Portal:Kultur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger. Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene og oppnåelsene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet (på et visst trinn, og som befolkningen oppfatter som felleseie), ofte særlig om vitenskap, opplysning, kunst, litteratur eller religion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon. Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for hevdvunnen fremgangsmåte og skikk og bruk.  Les mer…
Fra toppen av St. Hanshaugen.JPG
Parker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand.  Les mer…
Håkon Andreas Christie (født 30. august 1922 i Nannestad, død 14. desember 2010 i Oslo) var en norsk arkitekt, kjent for sitt arbeid med de norske stavkirkene.

Liv og arbeid

Christie ble født på Holter prestegård i Nannestad i Akershus. Hans mor, Elisabeth Theodora Stabell (1898–1977) var redaktør av firebindsverket Prestegårdsliv (1966–69) og faren Hartvig Caspar Christie (1893–1959) var prost og stortingsmann for Høyre.  Les mer…
Jeremy Bentham, den første moderne teoretiker av utilitarismen.

Utilitarismen er en moralfilosofi som argumenterer at handlinger må bedømmes ut fra deres konsekvenser (konsekvensetikk). Dens budskap kan oppsummeres som «størst mulig lykke for flest mulig». Utilitarismen sprang ut av forsøkene på å reformere samfunnet på 1800-tallet, og den prøver å formulere etiske og sosiale problemstillinger på en måte som tilfredsstiller empiriske krav. Utilitarismen ble grunnlagt av Jeremy Bentham og videreutviklet av John Stuart Mill, men har sine forløpere i gresk hedonisme og eudaimonisme.

Benthams opprinnelige forslag gikk ut på å bedømme handlinger ut fra om de bidro til å øke eller minke den totale lykke for alle berørte personer. Målet består i å maksimere lykken eller velværet (etter at lidelsene er trukket fra), summert over alle mennesker i et samfunn.

Kritikk og motkritikk

Kritikere har påpekt en rekke vanskeligheter med utilitaristiske posisjoner:

  • Det er ikke trivielt hvilke følelser som skal betraktes som relevante for velvære.
  • Det er ikke trivielt hvordan velvære og lidelse skal veies opp mot hverandre.
  • Maksimering av lykke kan tenkes å bli oppnådd ved å bryte aksepterte moralske normer.
  • Enkeltmennsker eller bestemte samfunnsgrupper kan få det verre, når det bare fokuseres på den totale lykkemengden i samfunnet.

Ulike varianter av utilitarismen har forsøkt å imøtegå noen av disse kritikkpunktene. Her kan man nevne den såkalte negative utilitarismen og skillet mellom akt- og regelutilitarisme. Også John Rawlsrettferdighetsteori kan ses på som en videreutvikling av utilitaristiske posisjoner.

Litteratur

  • O. Schwemmer (1996). «Utilitarismus». I J. Mittelstraß. Enzyklopädie Philosophie und Wissenschaftstheorie. Band 4. Stuttgart: Metzler. s. 460–463. 
  • K.E. Tranøy (1998). «Utilitarisme». I P. Henriksen m.fl. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, bind 15 (3 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 166.   Les mer…
Wikinews-logo-no.png Wikinytt har nyheter relatert til kultur
Tunebåten, front.JPG 1991-Silje Studio 11år.jpg