Stortingsvalget 1888

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stortingsvalget 1888
8. juli 1888 - 16. mars 1889
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall
Valgdeltakelse 70,43% av 128 368 stemmeberettigede
  Ole Anton Qvam Emil Stang Lars Oftedal
Partileder Ole Anton Qvam Emil Stang Lars Oftedal
Parti V H Moderate Venstre
Mandater
 37
Decrease2.svg47 
 49
Increase2.svg19 
 24
Increase2.svg24 
Sittende regjering Sverdrup
Ny regjering Stang I

‹ 1885 Norge 1891 ›

Stortingsvalget 1888 ble avholdt i Norge i 1888 som indirekte valg til det 38., 39. og 40. ordentlige storting.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.

Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 187 997 menn var stemmerettskvalifisert. 128 368 hadde stemmerett. Av disse stemte 90 416.

Valgtingene ble holdt i perioden 8. juli - 29. november 1888. 422 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 254 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 520 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 1. august - 5. desember 1888. Valgtinget i Trondenes, Tromsø amt, ble underkjent, med omvalg 4. mars 1889 og nytt valgmannsting 16. mars 1889.[3] Det 38. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1889.[4]

Politikk[rediger | rediger kilde]

I Haugesund ble det for første gang gjennomført valgstreik i protest mot Bondeparagrafens konsekvens.

Programmer:

  • Venstres valgprogram[5]
  • De konservative Foreningers valgprogram[6]

Valget ga stor framgang for partiet Høyre. Venstre hadde splittet seg i Moderate Venstre og Rene Venstre, og mistet mange stemmer på grunn av det tilsynelatende kaoset. Moderate Venstre hadde utspring i kretsen rundt Johan Sverdrup, mens Rene Venstre var en mer radikal fløy. Sistnevnte gikk til valg under navnet Venstre. Moderate Venstre fikk ikke nok stemmer til å beholde flertallet, men regjeringen Sverdrup valgte likevel å sitte videre. Det førte til stor misnøye mot regjeringen. I 1889 fremmet Høyre et mistillitsforslag Johan Sverdrups regjering, men før det gikk til votering søkte regjeringen avskjed. Den hadde skjønt at den ikke ville overleve en slik votering. Emil Stang d.e. dannet deretter sitt første ministerium.[7]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 1885 Mandat1 Endring i forhold til 1885
Høyre 38,1 +1,6 % 49 +19
Moderate Venstre 19,9 +19,9 % 24 +24
Venstre 42,0 -21,4 % 37 -47
Uavhengig 4
Total 100 114 0

I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor blir fordelingen av stemmene mellom partiene noe skjønsmessig.

Valgmennenes partitilknytning[rediger | rediger kilde]

Kilde: Stortinget og statsraadet[8]

Valgmandsting Høire Høire og moderate Venstre Antall valgmenn
Aalesund og Molde 11 Decrease2.svg2 2 Increase2.svg2 13 Steady2.svg
Arendal og Grimstad 15 Steady2.svg 15 Steady2.svg
Bergen 51 Increase2.svg5 51 Increase2.svg5
Brevik 4 Steady2.svg 4 Steady2.svg
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger 146 Increase2.svg7 2 Increase2.svg7 148 Increase2.svg11
Kristiansand 18 Increase2.svg18 Decrease2.svg16 18 Increase2.svg2
Kristiansund 2 Decrease2.svg14 15 Increase2.svg15 17 Increase2.svg1
Drammen 19 Steady2.svg 19 Steady2.svg
Flekkefjord 3 Steady2.svg 3 Steady2.svg
Fredrikhald 14 Increase2.svg1 14 Increase2.svg1
Fredrikstad 11 Steady2.svg 11 Steady2.svg
Hamar, Lillehammer og Gjøvik 15 Increase2.svg4 Decrease2.svg2 15 Increase2.svg2
Hammerfest, Vardø og Vadsø 7 Increase2.svg2 4 Decrease2.svg2 11 Steady2.svg
Holmestrand 3 Steady2.svg 3 Steady2.svg
Kongsberg 9 Increase2.svg1 9 Increase2.svg1
Kragerø 11 Decrease2.svg1 11 Decrease2.svg1
Larvik og Sandefjord 20 Increase2.svg3 Decrease2.svg5 20 Decrease2.svg2
Moss og Drøbak 10 Steady2.svg 10 Steady2.svg
Porsgrund 6 Steady2.svg 6 Steady2.svg
Sarpsborg 3 Steady2.svg 3 Steady2.svg
Skien 1 Increase2.svg1 14 Decrease2.svg1 15 Increase2.svg2
Stavanger og Haugesund 29 1 29
Tromsø og Bodø 4 Increase2.svg4 10 Decrease2.svg2 14 Increase2.svg2
Trondhjem og Levanger 40 Increase2.svg6 Decrease2.svg4 40 Increase2.svg2
Tønsberg 8 Steady2.svg 8 Steady2.svg
Østerrisør 4 Decrease2.svg1 4 Decrease2.svg1
Sum byene 375 29 107 511 Increase2.svg15
Andel i byene 73,4% 5,7% 20,9% 100%

