Johs. Andenæs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johs. Andenæs
Johs. Andenæs OB.Ø76-3179.jpg
Foto: Oslo Museum
Født7. september 1912
Innvik
Død3. juli 2003 (90 år)
Oslo
GravlagtUllern kirkegård
Søsken Tønnes Andenæs, Erling Rye Andenæs
Barn Ulf Andenæs, Mads Henry Andenæs
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke Dommer, professor
Parti Venstre
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse, æresdoktor ved Uppsala universitet, kommandør av St. Olavs Orden

Johannes Bratt Andenæs, kjent som Johs. Andenæs, (født 7. september 1912 i Innvik i Sogn og Fjordane, død 3. juli 2003 i Oslo) var en norsk jurist med doktorgrad. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (fra 1946 til 1982) og en av de ledende juristene i Norge.

Virke[rediger | rediger kilde]

Andenæs har blitt stående som en nestor innen norsk juss, spesielt strafferett, straffeprosess og statsrett var hans fagfelt.[1] En periode etter andre verdenskrig var han konstituert dommer i Høyesterett. Standardverket innen statsrett, Statsforfatningen i Norge, skrev han på en dorull mens han satt på Bredtveit fengsel under annen verdenskrig.[2] Et annet verk av sentral betydning er boka Alminnelig strafferett (1. utgave 1956), som stadig er pensum ved de juridiske fakultetene. Han ble i 1943 dr. juris på avhandlingen Straffbar unnlatelse.

Andenæs var en sentral person under landssvikoppgjøret etter krigen, et emne han skrev om i boka Det vanskelige oppgjøret utgitt i 1979. Inntil 1946 beholdt en norsk kvinne gift med utlending, ifølge Statsborgerloven av 1924 sitt norske statsborgerskap så lenge hun var bosatt i Norge. Men i 1946 vedtok Stortinget en provisorisk anordning som fratok norske kvinner statsborgerskapet om de hadde giftet seg med en tysker i krigsårene. I odelstingsproposisjon nr 136, foredratt av Jens Chr. Hauge, begrunnes dette med at krigsbruden hadde «opptrådt på en høyst uverdig måte» ved å gifte seg med et medlem av okkupasjonsmakten. Om dette skrev Andenæs i Verdens Gang samme år: «Man utviser ikke landssvikere, ikke tyskertøser og deres barn, bare akkurat denne kategori som har fått sitt forhold legalisert ved ekteskap, og deres barn. Hvis man sier at det å gifte seg med en tysker er et så uverdig forhold for en norsk kvinne at hun bør miste sitt norske statsborgerskap og utvises, må det være like uverdig for en norsk mann å gifte seg med en tysk kvinne.» Faktum var at 28 norske menn hadde giftet seg med tyske kvinner i krigsårene. Disse ble aldri truet med deportasjon.[3]

Andenæs' skrifter blir i dag ofte benyttet som referanse av de prosederende parter, såvel som av domstolene selv.

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 1986 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1977.[4]

I NRK-programmet Faktasjekken ble hans bok Det vanskelige oppgjøret kåret av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til den mest betydningsfulle norske sakprosabok utgitt etter 1945 i kategorien krigslitteratur[5]

Familie[rediger | rediger kilde]

Gammelt foto (1869) av Innvik prestegård der Andenæs vokste opp

Johs. Andenæs var bror av forleggeren Tønnes Andenæs og Erling Rye Andenæs (motstandsmann under krigen). De stammer fra gården Andenes i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Faren Mads Andenæs (1855-1942) var i seksten år prest i Miner County i Sør-Dakota på slutten av 1800-tallet, deretter var han sogneprest i Innvik prestegjeld. Johs. Andenæs vokste opp på prestegården i Innvik. Broren Sigurd overtok gården som faren Mads hadde kjøpt i Sør-Dakota.[6]

Johs. Andenæs giftet seg med Ida Johanne Andenæs (født Røren 19. juni 1913, død 3. mai 2008) i 1939. De fikk fire barn sammen, deriblant jusprofessor Mads Henry Andenæs og Aftenposten-journalist Ulf Andenæs.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Andenæs, J. (1987). Et liv blant paragrafer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  • Andenæs, J. (1998). Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen (3. utgave). Oslo: Tano Aschehoug
  • Andenæs, J. (2004). Innføring i rettsstudiet (6. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
  • Andenæs, J. (2004). Alminnelig strafferett (5. utgave ved Magnus Matningsdal og Georg Fr. Rieber-Mohn). Oslo: Universitetsforlaget
  • Andenæs, J. og Fliflet, A. (2006). Statsforfatningen i Norge (10. utgave). Oslo: Universitetsforlaget
  • Andenæs, J. (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene (samlet utgave ved Kjell V. Andorsen. Oslo: Universitetsforlaget
  • Andenæs, J. (2009). Norsk straffeprosess (4. utgave ved Tor-Geir Myhrer). Oslo: Universitetsforlaget

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://nbl.snl.no/Johs._Andenæs
  2. ^ universitas.no Jusnestoren fyller 90
  3. ^ NRK Brennpunkt
  4. ^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1977» (svensk). Uppsala universitet. Besøkt 27. august 2017. 
  5. ^ bok365.no Det vanskelige oppgjøret 15.07.2017
  6. ^ Ein bygut på stølen. Dag og Tid, 23. desember 2016, s. 22.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]