Francis Hutcheson
 | Språkvask: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur, må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet, ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
| Francis Hutcheson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. aug. 1694[1][2][3][4] Drumalig | ||
| Død | 8. aug. 1746[5][6][7][8] (52 år) Dublin | ||
| Beskjeftigelse | Filosof[9][10][11][12], samfunnsøkonom, teolog, skribent[13], universitetslærer[14] |
||
| Utdannet ved | University of Glasgow (1710–1716) |
||
| Barn | Francis Hutcheson |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia, Irland |
||
| Gravlagt | St. Mary's Church, Dublin |
||
Francis Hutcheson (8. august 1694 – 8. august 1746) var en irskfødt skotsk filosof som ble en av grunnleggerne av den skotske opplysningstiden. Han tilhørte de skotske moralfilosofene, men sto nærmest den engelske jarl Shaftesbury, hvis tanker han ga en mer systematisk form.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Det er antatt at Hutcheson ble født i Drumalig på Irland i sognet Saintfield i fylket Down i det området som i dag er Nord-Irland. Han var «sønn av en presbyteriansk prest i Ulster-skotske (eller skotsk-irske) slekt som var født i Irland».[15] Hutcheson tok sin utdannelse ved Killyleagh og dro siden til Skottland for å studere ved Universitetet i Glasgow hvor han tilbrakte seks år ved å studere filosofi, klassikerne og generell litteratur, og etterpå studerte han teologi, og fikk sin akademiske grad i 1712 og deretter sin tillatelse for preke i den presbyteriansk kirke i 1716.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Grunn av mistenkeliggjøring av hans «irske» røtter og hans tilknytning til teologen John Simson (som da var under mistanke av den skotske kirkeretten), var det lite sannsynlig at en prestestilling i Skottland ville bli en suksess. Han forlot således kirken og reiste tilbake til Irland for å søke en akademisk karriere. Han ble overtalt til å åpne et privat akademi i Dublin hvor han underviste i 10 år samtidig som han henga seg til studiet av filosofi ved siden av. I Dublin utga han anonymt Inquiry concerning Moral Good and Evil i 1725 og Essay on the Nature and Conduct of the Passions and Affections and Illustrations upon the Moral Sense i 1728. I Dublin utga han også Thoughts on Laughter (1725) som var en kritikk av Thomas Hobbes, og Observasjoner Bienes Fabel, foruten de seks brevene som ble bidratt til Hibernicus' Letters, et tidsskrift som ble utgitt i Dublin (1725–1727, 2. utg. 1734). I 1779 etterfulgte Hutcheson sin gamle lærer, Gershom Carmichael, i stolen for moralsk filosofi ved Universitetet i Glasgow, og han ble den første lærer som holdt undervisningen på engelsk framfor latin. I løpet av sin tid ved universitetet underviste han også Adam Smith, økonomen og filosofen, og Hutchesons innflytelse er merkbar i Smiths forfatterskap.
Hutchesons emner var metafysikk, logikk og etikk, og hans betydning er hovedsakelig knyttet til hans tenkning om etikken og blant disse hovedsakelig til hans fire essay og brevene som han utga mens han bodde i Dublin. Hans standpunkt har et negativt og et positivt aspekt; han var i sterk opposisjon til Thomas Hobbes og Mandeville, og absolutt enig med Shaftesbury, hvis navn som han stolt koblet med sitt eget på tittelsiden av de første to essayene. Hans samlede verk ble utgitt samlet i fem bind i 1772. Hutcheson mente at det var våre følelser og vår sinn som ga oss moralsk kunnskap, ikke fornuften, og at menneskene bør strebe etter et utilitaristisk prinsipp bestående av maksimal lykke, «størst mulig lykke at flest mulig». Han ble etterfulgt av den mer kjente skotske opplysningsfilosfen David Hume.
Hutcheson døde i 1746 i Glasgow, på den samme datoen som da han ble født, 8. august.
Bibliografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Inquiry into the Original of Our Ideas of Beauty and Virtue (1725)
- Philosophiæ moralis institutio compendiaria (1742)
- System of Moral Philosophy (1755)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francis-Hutcheson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 121935833, catalogue.bnf.fr, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26257, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 004173[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3261, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hutcheson, Francis[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118775367, portal.dnb.de, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ NLP-identifikator A19584258, mak.bn.org.pl, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.bn.pt, PTBNP-ID 1677398, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.sbn.it, SBN-identifikator CFIV091639, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2003172340, besøkt 11. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rothbard, Murray (24. februar 2011): Francis Hutcheson: Teacher of Adam Smith, Mises Institute (utdrag fra An Austrian Perspective on the History of Economic Thought)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Francis Hutcheson hos The Online Library of Liberty
- Inneholder versjoner av Origin of ideas of Beauty etc., lett språklig modifisert
- «Biografi» i Nordisk familjebok (2. opplag, 1909)