John Stuart Mill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Stuart Mill
Stuart Mill G F Watts.jpg
Født20. mai 1806[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
IslingtonRediger på Wikidata
Død8. mai 1873[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Avignon[6][7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière Saint-VéranRediger på Wikidata
Ektefelle Harriet Taylor MillRediger på Wikidata
Far James MillRediger på Wikidata
Mor Harriet Burrow
Utdannet ved University College LondonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Filosof, samfunnsøkonom, politiker, selvbiograf[8], skribent, egalitarisme, kontorist, stemmerettsforkjemperRediger på Wikidata
Embede Member of the 19th Parliament of the United Kingdom (18651868)Rediger på Wikidata
Parti Det liberale partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Medlem av Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser Æresdoktor ved Universitetet i Wien[9], Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh, medlem av American Academy of Arts and Sciences FellowRediger på Wikidata
Signatur
John Stuart Mills signatur

John Stuart Mill (født 20. mai 1806 i Pentonville, London, død 8. mai 1873 i Avignon, Frankrike) var en britisk filosof som også øvde innflytelse på økonomisk tenkning. Mill hadde sterk innflytelse på 1800-tallets sosialliberalisme og på politisk og etisk tenkning generelt. Han var sønn av filosofen James Mill.

Filosofisk var Mill en som bygget sin tenkning på empirisme, en arv blant annet fra David Hume. Han var påvirket av utilitarismen til Jeremy Bentham og av samfunnsvitenskap generelt, og økonomisk vitenskap spesielt. I religiøse spørsmål var han markert anti-autoritær. Mills verk «The Principles of Political Economy» fra 1848 ble populær lærebok, og øvde stor innflytelse på samtiden. Mill var en produktiv forfatter og ga ut en rekke bøker om ulike emner. Temaer som han behandlet omhandler friheten natur, kvinneundertrykkelse som sosialt problem og en allmenn diskusjon av samtidens politiske ideer. Han forfattet en del også med sin kone Harriet Mill (Harriet Taylor). Mill forfektet at all moral bør bygge på menneskenes behov for lykke, glede og trygghet, i motsetning til pliktetikken til for eksempel Immanuel Kant. Handlinger som fører til lykke, er moralsk riktige nettopp av den grunn at de gjør det, mens handlinger som fører til det motsatte av lykke, er moralsk sett gale; handlinger blir slik sett vurdert primært ut fra sine konsekvenser, ikke ut fra de intensjoner som ligger til grunn for dem.

Mill og liberalismen[rediger | rediger kilde]

Mill arbeidet aktivt for likestilling mellom mann og kvinne, allmenn utdannelse, allmenn stemmerett, aksept av prevensjon, bedre skilsmisselovgivning og at koloniene skulle få bestemme mer selv. På Mills tid var mye av dette radikale meninger og han ble flere ganger arrestert for å uttrykke dem. Mills liberalisme kan på mange vis anses for mer konsekvent enn for eksempel tenkningen til John Locke og Charles Montesquieu. Et eksempel er hans vurdering av den personlige eiendomsretten som han ikke understreket like sterkt som mange andre tenkere i samme liberale tradisjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 40900
  4. ^ a b Indiana Philosophy Ontology Project, InPhO ID thinker/3585, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042495
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Милль Джон Стюарт, besøkt 28. september 2015
  8. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 18711
  9. ^ geschichte.univie.ac.at

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]