Stortingsvalget 1888

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Stortingsvalget 1888 ble avholdt i Norge i 1888. Valget var et indirekte valg hvor det ble valgt valgmenn som igjen valgte de 114 representantene til Stortinget. 128 368 menn hadde stemmerett, ingen kvinner. Av disse stemte 90 416, det vil si en valgoppslutning på 70,4 %.

Valget ga stor framgang for partiet Høyre. Venstre hadde splittet seg i Moderate Venstre og Rene Venstre, og mistet mange stemmer på grunn av det tilsynelatende kaoset. Moderate Venstre hadde utspring i kretsen rundt Johan Sverdrup, mens Rene Venstre var en mer radikal fløy. Sistnevnte gikk til valg under navnet Venstre. Moderate Venstre fikk ikke nok stemmer til å beholde flertallet, men regjeringen Sverdrup valgte likevel å sitte videre. Det førte til stor misnøye mot regjeringen. I 1889 fremmet Høyre et mistillitsforslag Johan Sverdrups regjering, men før det gikk til votering søkte regjeringen avskjed. Den hadde skjønt at den ikke ville overleve en slik votering. Emil Stang d.e. dannet deretter sitt første ministerium.[1]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 1885 Mandat1 Endring i forhold til 1885
Høyre 38,1 +1,6 % 49 +19
Moderate Venstre 19,9 +19,9 % 24 +24
Venstre 42,0 -21,4 % 37 -47
Total 100 114 0

1I tillegg var det 4 representanter med ukjent eller uklar partitilhørighet.

I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor blir fordelingen av stemmene mellom partiene noe skjønsmessig.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Danielsen, Rolf (1964). «Stortingets kompetanse». Det Norste Storting gjennom 150 år. Tidsrommet 1870-1908. Oslo: Gyldendal. s. 272–273. 

Kilder[rediger | rediger kilde]


politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)