Hopp til innhold

Stortingsvalget 1894

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stortingsvalget 1894
11. august 1894 - 11. mars 1895
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall
Valgdeltakelse 90,16 % av 184 124 stemmeberettigede
  Ole Anton Qvam Christian Schweigaard Lars Oftedal
Partileder Ole Anton Qvam Christian Schweigaard Lars Oftedal
Parti V H Moderate Venstre
Mandater
 57
6 
 39
3 
 14
1 
  Frits Hansen
Partileder Frits Hansen
Parti Centrum
Mandater
 4
4 
Sittende regjering Stang II
Ny regjering Hagerup I

‹ 1891 Norges flagg 1897 ›

Stortingsvalget 1894 ble avholdt i Norge i 1894 som indirekte valg til det 44., 45. og 46. ordentlige storting.

Valgordning

[rediger | rediger kilde]

I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.

Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 225 419 menn var stemmerettskvalifisert. 184 124 var stemmeberettiget. Av disse stemte 165 999.

Valgtingene ble holdt i perioden 11. august - 23. november 1894. 429 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 610 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 921 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 27. august - 28. november 1894. Valgene i Sigdal, Eiker og Stavanger ble avvist. Nytt valgting ble holdt i Stavanger 1. mars 1895 og i de to Buskerud-prestegjeldene 11. mars 1895. Nytt valgmannting ble holdt i Stavanger og Haugesund kjøpsteder 6. mars 1895 og i Buskerud amt 16. mars 1895.[3] Det 44. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1895.[4]

Programmer:

  • Det konservative Landsmødes Program[5]
  • Norges Venstreforenings Program[6]
  • Det moderate venstres arbeidsprogram[7]
  • Smaalenenes Gaardbrugerpartis program[8]
  • Arbeidsprogram for De forenede norske arbeidersamfund[9]
  • Det norske arbejderpartis program[10]

Da valgresultatet var kjent søkte Emil Stangs regjering utgått fra Høyre om avskjed etter parlamentarisk praksis. Kongen ville først ikke godkjenne avskjedssøknaden, men gikk senere med på det, og Francis Hagerup dannet en koalisjonsregjering mellom Høire (H), Moderate Venstre (MV) og Venstre (V).

Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 1891 Mandat1 Endring i forhold til 1891
Høyre 39 +3
Moderate Venstre 14 −1
Venstre 50,4 0,2 % 57 −6
Centrum Første valg 4 +4
Total 100 114 0
Kilde:Norsk senter for forskningsdata[11]
Stortingsvalget 1894

Arbeiderpartiets kandidater fikk bare 525 stemmer (0,3 %)

Fordelingen av stemmene mellom partiene er noe skjønnsmessig.

Valgmennenes partitilknytning

[rediger | rediger kilde]

Kilde: Stortinget og statsraadet[12]

Valgmandsting Høire Høire og moderate Venstre Antall valgmenn
Aalesund og Molde 21 6 21 6
Arendal og Grimstad 15 15
Bergen 94 35 94 35
Brevik 5 1 5 1
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger 8 157 345 338 353 181
Kristiansand 28 8 28 8
Kristiansund 22 3 22 3
Drammen 34 8 34 8
Flekkefjord 4 1 4 1
Fredrikhald 20 6 20 6
Fredrikstad 20 6 20 6
Hamar, Lillehammer og Gjøvik 14 14 7 7 21 7
Hammerfest, Vardø og Vadsø 9 2 7 3 16 5
Holmestrand 4 1 4 1
Kongsberg 12 2 12 2
Kragerø 13 1 13 1
Larvik og Sandefjord 26 19 1 15 27 4
Moss og Drøbak 4 1 14 4 18 5
Porsgrund 8 1 8 1
Sarpsborg 6 2 6 2
Skien 20 4 20 4
Stavanger og Haugesund 59 19 59 19
Tromsø og Bodø 1 17 4 17 3
Trondhjem og Levanger 42 63 62 63 20
Tønsberg 12 4 12 4
Østerrisør 8 3 8 3
Sum byene 193 63 664 920 336
Andel i byene 21,0% 6,9% 72,2% 100%
Valgmandsting Høire Høire og moderate Venstre Antall valgmenn
Akershus amt 87 42 16 18 103 24
Nordre Bergenhus amt 50 36 11 86 11
Søndre Bergenhus amt 82 15 48 10 130 25
Bratsberg amt 23 12 57 2 80 14
Buskeruds amt 55 23 44 5 99 28
Kristians amt 37 4 61 17 98 21
Finmarkens amt 19 2 10 1 29 1
Hedemarkens amt 32 12 88 16 120 28
Jarlsberg og Larviks amt 52 15 44 96 15
Lister og Mandals amt 34 17 53 39 87 22
Nedenes amt 48 13 30 1 78 14
Nordlands amt 11 7 7 75 3 86 3
Romsdals amt 21 17 96 31 117 14
Smaalenenes amt 66 29 35 4 101 25
Stavanger amt 77 16 19 2 96 18
Tromsø amt 2 17 19 17 21
Nordre Trondhjems amt 4 66 2 70 2
Søndre Trondhjems amt 26 15 63 7 89 8
Sum amtene 147 577 858 1582 250
Andel i amtene 9,3% 36,5% 54,2% 100%

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68. 
  2. ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1. 
  3. ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1894» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  4. ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 515. 
  5. ^ «Det konservative Landsmødes Program». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  6. ^ «Norges Venstreforenings Program». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  7. ^ «Det moderate venstres arbeidsprogram». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  8. ^ «Det moderate Venstre paa Østlandet». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  9. ^ «Arbeidsprogram for De forenede norske arbeidersamfund». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  10. ^ «DNA-program fra 1894». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  11. ^ «Stortingets sammensetning 1894». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017. 
  12. ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 516. 
Autoritetsdata