Diorama
Et diorama er en detaljert og tredimensjonal fremstilling av en scene. Ordet kommer av gresk dia, som betyr «gjennom», og horama, som betyr «syn».
Et diorama gir tilskueren inntrykk av å være en del av motivet eller tablået. Det er svært detaljert, med tredimensjonale, gjennomsiktige eller lysende elementer og andre virkelighetstro, visuelle effekter. Ofte kan motivet betraktes gjennom glass i en monter. I Bishopsgate-instituttet i London er det utstilt en detaljert diorama av Petticoat Lane, slik gaten fremstod på 1800-tallet.[1] Slagmarker har også vært motiv, slik som slaget ved Agincourt.[2]
Louis Daguerre (1759-1851) som ellers er kjent for daguerrotypiet, hadde tidligere skapt dioramaet med hjelp fra Charles Marie Bouton (1781-1853). Sommeren 1822 åpnet det i Paris og ble så populært at et tilsvarende åpnet i London før det var gått ett år. Hver forestilling varte i en halvtime, der to malerier - ett landskap og ett interiør - ble fremvist med skiftende belysninger.[3] En variant var polyorama, «det endeløst skiftende landskapet»,[4] og myriorama, «det endeløse landskapet».[5]
Japanske dioramaer, tatebanko, er av papir eller papp, og satt inn i små esker.[6]
Det finnes en rekke scenografiske tablåer bygd opp av lagdelte elementer, for eksempel utstillingspresentasjoner og modelloppstillinger, figurteaterkasser og titteskap.
Det er flere kunstnere og modellmakere som har arbeidet med dioramaer, deriblant de norske illustratørene Øyvind Torseter og Lars M. Aurtande.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]Edward Lucie-Smith: Illustrert kunstordbok, NKS-Forlagets oppslagsbøker 1996
Se også
[rediger | rediger kilde]- Modellmaker
- Relieff, delvis opphøyd flateskulptur
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Dickens diorama, Museum of London
- History behind glass, kunstkritikk.com
- Diorama av slagscener
- (en) Dioramas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
