Stortingsvalget 1862
| januar 1862 - 4. juli 1862 | |||
|---|---|---|---|
| 111 mandater på valg, 56 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 44,59 % av 78 830 stemmeberettigede | ||
 |
.jpg) |
||
| Forgrunnsfigur | Ole Gabriel Ueland | Anton Martin Schweigaard | |
| Parti | Bønder | Embedsmenn | |
Stortingsvalget 1862 ble avholdt i 1862 i Norge som indirekte valg til det 17. ordentlige storting. Det 17. ordentlige storting var samlet 1. oktober 1862 til 22. juni 1863.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
De samme representantene ble innkalt til det 6. overordentlige storting 14. - 31. mars 1864.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte fire eller fem av 74 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 37 stortingsrepresentanter. Dette var første stortingsvalg at antallet representanter var fastsatt etter en grunnlovsendring i 1859, den såkalte «bondeparagrafen», og første gang at ett valgmannsting utpekte så mange som fem stortingsrepresentanter. Tidligere hadde valgmennene utpekt et proporsjonalt utvalg seg imellom til maksimalt fire representanter, men antallet valgmenn var blitt for stort.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Vardø og Gjøvik valgte for første gang som kjøpstad og ikke som landdistrikt.
121 807 menn var stemmerettskvalifisert, 78 830 hadde stemmerett. Av disse stemte 35 148. 373 valgting i landdistriktene utpekte totalt 905 valgmenn. 37 valgting i byene utpekte totalt 207 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 4. februar 1862 til 4. juli 1862.
Politikk[rediger | rediger kilde]
I det 6. overordentlige storting ble skandinavismen satt på prøve. Stortinget bifalt militær støtte til Danmark i Andre slesvigske krig, men på betingelse av at England også gikk inn i krigen. Dette ble senere, av blant andre Henrik Ibsen, framstilt som en feig avgjørelse.[4]
Resultater[rediger | rediger kilde]
Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[5]
Kjøpstedene[rediger | rediger kilde]
| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 7  1
|
6
| |||
| Arendal og Grimstad | 8 1
|
6
| |||
| Bergen | 21  1
|
20
|
17
|
16
|
16
|
| Brevik | 4 
|
3
| |||
| Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 30 1
|
29
|
29
|
25
|
22
|
| Kristiansand | 11
|
10
|
10
| ||
| Kristiansund | 5
|
4
| |||
| Drammen | 13 2
|
12
|
12
| ||
| Flekkefjord | 3
|
2
| |||
| Fredrikhald | 7
|
6
| |||
| Fredrikstad | 3
|
2
| |||
| Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 6 1
|
6
| |||
| Holmestrand | 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 6 1
|
4
| |||
| Kragerø | 3
|
1
|
* | ||
| Larvik og Sandefjord | 8 1
|
6
| |||
| Moss og Drøbak | 6 2
|
5
| |||
| Porsgrund | 4
|
3
| |||
| Sarpsborg | 4
|
2
| |||
| Skien | 7
|
5
| |||
| Stavanger | 13 2
|
12
|
8
| ||
| Tromsø, Hammerfest, Vadsø, og Vardø | 9 1
|
9
| |||
| Trondhjem og Levanger | 17
|
17
|
17
|
13
|
12
|
| Tønsberg | 4
|
3
| |||
| Østerrisør | 4 1
|
3
| |||
| Sum byene | 207 3
|
37 13
| |||
██ gjenvalgt stortingsrepresentant
██ ny stortingsrepresentant
*Hver valgmann fikk én valgmannsstemme. Henry Emil Fearnly ble gjenvalgt ved loddtrekning
Amtene[rediger | rediger kilde]
| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 48 1
|
46
|
44
|
41
|
25
| |
| Nordre Bergenhus amt | 61 3
|
60
|
54
|
51
|
40
|
22
|
| Søndre Bergenhus amt | 78
|
78
|
71
|
70
|
40
|
29
|
| Bratsberg amt | 43 2
|
42
|
41
|
30
|
13
| |
| Buskeruds amt | 45
|
44
|
38
|
35
|
34
| |
| Kristians amt | 59 2
|
57
|
55
|
55
|
46
|
28
|
| Finmarkens amt | 45 3
|
42
|
41
|
36
|
21
| |
| Hedemarkens amt | 61 3
|
60
|
59
|
58
|
43
|
40
|
| Jarlsberg og Larviks amt | 48 3
|
47
|
47
|
33
|
30
| |
| Lister og Mandals amt | 49 2
|
44
|
39
|
37
|
19
| |
| Nedenes og Robygdelagets amt | 34
|
30
|
25
|
19
|
19
| |
| Nordlands amt | 57 3
|
56
|
51
|
44
|
29
| |
| Romsdals amt | 75 6
|
74
|
68
|
67
|
37
|
37
|
| Smaalenenes amt | 48
|
43
|
42
|
40
|
28
| |
| Stavanger amt | 56 3
|
56
|
54
|
38
|
35
|
31
|
| Nordre Trondhjems amt | 43 1
|
42
|
41
|
34
|
27
| |
| Søndre Trondhjems amt | 55 4
|
52
|
42
|
32
|
25
| |
| Sum amtene | 905 22
|
74 7
| ||||
██ gjenvalgt stortingsrepresentant
██ ny stortingsrepresentant
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ Michael S. Hansson (1920). «Norges forhold overfor Danmark i 1863-1864». Aschehoug.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 308.
