Stortingsvalget 1879
| juli 1879 - desember 1879 | |||
|---|---|---|---|
| 114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 48,67 % av 87 173 stemmeberettigede | ||
 |
 |
||
| Forgrunnsfigur | Søren Jaabæk | Torkel Halvorsen Aschehoug | |
| Parti | Bønder | Embedsmenn | |
Stortingsvalget 1879 ble avholdt i Norge i 1879 som indirekte valg til det 29., 30. og 31. ordentlige storting. Det 29. ordentlige storting ble konstituert 2. februar 1880.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 76 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 38 stortingsrepresentanter.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 139 601 menn var stemmerettskvalifisert, 87 173 hadde stemmerett. Av disse stemte 42 430.[3]
414 valgting i landdistriktene utpekte totalt 976 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 280 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 19. juni 1879 til 27. november 1879.
Siden forrige valg var antallet representanter økt fra 111 til 114. Akershus amt og Nordlands amt fikk én ny plass hver. Den tredje gikk til Finnmarksbyene som tidligere hadde valgt sammen med Tromsø og Bodø.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Det var ikke organiserte partier foran dette valget. I løpet av perioden utviklet statsrådssaken seg slik at alle stortingsrepresentantene måtte ta stilling. De som støttet forslaget om parlamentarismen ble senere organisert i partiet Venstre. De som støttet kongens vetorett ble senere organisert i partiet Høyre. 73 representanter hadde et venstrestandpunkt. Dette var alle amtsrepresentantene unntatt Smitt fra Nordre Bergenhus, Skattebøl fra Buskerud, Flor fra Finnmark, Motzfeldt fra Jarlsberg og Larvik, Gregersen fra Romsdal, Vindal og Jenssen fra Søndre Trondhjems amt. De øvrige 41 som omfattet de fleste byrepresentantene, hadde et høyrestandpunkt. Venstrestandpunktet ble støttet av byrepresentantene Krogh fra Bergen, Didrichsen fra Flekkefjord, Castberg fra Skien og Steen fra Stavanger og Haugesund.
Resultater[rediger | rediger kilde]
Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]
Kjøpstedene[rediger | rediger kilde]
| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 10 
|
9
| |||
| Arendal og Grimstad | 11  1
|
10
| |||
| Bergen | 19 3
|
18
|
18
|
13
|
13
|
| Brevik | 4
|
3
| |||
| Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 58 26
|
56
|
51
|
50
|
42
|
| Kristiansand | 9  1
|
9
|
8
| ||
| Kristiansund | 8
|
7
| |||
| Drammen | 11 1
|
9
|
6
| ||
| Flekkefjord | 3
|
2
| |||
| Fredrikhald | 6
|
5
| |||
| Fredrikstad | 7
|
4
| |||
| Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 8 2
|
6
| |||
| Hammerfest, Vardø og Vadsø | 8 8
|
6
| |||
| Holmestrand | 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 4
|
3
| |||
| Kragerø | 8 1
|
7
| |||
| Larvik og Sandefjord | 12 3
|
11
| |||
| Moss og Drøbak | 7 1
|
3
| |||
| Porsgrund | 5
|
4
| |||
| Sarpsborg | 4
|
3
| |||
| Skien | 9 1
|
8
| |||
| Stavanger og Haugesund | 28 1
|
27
|
18
| ||
| Tromsø og Bodø | 9 10
|
8
| |||
| Trondhjem og Levanger | 18
|
16
|
16
|
14
|
12
|
| Tønsberg | 6 1
|
5
| |||
| Østerrisør | 5 1
|
4
| |||
| Sum byene | 280 35
|
38 1
| |||
██ gjenvalgt stortingsrepresentant
██ ny stortingsrepresentant
Amtene[rediger | rediger kilde]
| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 46
|
44
|
41
|
37
|
35
|
24
|
| Nordre Bergenhus amt | 64 4
|
63
|
56
|
35
|
35
|
26
|
| Søndre Bergenhus amt | 76 4
|
75
|
74
|
53
|
48
|
43
|
| Bratsberg amt | 43 1
|
38
|
34
|
34
|
31
| |
| Buskeruds amt | 46
|
45
|
38
|
38
|
31
| |
| Kristians amt | 64 2
|
57
|
45
|
36
|
35
|
31
|
| Finmarkens amt | 25
|
24
|
17
| |||
| Hedemarkens amt | 70 1
|
67
|
66
|
57
|
50
|
34
|
| Jarlsberg og Larviks amt | 53 3
|
50
|
33
|
33
|
26
| |
| Lister og Mandals amt | 49 2
|
44
|
38
|
31
|
31
| |
| Nedenes amt | 44 5
|
44
|
40
|
27
|
26
| |
| Nordlands amt | 65 3
|
65
|
64
|
64
|
49
|
37
|
| Romsdals amt | 91 1
|
90
|
90
|
80
|
73
|
40
|
| Smaalenenes amt | 45 1
|
44
|
42
|
35
|
34
| |
| Stavanger amt | 59 2
|
58
|
54
|
53
|
49
|
43
|
| Tromsø amt | 29 1
|
26
|
16
| |||
| Nordre Trondhjems amt | 47 1
|
45
|
45
|
42
|
41
| |
| Søndre Trondhjems amt | 60 2
|
45
|
45
|
42
|
29
| |
| Sum amtene | 976 9
|
76 2
| ||||
██ gjenvalgt stortingsrepresentant
██ ny stortingsrepresentant
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 149-161.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 414.
