Stortingsvalget 1841
| juni 1844 - 12. november 1841 | |||
|---|---|---|---|
| 100 mandater på valg, 51 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 51,06 % av 69 492 stemmeberettigede | ||
| Parti | Embetsmenn | Ikke-embetsmenn | |
| Mandater | 41
|
59
|
|
Stortingsvalget 1841 ble avholdt i 1841 i Norge som indirekte valg til det 10. ordentlige storting. Det 10. ordentlige storting var samlet 1. februar 1842 til 17. september 1842.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 67 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn skulle velge én stortingsrepresentant, 15-24 skulle velge to, 25-34 valgte tre, flere enn 34 valgte fire.
Kjøpstedene var oppdelt i 19 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Sarpsborg, Drøbak, Sandefjord, Porsgrunn, Grimstad, og Molde) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Tromsø valgte for første gang som kjøpstad, med egen stortingsrepresentant. Sarpsborg fikk status som kjøpstad 9. august 1839, og valgte for første gang sammen med Fredrikstad.
Den totale folkemengden var anslått til 1 275 200, 69 492 hadde stemmerett. Av disse stemte 35 481. 323 valgting i landdistriktene utpekte totalt 815 valgmenn. 24 valgting i byene utpekte totalt 139 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 5. juli 1841 til 12. november 1841.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Det 10. ordentlige storting vedtok «Lov angaaende Forbrydelser», Norges første straffelov etter legalitetsprinsippet. Loven hadde fire straffekategorier: Henrettelse, straffarbeid (fra ett år til livstid), fengsel, og bøter.[4]
Resultater
[rediger | rediger kilde]Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[5]
Kjøpstedene
[rediger | rediger kilde]
*valgt ved loddtrekning
**Valget av Ole Holter Christensen ble forkastet fordi boet hans hadde vært under konkursbehandling
Amtene
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ «Utviklingen i de strafferettslige regler og straffeutmåling ved seksuelle omgang med mindreårige» (PDF). Universitetet i Oslo. 25. april 2014.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 198.
