20
| |
| Tønsberg | 12 4
|
12 4
| ||
| Østerrisør | 8 3
|
8 3
| ||
| Sum byene | 193 | 63 | 664 | 920 336
|
| Andel i byene | 21,0% | 6,9% | 72,2% | 100% |
| Valgmandsting | Høire | Høire og moderate | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 87 42
|
16 18
|
103 24
| |
| Nordre Bergenhus amt | 50
|
36 11
|
86 11
| |
| Søndre Bergenhus amt | 82 15
|
48 10
|
130 25
| |
| Bratsberg amt | 23 12
|
57 2
|
80 14
| |
| Buskeruds amt | 55 23
|
44 5
|
99 28
| |
| Kristians amt | 37 4
|
61 17
|
98 21
| |
| Finmarkens amt | 19 2
|
10 1
|
29 1
| |
| Hedemarkens amt | 32 12
|
88 16
|
120 28
| |
| Jarlsberg og Larviks amt | 52 15
|
44
|
96 15
| |
| Lister og Mandals amt | 34 17
|
53 39
|
87 22
| |
| Nedenes amt | 48 13
|
30 1
|
78 14
| |
| Nordlands amt | 11 7
|
7
|
75 3
|
86 3
|
| Romsdals amt | 21 17
|
96 31
|
117 14
| |
| Smaalenenes amt | 66 29
|
35 4
|
101 25
| |
| Stavanger amt | 77 16
|
19 2
|
96 18
| |
| Tromsø amt | 2
|
17 19
|
17 21
| |
| Nordre Trondhjems amt | 4
|
66 2
|
70 2
| |
| Søndre Trondhjems amt | 26 15
|
63 7
|
89 8
| |
| Sum amtene | 147 | 577 | 858 | 1582 250
|
| Andel i amtene | 9,3% | 36,5% | 54,2% | 100% |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1894» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 515.
- ^ «Det konservative Landsmødes Program». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ «Norges Venstreforenings Program». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ «Det moderate venstres arbeidsprogram». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ «Det moderate Venstre paa Østlandet». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ «Arbeidsprogram for De forenede norske arbeidersamfund». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ «DNA-program fra 1894». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ «Stortingets sammensetning 1894». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 516.
