Stortingsvalget 1885
| 3. juni 1885 - 12. mars 1886 | |||
|---|---|---|---|
| 114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 75,08 % av 122 952 stemmeberettigede | ||
 |
 |
||
| Partileder | Ole Anton Qvam | Emil Stang | |
| Parti | V | H | |
| Mandater | 84
 1 |
30
 1 |
|
| Sittende regjering | Sverdrup | ||
| Ny regjering | Sverdrup | ||
Stortingsvalget 1885 ble avholdt i Norge i 1885 som indirekte valg til det 35., 36. og 37. ordentlige storting.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Dette var det første valget med inntekt som stemmerettskriterium. Inntektskravet var 800 kr årlig i kjøpstedene, 500 kr årlig i landdistriktene. Ved tidligere stortingsvalg var det bare eiendomsbesittere som kunne stemme.[3] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 182 408 menn var stemmerettskvalifisert, 122 952 hadde stemmerett. Av disse stemte 92 308.
Valgtingene ble holdt i perioden 3. juni 1885 til 12. november 1885. 419 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 206 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 494 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 2. juli 1885 til 2. desember 1885. Valgene i Jarlsberg og Laurvik amt og i Kristiansund ble forkastet, og nye stortingsvalg holdt der hhv. 21. februar 1886 og 12. mars 1886.[4][5] Det 35. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1886.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Johan Sverdrups regjering, som var blitt utnevnt året før, og det første utslag av parlamentarisme i Norge, fortsatte etter valget.
Resultat[rediger | rediger kilde]
 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Venstre | 57 683 | 63.41 | 84 | +1 | |
| Høyre | 33 284 | 36.59 | 30 | –1 | |
| Totalt | 90 967 | 100.00 | 114 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 90 967 | 98.55 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 1 341 | 1.45 | |||
| Totalt antall stemmer | 92 308 | 100.00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 122 952 | 75.08 | |||
| Kilde: Nohlen & Stöver | |||||
1Partiene Venstre og Høyre ble stiftet i 1884 og stilte til valg for første gang i 1885. Endringer i mandater i forhold til hvor mange representanter som støttet partiene før valget.
I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor er fordelingen av stemmene mellom partiene skjønnsmessig.
Valgmennenes partitilknytning[rediger | rediger kilde]
Kilde: Stortinget og statsraadet[6]
| Valgmandsting | Høire | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 13 2
|
13 2
| |
| Arendal og Grimstad | 15 3
|
15 3
| |
| Bergen | 46 6
|
46 6
| |
| Brevik | 4 
|
4
| |
| Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 139 61
|
139 61
| |
| Kristiansand | 16 4
|
16 4
| |
| Kristiansund | 16 16
|
12
|
16 4
|
| Drammen | 19 5
|
19 5
| |
| Flekkefjord | 3 3
|
3
|
3
|
| Fredrikhald | 13 4
|
13 4
| |
| Fredrikstad | 11 3
|
11 3
| |
| Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 11 3
|
2 1
|
13 2
|
| Hammerfest, Vardø og Vadsø | 5 1
|
6 4
|
11 3
|
| Holmestrand | 3
|
3
| |
| Kongsberg | 8 2
|
8 2
| |
| Kragerø | 12 2
|
12 2
| |
| Larvik og Sandefjord | 17 17
|
5 10
|
22 7
|
| Moss og Drøbak | 10 2
|
10 2
| |
| Porsgrund | 6
|
6
| |
| Sarpsborg | 3 2
|
3 2
| |
| Skien | 11
|
13 13
|
13 2
|
| Stavanger og Haugesund | 37 1
|
37 1
| |
| Tromsø og Bodø | 12 2
|
12 2
| |
| Trondhjem og Levanger | 34 13
|
4 2
|
38 15
|
| Tønsberg | 8 1
|
8 1
| |
| Østerrisør | 5
|
5
| |
| Sum byene | 347 | 149 | 496 127
|
| Andel i byene | 70,0% | 30,0% | 100% |
| Valgmandsting | Høire | Venstre | Ukjent | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 29 5
|
45 7
|
74 12
| |
| Nordre Bergenhus amt | 10 8
|
57 8
|
67
| |
| Søndre Bergenhus amt | 10 5
|
86 16
|
96 13
| |
| Bratsberg amt | 4 3
|
54 10
|
1 1
|
59 8
|
| Buskeruds amt | 15 2
|
47 9
|
62 11
| |
| Kristians amt | 5 1
|
71 6
|
76 7
| |
| Finmarkens amt | 14 5
|
10 5
|
1
|
24 1
|
| Hedemarkens amt | 11 3
|
72 14
|
83 11
| |
| Jarlsberg og Laurviks amt | 33 2
|
36 9
|
69 7
| |
| Lister og Mandals amt | 12
|
62 20
|
62 8
| |
| Nedenes amt | 9 10
|
49 23
|
1
|
58 3
|
| Nordlands amt | 4
|
68 8
|
72 8
| |
| Romsdals amt | 11 4
|
85 7
|
96 3
| |
| Smaalenenes amt | 25 11
|
38
|
63 11
| |
| Stavanger amt | 5 1
|
66 13
|
71 12
| |
| Tromsø amt | 35 5
|
35 5
| ||
| Nordre Trondhjems amt | 12 5
|
49 5
|
61 10
| |
| Søndre Trondhjems amt | 23 11
|
49 1
|
72 12
| |
| Sum amtene | 220 | 979 | 1 | 1200 149
|
| Andel i amtene | 18,3% | 81,6% | 0,1% | 100% |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ Bredo Morgenstierne (1909). Lærebog i den norske Statsforfatningsret. Steen. s. 174.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ Valgstatistik for 1882 og 1885. (Udarbeidet ved J. Utheim)
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 453.
