Francis Hutcheson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francis Hutcheson
Francis Hutcheson b1694.jpg
Født8. august 1694
Drumalig
Død8. august 1746 (52 år)
Dublin
Gravlagt St. Mary's Church, Dublin
Barn Francis Hutcheson
Utdannet ved University of Glasgow (17101716)
Beskjeftigelse Filosof, samfunnsøkonom
Nasjonalitet Kongeriket Storbritannia, Irland

Francis Hutcheson (8. august 16948. august 1746) var en irskfødt skotsk filosof som ble en av grunnleggerne av den skotske opplysningstiden. Han tilhørte de skotske moralfilosofene, men sto nærmest den engelske jarl Shaftesbury, hvis tanker han ga en mer systematisk form.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det er antatt at Hutcheson ble født i DrumaligIrland i sognet Saintfield i fylket Down i det området som i dag er Nord-Irland. Han var «sønn av en presbyteriansk prest i Ulster-skotske (eller skotsk-irske) slekt som var født i Irland».[1] Hutcheson tok sin utdannelse ved Killyleagh og dro siden til Skottland for å studere ved Universitet i Glasgow hvor han tilbrakte seks år ved å studere filosofi, klassikerne og generell litteratur, og etterpå studerte han teologi, og fikk sin akademiske grad i 1712 og deretter sin tillatelse for preke i den presbyteriansk kirke i 1716.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Plakett som minnes Francis Hutcheson ved Guildhall, Saintfield

Grunn av mistenkeliggjøring av hans «irske» røtter og hans tilknytning til teologen John Simson (som da var under mistanke av den skotske kirkeretten), var det lite sannsynlig at en prestestilling i Skottland ville bli en suksess. Han forlot således kirken og reiste tilbake til Irland for å søke en akademisk karriere. Han ble overtalt til å åpne et privat akademi i Dublin hvor han underviste i 10 år samtidig som han henga seg til studiet av filosofi ved siden av. I Dublin utga han anonymt Inquiry concerning Moral Good and Evil i 1725 og Essay on the Nature and Conduct of the Passions and Affections and Illustrations upon the Moral Sense i 1728. I Dublin utga han også Thoughts on Laughter (1725) som var en kritikk av Thomas Hobbes, og Observasjoner Bienes Fabel, foruten de seks brevene som ble bidratt til Hibernicus' Letters, et tidsskrift som ble utgitt i Dublin (1725–1727, 2. utg. 1734). I 1779 etterfulgte Hutcheson sin gamle lærer, Gershom Carmichael, i stolen for moralsk filosofi ved Universitet i Glasgow, og han ble den første lærer som holdt undervisningen på engelsk framfor latin. I løpet av sin tid ved universitet underviste han også Adam Smith, økonomen og filosofen, og Hutchesons innflytelse er merkbar i Smiths forfatterskap.

Hutchesons emner var metafysikk, logikk og etikk, og hans betydning er hovedsakelig knyttet til hans tenkning om etikken og blant disse hovedsakelig til hans fire essay og brevene som han utga mens han bodde i Dublin. Hans standpunkt har et negativt og et positivt aspekt; han var i sterk opposisjon til Thomas Hobbes og Mandeville, og absolutt enig med Shaftesbury, hvis navn som han stolt koblet med sitt eget på tittelsiden av de første to essayene. Hans samlede verk ble utgitt samlet i fem bind i 1772. Hutcheson mente at det var våre følelser og vår sinn som ga oss moralsk kunnskap, ikke fornuften, og at menneskene bør strebe etter et utilitaristisk prinsipp bestående av maksimal lykke, «størst mulig lykke at flest mulig». Han ble etterfulgt av den mer kjente engelske opplysningsfilosfen David Hume.

Hutcheson døde i 1746 i Glasgow, pussig nok på den samme datoen som da han ble født, 8. august.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rothbard, Murray (24. februar 2011): Francis Hutcheson: Teacher of Adam Smith, Mises Institute (utdrag fra An Austrian Perspective on the History of Economic Thought)

Bibliografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Inquiry into the Original of Our Ideas of Beauty and Virtue (1725)
  • Philosophiæ moralis institutio compendiaria (1742)
  • System of Moral Philosophy (1755)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]