1Valget i Haugesund skulle ha utpekt åtte valgmenn. Det møtte kun to velgere, så valgmannsplassene ble ubesatt.

Valgmandsting Høire Høire og moderate Moderate Venstre Antall valgmenn
Akershus amt 54 Increase2.svg25 9 Increase2.svg9 12 Decrease2.svg33 75 Increase2.svg1
Nordre Bergenhus amt 18 Increase2.svg8 38 Increase2.svg38 17 Decrease2.svg40 73 Increase2.svg6
Søndre Bergenhus amt 15 Increase2.svg5 64 Increase2.svg64 24 Decrease2.svg62 103 Increase2.svg7
Bratsberg amt 12 Increase2.svg8 8 Increase2.svg8 41 Decrease2.svg13 61 Increase2.svg2
Buskeruds amt 29 Increase2.svg14 7 Increase2.svg7 29 Decrease2.svg18 65 Increase2.svg3
Kristians amt 16 Increase2.svg11 17 Increase2.svg17 43 Decrease2.svg28 76 Steady2.svg
Finmarkens amt 17 Increase2.svg3 8 Decrease2.svg2 '25 Increase2.svg1
Hedemarkens amt 31 Increase2.svg20 52 Decrease2.svg20 83 Steady2.svg
Jarlsberg og Larviks amt 49 Increase2.svg16 29 Decrease2.svg7 78 Increase2.svg9
Lister og Mandals amt 14 Increase2.svg14 28 Increase2.svg28 22 Decrease2.svg40 64 Increase2.svg2
Nedenes amt 24 Increase2.svg15 19 Increase2.svg19 13 Decrease2.svg36 56 Decrease2.svg2
Nordlands amt Decrease2.svg4 77 Increase2.svg9 77 Increase2.svg5
Romsdals amt 13 Increase2.svg2 31 Increase2.svg31 58 Decrease2.svg27 102 Increase2.svg6
Smaalenenes amt 41 Increase2.svg16 30 Decrease2.svg8 71 Increase2.svg8
Stavanger amt 67 Increase2.svg62 7 Decrease2.svg59 74 Increase2.svg3
Tromsø amt 14 Increase2.svg14 22 Decrease2.svg13 36 Increase2.svg1
Nordre Trondhjems amt 9 Decrease2.svg3 54 Increase2.svg5 63 Increase2.svg2
Søndre Trondhjems amt 36 Increase2.svg13 11 Increase2.svg11 29 Decrease2.svg20 76 Increase2.svg4
Sum amtene 378 67 246 567 1258 Increase2.svg58
Andel i amtene 30,0% 5,3% 19,6% 55,1% 100%

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68. 
  2. ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1. 
  3. ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1888» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  4. ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 472. 
  5. ^ «Venstres Valgprogram». Besøkt 27. oktober 2017. 
  6. ^ «De konservative Foreningers valgprogram». Besøkt 27. oktober 2017. 
  7. ^ Danielsen, Rolf (1964). «Stortingets kompetanse». Det Norste Storting gjennom 150 år. Tidsrommet 1870-1908. Oslo: Gyldendal. s. 272–273. 
  8. ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 472.