Stortingsvalget 1885

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stortingsvalget 1885
3. juni 1885 - 12. mars 1886
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall
Valgdeltakelse 75,08% av 122 952 stemmeberettigede
  Ole Anton Qvam Emil Stang
Partileder Ole Anton Qvam Emil Stang
Parti V H
Mandater
 84
Increase2.svg1 
 30
Decrease2.svg1 
Sittende regjering Sverdrup
Ny regjering Sverdrup

‹ 1882 Norge 1888 ›

Stortingsvalget 1885 ble avholdt i Norge i 1885 som indirekte valg til det 35., 36. og 37. ordentlige storting.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.

Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Dette var det første valget med inntekt som stemmerettskriterium. Inntektskravet var 800 kr årlig i kjøpstedene, 500 kr årlig i landdistriktene. Ved tidligere stortingsvalg var det bare eiendomsbesittere som kunne stemme.[3] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 182 408 menn var stemmerettskvalifisert, 122 952 hadde stemmerett. Av disse stemte 92 308.

Valgtingene ble holdt i perioden 3. juni 1885 til 12. november 1885. 419 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 206 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 494 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 2. juli 1885 til 2. desember 1885. Valgene i Jarlsberg og Laurvik amt og i Kristiansund ble forkastet, og nye stortingsvalg holdt der hhv. 21. februar 1886 og 12. mars 1886.[4][5] Det 35. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1886.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Johan Sverdrups regjering, som var blitt utnevnt året før, og det første utslag av parlamentarisme i Norge, fortsatte etter valget.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 18821 Mandat Endring i forhold til 18821
Høyre 36,6 -0,6 % 30 -1
Venstre 63,4 +0,6 % 84 +1
Total 100 114 0
Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)[6]

1Partiene Venstre og Høyre ble stiftet i 1884 og stilte til valg for første gang i 1885. Endringer i mandater i forhold til hvor mange representanter som støttet partiene før valget.

I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor er fordelingen av stemmene mellom partiene skjønnsmessig.

Valgmennenes partitilknytning[rediger | rediger kilde]

Kilde: Stortinget og statsraadet[7]

Valgmandsting Høire Venstre Antall valgmenn
Aalesund og Molde 13 Increase2.svg2 13 Increase2.svg2
Arendal og Grimstad 15 Increase2.svg3 15 Increase2.svg3
Bergen 46 Increase2.svg6 46 Increase2.svg6
Brevik 4 Steady2.svg 4 Steady2.svg
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger 139 Increase2.svg61 139 Increase2.svg61
Kristiansand 16 Increase2.svg4 16 Increase2.svg4
Kristiansund 16 Increase2.svg16 Decrease2.svg12 16 Increase2.svg4
Drammen 19 Increase2.svg5 19 Increase2.svg5
Flekkefjord 3 Increase2.svg3 Decrease2.svg3 3 Steady2.svg
Fredrikhald 13 Increase2.svg4 13 Increase2.svg4
Fredrikstad 11 Increase2.svg3 11 Increase2.svg3
Hamar, Lillehammer og Gjøvik 11 Increase2.svg3 2 Decrease2.svg1 13 Increase2.svg2
Hammerfest, Vardø og Vadsø 5 Decrease2.svg1 6 Increase2.svg4 11 Increase2.svg3
Holmestrand 3 Steady2.svg 3 Steady2.svg
Kongsberg 8 Increase2.svg2 8 Increase2.svg2
Kragerø 12 Increase2.svg2 12 Increase2.svg2
Larvik og Sandefjord 17 Increase2.svg17 5 Decrease2.svg10 22 Increase2.svg7
Moss og Drøbak 10 Increase2.svg2 10 Increase2.svg2
Porsgrund 6 Steady2.svg 6 Steady2.svg
Sarpsborg 3 Decrease2.svg2 3 Decrease2.svg2
Skien Decrease2.svg11 13 Increase2.svg13 13 Increase2.svg2
Stavanger og Haugesund 37 Increase2.svg1 37 Increase2.svg1
Tromsø og Bodø 12 Increase2.svg2 12 Increase2.svg2
Trondhjem og Levanger 34 Increase2.svg13 4 Increase2.svg2 38 Increase2.svg15
Tønsberg 8 Increase2.svg1 8 Increase2.svg1
Østerrisør 5 Steady2.svg 5 Steady2.svg
Sum byene 347 149 496 Increase2.svg127
Andel i byene 70,0% 30,0% 100%
Valgmandsting Høire Venstre Ukjent Antall valgmenn
Akershus amt 29 Increase2.svg5 45 Increase2.svg7 74 Increase2.svg12
Nordre Bergenhus amt 10 Decrease2.svg8 57 Increase2.svg8 67 Steady2.svg
Søndre Bergenhus amt 10 Decrease2.svg5 86 Increase2.svg16 96 Increase2.svg13
Bratsberg amt 4 Decrease2.svg3 54 Increase2.svg10 1 Increase2.svg1 59 Increase2.svg8
Buskeruds amt 15 Increase2.svg2 47 Increase2.svg9 62 Increase2.svg11
Kristians amt 5 Increase2.svg1 71 Increase2.svg6 76 Increase2.svg7
Finmarkens amt 14 Decrease2.svg5 10 Increase2.svg5 Decrease2.svg1 24 Decrease2.svg1
Hedemarkens amt 11 Decrease2.svg3 72 Increase2.svg14 83 Increase2.svg11
Jarlsberg og Laurviks amt 33 Decrease2.svg2 36 Increase2.svg9 69 Increase2.svg7
Lister og Mandals amt Decrease2.svg12 62 Increase2.svg20 62 Increase2.svg8
Nedenes amt 9 Decrease2.svg10 49 Increase2.svg23 Decrease2.svg1 58 Increase2.svg3
Nordlands amt 4 Steady2.svg 68 Increase2.svg8 72 Increase2.svg8
Romsdals amt 11 Decrease2.svg4 85 Increase2.svg7 96 Increase2.svg3
Smaalenenes amt 25 Increase2.svg11 38 Steady2.svg 63 Increase2.svg11
Stavanger amt 5 Decrease2.svg1 66 Increase2.svg13 71 Increase2.svg12
Tromsø amt 35 Increase2.svg5 35 Increase2.svg5
Nordre Trondhjems amt 12 Increase2.svg5 49 Increase2.svg5 61 Increase2.svg10
Søndre Trondhjems amt 23 Increase2.svg11 49 Increase2.svg1 72 Increase2.svg12
Sum amtene 220 979 1 1200 Increase2.svg149
Andel i amtene 18,3% 81,6% 0,1% 100%

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)