Stortingsvalget 1859
| mars 1859 - 23. juli 1859 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 117 mandater på valg, 59 trengs for flertall | |||||
| Valgdeltakelse | 47,68% av 78 034 stemmeberettigede | ||||
 |
.jpg) |
||||
| Forgrunnsfigur | Ole Gabriel Ueland | Anton Martin Schweigaard | |||
| Parti | Bønder | Embedsmenn | |||
Stortingsvalget 1859 ble avholdt i 1859 i Norge som indirekte valg til det 16. ordentlige storting. Det 16. ordentlige storting var samlet 1. oktober 1859 til 22. mai 1860.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 67 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn skulle velge én stortingsrepresentant, 15-24 skulle velge to, 25-34 valgte tre, flere enn 34 valgte fire.
Kjøpstedene var oppdelt i 27 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede skulle velge tingmann sammen med nærmeste kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstad valgte én representant, 7-12 valgte to, 11-14 valgte tre, flere enn 14 valgte fire.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Kongsvinger valgte første gang som kjøpstad. Hammerfest og Vardø var ny valgkrets. Molde og Ålesund hadde hvert sitt valgmannsting med til sammen én ny representant. De andre nye representantene kom i Drammen, Kongsberg, Larvik og Sandefjord, samt Stavanger.
119 986 menn var stemmerettskvalifisert, 78 034 hadde stemmerett. Av disse stemte 37 203. 358 valgting i landdistriktene utpekte totalt 885 valgmenn. 35 valgting i byene utpekte totalt 210 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 15. mars 1859 til 23. juli 1859.
Politikk[rediger | rediger kilde]
37 av stortingsrepresentantene meldte seg inn i Reformforeningen 1859, en kortlevd partidannelse som langt senere førte til dannelsen av partiet Venstre.
En viktig konfliktsak for dette stortinget var et endringsforslag til Grunnloven om oppløsning av stattholderembedet. Vedtaket 23. april 1860 ble avvist av kongen, men senere godtatt ved gjentatt stortingsvedtak.
En annen grunnlovsendring innførte «bondeparagrafen». Grunnloven fastsatte i 1814 at landdistriktene skulle ha to representanter for hver representant i kjøpstedene.[4] En grunnlovsendring den 26. november 1859 beholdt fordelingsprinsippet, men bestemte hvor mange stortingsrepresentanter hver enkelt kjøpstad og hvert enkelt landdistrikt skulle ha.[5]
Resultater[rediger | rediger kilde]
Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[6]
Kjøpstedene[rediger | rediger kilde]
| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Aalesund* | 3 | 3
| |||
| Arendal og Grimstad | 7  1
|
6
|
6
| ||
| Bergen | 22 1
|
21
|
20
|
18
|
18
|
| Brevik | 4 1
|
3
| |||
| Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 29 5
|
28
|
27
|
27
|
15
|
| Kristiansand | 11 
|
10
|
8
|
8
| |
| Kristiansund | 5
|
4
| |||
| Drammen | 15 4
|
14
|
14
|
14
|
14
|
| Flekkefjord | 3
|
2
| |||
| Fredrikhald | 7
|
5
|
4
| ||
| Fredrikstad | 3
|
2
| |||
| Hammerfest og Vardø | 3 3
|
3
| |||
| Holmestrand | 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 7 2
|
7
|
5
| ||
| Kragerø | 3
|
2
| |||
| Larvik og Sandefjord | 7 2
|
7
|
7
| ||
| Lillehammer og Hamar | 5 1
|
3
| |||
| Molde* | 3 | 2
| |||
| Moss og Drøbak | 8
|
7
|
7
| ||
| Porsgrund | 4 1
|
4
| |||
| Sarpsborg | 4 1
|
2
| |||
| Skien | 7
|
7
|
5
| ||
| Stavanger | 15 3
|
13
|
12
|
9
|
5
|
| Tromsø | 5  2
|
5
| |||
| Trondhjem og Levanger | 17 1
|
17
|
16
|
16
|
13
|
| Tønsberg | 4
|
3
| |||
| Østerrisør | 5 1
|
4
| |||
| Sum byene | 210 25
|
50 6
| |||
██ gjenvalgt stortingsrepresentant
██ ny stortingsrepresentant
*Ålesund og Molde var felles valgkrets både i 1856 og i 1862
Amtene[rediger | rediger kilde]
| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 47 2
|
44
|
35
|
34
|
28
| |
| Nordre Bergenhus amt | 58 1
|
51
|
47
|
37
|
28
| |
| Søndre Bergenhus amt | 78 2
|
73
|
59
|
57
|
35
| |
| Bratsberg amt | 45 1
|
44
|
36
|
25
|
19
| |
| Buskeruds amt | 45 3
|
42
|
41
|
40
|
17
| |
| Kristians amt | 57 2
|
55
|
52
|
52
|
33
| |
| Finmarkens amt | 42 2
|
40
|
33
|
26
|
26
| |
| Hedemarkens amt | 58 1
|
58
|
57
|
44
|
40
| |
| Jarlsberg og Larviks amt | 45 5
|
44
|
34
|
28
|
25
| |
| Lister og Mandals amt | 51 1
|
50
|
39
|
37
|
19
| |
| Nedenes og Robygdelagets amt | 34 1
|
29
|
25
|
13
| ||
| Nordlands amt | 54 3
|
41
|
41
|
40
|
31
| |
| Romsdals amt | 69 1
|
63
|
56
|
37
|
36
| |
| Smaalenenes amt | 48 2
|
46
|
37
|
29
|
23
| |
| Stavanger amt | 59 5
|
57
|
56
|
50
|
22
| |
| Nordre Trondhjems amt | 42 3
|
40
|
29
|
29
|
14
| |
| Søndre Trondhjems amt | 51 2
|
51
|
44
|
32
|
30
| |
| Sum amtene | 885 29
|
67
| ||||
██ gjenvalgt stortingsrepresentant
██ ny stortingsrepresentant
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ Andenæs, Johs. (1990). Statsforfatningen i Norge. Oslo: TANO. s. 127–128. ISBN 8251828309. «Til tross for denne betegnelsen førte bestemmelsen til en sterk underrepresentasjon for landdistriktene.»
- ^ «Historiske valgordninger». Stortinget. Besøkt 13. november 2017.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 292.
